Noen som vil dele sin fødehistorie med meg?

[Anonym bruker]

Jeg venter selv i spenning på at noe skal skje. Er førstegangs og veeeeeeeeeeldig nervøs og glad og lykkelig og spent. Ja, alle følelser på en gang. Gleder meg sånn til å møte gutten min. Men er veldig spent på fødselen :-)

 

Takk for svar på forhånd!

 

Anonymous poster hash: 9cac4...557

[Anonym bruker]

Da får du nr 2 for den er kortest;)

Etter 3 uker med uregelmessige rier innimellom og heftige kynnere dro jeg på kontroll hos jordmor 1 dag før termin. Hun undersøkte meg og sa jeg hadde 1 cm åpning. Ble strippet og hun tøyde meg til 2 cm. Fikk også modningsakupunktur på denne timen. Lørdagen gikk med masse uregelmessige rier/ modningsrier og masse slim og blod som kom. Ble derfor ikke overrasket da jeg våknet i 0430 tiden natt til søndag med rier. Startet med 6-7 min mellom dem og de ble raskt sterkere og lengre. Ringte føden som mente jeg skulle komme.

Var på veien (5 mil til sykehuset) kl 0530. Samboer litt stresset da riene veldig raskt kom tettere med bare 2 min mellomrom knappe 10 min inn i kjøreturen. Ringte føden som sendt ambulanse mot oss. Ble seriøst redd for ambulansefødsel! Men da vi møtte ambulansen 5 min sykehuset forsto jeg at dette gikk bra .hadde da rier hver minutt. På føden ble jeg undersøkt og var bare 4 cm. Så skuffa da jeg hadde så hyppige og vonde rier. De tok vannet kl 8 og jeg fikk lystgass. Den neste 1.5 timen er litt tåkete da jeg var veldig ruset på lystgass! Uten at den hjalp på smertene. Ble så drittvondt og jeg trodde seriøst jeg skulle dø...ha ha. Hadde jo epidural med første så visste ikke at de skulle være så vondt;) Ble fratatt lystgassen og startet å presse. 5-6 min senere var gutten min der . Hadde navlestrengen rundt halsen men d gikk bra og etter en liten tur ut for oksygen fikk jeg han på brystet:)

 

 

 

Anonymous poster hash: 4d488...8f9

[mamma'n til 2 :)]

Min første fødsel:

Jeg var 1uke og 6 dager på overtid,det var onsdag 22august og klokken var rundt 12 på formiddagen. Jeg måtte på do, og så da at slimoroppen hadde gått, og det var litt blod. Ble litt småredd,var 17 år og uviten,så reiste til mamma og var hos henne hele dagen.

Hadde kynnere med ujevne mellomrom hele dagen,og ved 20-tiden på kvelden begynte det å verke i ryggen. Mamma hjalp meg opp i badekaret,og der var jeg vel en times tid. Varmtvannet og mamma som masserte ryggen min hjalp på smertene.

Litt over kl 21 reiste jeg meg for å hente mer drikke, da den første ria slo meg i bakken! Dette var jeg ikke forberedt på!

Stod på alle 4 i sofaen og vugget frem og tilbake, byttet stillinger,gikk litt rundt,fikk massasje... Holdt på sånn til jeg ikle holdt ut mer,og mamma ringte føden rundt midnatt. Jeg og barnets far reiste da inn til sykehuset, i alt for høy fart med varselblinkerne på. Han ringte og varslet politiet.

01.10 vel fremme på sykehuset klarte jeg så vidt å stotre frem navnet mitt før jeg ble lagt på en benk og ble påsatt disse beltene på magen,med beskjed om å ligge der i 20min og "bare trekk i snora om det er noe". Etter målingem, sjekket jordmor åpningen så da var 4cm. Jeg fikk ta meg en dusj og så var det inn på føderommet. Her vugget,gikk,lå og stod jeg i ymse stillinger og pustet meg igjennom hber ri. Med sprøyteskrekk og stahet nok til 10 esler,nektet jeg på smertelindring, men fikk bruke badekar. Nå nærmer klokken seg 04.30 torsdag morgen,og jeg klarer ikke holde ut. Første pressria kommer i badekaret,mem jordmor får meg opp i senga. Jeg står på knærne i senga,lent over en saccosekk og får 2 pressrier til før jeg hører verdens vakreste babygråt! Far klipper navlestrengen,jeg legger meg ned og får lillebaby på brystet. Forelskelsen kom umiddelbart og alle smerter var glemt. Måtte sy 7 sting,men kjente ikke noe til det. Vannet gikk ikke før hodet stod i åpningen. Det betyr visst lykke :-)

 

Fødsel nr 2:(10 år senere)

Jeg ble satt i gang med ballong mandag kveld. Overnattet på sykehuset, og de fjernet ballongen morran etter. I 11tiden målte de åpning til 3cm og tok vannet. Fostervannet var misfarget så baby ble nøye passet på. Riene var svake, og nærmere 13.30 satt de drypp. Der var ikke mer enn 4,5cm åpning da.

Jeg fikk akupunktur mot smertene,men følte ikke det hjalp noe. Så jeg brukte varmeflasker på mage og rygg,og testet lystgass(som heller ikke ga resultater).

15.30 kom ny jordmor som målte full åpning,og ringte på barnepleier. Jeg måtte presse,jeg klarte ikke la være,så kl 15.37 kom verdens nydeligste frøken til verden :-) Jeg nærmest rev henne ut av hendene til jordmor :-P

Trengte ikke å sy noe. Babyen ble målt pust og temp på hver 3.time pga misfarget fostervann og var en del kvalm,men alt har gått helt supert :-)

 

Føler ikke at mine fødsler har vært skremmende, men har fortsatt friskt i minne hvor engstelig jeg var første gangen.

Masse,masse lykke til :-)

[Anonym bruker]

Det hele begynte natt til søndag den 19 februar, var på overtid med 8 dager, og skulle settes igang mandag den 20, kl.09.30... Men det trengtes ikke for lille gutt hadde bestemt seg for og melde sin annkomst... Riene startet med ujevne mellomrom natt til søndag. Satt hele dagen med vonde rier, men var så lang tid i mellom at jeg bare trodde det hele var masrier fra helvette... Gjorde dermed litt husarbeid og vasket litt og styra rundt og spilte masse høymusikk for meg selv her hjemme.. Etter hvert kom mannen og lillebroren min for vi skulle skru annlegg i bilen til lillebroren min, husker jeg stod bak i bagasje rommet og krøket meg sammen når jeg fikk rier, men de var fortsatt ikke regelsmessige, så fortsatte og skru... Tiden gikk og vi ble omsider ferdige rundt kl.18.30 da var det på tide og kjøre hjem bilen til lillebroren min, mannen kjørte bilen til min bror og jeg kjørte vår. Når vi kom nede i bakken opp til mamma så satte den kraftigste rien jeg noen gang hadde kjent inn, måtte bare gi full gass for og komme meg opp å stoppe bilen umiddelbart, kom endelig opp og mannen kom bort og spurte om jeg hadde vondt, alt jeg klarte og si og gjøre var og nikke og spurte han hva det så ut som.Han lurte på om vi skulle ringe føden, men jeg sa nei. Trodde virkelig at det bare var mas.! Vi hadde lovet svigermor og komme innom en tur på veien hjem så vi stoppet der en liten tur, tror vi satt der i 3kvarter før vi dro hjem, på den tiden hadde det både tatt seg litt opp og rukket og dabbet av igjen. Kom hjem i rundt kl 10 på kvelden for vi hadde bestilt pizza og greier, men når vi kom hjem så fikk jeg til og gjøre alt annet enn og spise pizza, hadde så smerter at jeg ikke helt viste hva som skjedde. Mannen komanderte meg til og ringe føden, men sta som jeg var så sa jeg nei, for denne gangen var jeg sikker på at det bare var mas, værtfall ettersom jeg var innstillt på å bli satt igang dagen etterpå. Det gikk kanskje 6min så satte det igang igjen med enda en ny rie, og denne varte i nesten 1min, mannen sa at nå ringte jeg ellers så gjorde han det. Hadde ikke så mye valg så jeg ringte, de spurte hvor lang tid det var imellom hver rie, og jeg svarte jeg hadde en for kanskje 8min siden, og akkurat i det fikk jeg enda en ny rie, og eneste hun spurte om da, var om jeg hadde noen til og kjøre, så jeg sa at mannen kjører meg. Og da sa hun bare at jeg måtte komme inn så fort jeg fikk det til. Vi bor ett stykke unna sykehuset, en times kjøring. Og det var alt annet enn fint føre ute over fjellet. Det snedde tett i tett, og vi så ikke veien i hele tatt. Mannen kunne ikke kjøre fortere enn 20-30km/t, og i tillegg begynte jeg og spy av smertene. Tenkte heller ikke på å legge setet mitt bakover. Mannen måtte kjøre ett stykke med døra åpen for han holdt på kjøre av veien pga han ikke så hvor den gikk pga all snøen. Kom inn på sykehuset i rundt midnatt og hadde 7cm åpning og fikk vite jeg var i full fødsel. (jøsses tenkte jeg ikke rart jeg har så vondt :-P) Lå til klokken var litt over 1 så fikk jeg epidural men da avtok riene litt så ble satt på riefremkallende drypp. Det var de værste riene jeg noen gang hadde kjent, og lovte meg selv at jeg aldri mere skulle føde :-Pde sjekket meg for mere åpning i rundt 3tiden, og da hadde jeg 9.5cm åpning og fikk beskjed om å begynne og presse, men var kjempe sliten pga dårlig søvn natta før. Så gjorde mitt aller beste men han sto bare og stanget, klarte ikke få full åpning uansett hvor mye jeg presset. Så kl.5 ca ble jeg sendt på haste ks. Lille gullet kom til verden 05.39 Og jeg var verdens stolteste mamma. Han var helt perfekt, 4480gr, 53cm, og hodeomkretsen var 38cm.Grunnen til at han sto og stanget var for han lå speilvent vei og var for stor. Fikk vite av jordmor etterpå at jeg hadde ikke kommet til og fått han ut uansett om jeg hadde klart og få full åpning for han var for stor. 

Anonymous poster hash: ebf13...fae