Min angst: jeg er så redd for å dø

[Anonym bruker]

Jeg har vondt i brystet, på hjertesiden. Er visst bare nerver i klem, men jeg er så redd for at det er hjertet. Det stikker og samtidig får jeg hjertebank. Gud vet hvor mange netter jeg har ligger våken fordi jeg er redd for å ikke våkne igjen. Jeg er virkelig livredd for å dø. Jeg sluttet å røyke og la om kosthold og jeg begynte å trene mer (4 dager i uka nå). I tillegg går jeg tur hver kveld når barna et i seng hvis eldstemann er hjemme.

 

Far er ikke tilstede i livet til de 3 yngste, far til eldste er der. Jeg er så redd for hva som skal sje med de minste om jeg dør. Har gått i terapi, og fått bekreftet at jeg er frisk og hjertet er helt fint. Men det er 6 mnd siden.

 

Så spørsmålet: tror dere leger vil henvise til ekg fordi jeg har angst, eller må det være bedre grunn til ekg?

 

Anonymous poster hash: b422c...832

[Anonym bruker]

Legen kan enkelt henvise til ekg

 

Anonymous poster hash: 7ae0e...bc3

[Anonym bruker]

Men det høres jo ut som om angsten er kommet tilbake. Jeg har også angst, og går da jevnlig til psykolog. Min redsel er lik din. Trikset er jo egentlig å slutte og lytte! Prøv så godt det er å la vær å lytt til det tullette hjertet som hamrer og slår i hytt og gevær! Plutselig så hører man det ikke, og det er deilig. Det er ikke skummelt, å ikke høre hjertet heeeele tiden, det er normalt Men! Kjenn etter når den fæle natten er over, hvordan føles kroppen? Den kjennes jo som regel ikke "syk" ut lenger. Og er du hjertesyk, så kan du umulig klare å trene 4 ganger i uken! Stå på! Kjenner meg alt for godt igjen!

 

Anonymous poster hash: f196a...e81

[frklena]

Det høres ut som om du lider litt av hypokondri Huff! Det er fælt. Jeg har selv hatt det. Jeg kunne sitte i sofaen og riste av redsel fordi jeg var sikker på at jeg kom til å dø. Jeg kjente hjertebank, stikking, fikk ikke puste, nummenhet og alt annet som forbindes med angst og i mitt hode hjerteinfarkt, eller hjerneblødning, eller blødning pga kreft eller noe sånt. Det er HELT jævelig og faktisk tro at du skal dø! 

 

Jeg ville gått til legen, fortalt ham hvordan du føler deg og fått noe håndfast. Noe du kan tenke på for å roe angsten. Jeg sa om igjen og om igjen det legen hadde fortalt meg, mens jeg fokuserte på å puste rolig inn med nesa og ut med munnen. Og det funket. For en stund. Men jeg er kvitt hypokondriet i dag (eller det kommer i perioder men) 

 

På hypokondriet hjalp ikke egentlig psykologtimer for meg, men å bevise for meg selv at jeg ikke kom til å dø… Ved hjelp av noe håndfast og å puste igjennom angsten og rett og slett se at jeg våknet opp dagen etter. Men jeg lover deg, det tar tid og er helt jævelig. Hjelper hvis du har en mann som kan hjelpe deg da. Holde deg i hendene og minne deg på å puste riktig og fortelle deg om igjen og om igjen og om igjen helt til du klarer å roe deg nok til å sove. 

 

Lykke til <3 

[frklena]

Det høres ut som om du lider litt av hypokondri Huff! Det er fælt. Jeg har selv hatt det. Jeg kunne sitte i sofaen og riste av redsel fordi jeg var sikker på at jeg kom til å dø. Jeg kjente hjertebank, stikking, fikk ikke puste, nummenhet og alt annet som forbindes med angst og i mitt hode hjerteinfarkt, eller hjerneblødning, eller blødning pga kreft eller noe sånt. Det er HELT jævelig og faktisk tro at du skal dø! 

 

Jeg ville gått til legen, fortalt ham hvordan du føler deg og fått noe håndfast. Noe du kan tenke på for å roe angsten. Jeg sa om igjen og om igjen det legen hadde fortalt meg, mens jeg fokuserte på å puste rolig inn med nesa og ut med munnen. Og det funket. For en stund. Men jeg er kvitt hypokondriet i dag (eller det kommer i perioder men) 

 

På hypokondriet hjalp ikke egentlig psykologtimer for meg, men å bevise for meg selv at jeg ikke kom til å dø… Ved hjelp av noe håndfast og å puste igjennom angsten og rett og slett se at jeg våknet opp dagen etter. Men jeg lover deg, det tar tid og er helt jævelig. Hjelper hvis du har en mann som kan hjelpe deg da. Holde deg i hendene og minne deg på å puste riktig og fortelle deg om igjen og om igjen og om igjen helt til du klarer å roe deg nok til å sove. 

 

Lykke til <3 

Ps: Også gåååår jeg jo på cipralex da (angstdempende) så jeg vet ikke om det har noe virkning på hypokondriet.. 

[Anonym bruker]

Sjekk ut psykomotorisk fysioterapi - det er en fin måte å bli bedre kjent med kroppen sin på. Ting blir ufarliggjort, man kjenner igjen hva som er hva.

 

Du kan selv ringe og sette deg på venteliste, men trenger henvisning fra lege til du begynner.

 

Ellers kan du prøve å tøye brystmusklene dine - er de stramme så kan de gi mye smerte.

Ikke utenkelig at du har fått en del stramme muskler siden du har begynt å trene så mye

 

Du har jo gjort en kjempejobb som har lagt om kosthold, sluttet å røyke og begynt å trene - da gjør du alt du kan for å holde deg frisk Bra jobba!

Anonymous poster hash: 10c08...947

[Anonym bruker]

En kombinasjon av cipralex og psykomotorisk fysioterapi hjalp meg. Nå er jeg velfungerende i full stilling i en jobb med mye selvstendig ansvar, er gravid på nytt og har kjøpt leilighet på nytt sted. Jeg hadde ikke klart alt det for tre år siden, med lammende dødsangst, symptomer på alt skummelt og helsehysteri.

 

Legen min fikk meg forresten testet i alle Bauer og kanter for å berolige meg. Ultralyd av hjertet, 24-timers ekg, mr av hodet, blodprøver et.c. Tror dette også hjalp meg i veldig stor grad til å virkelig forstå at det hele satt i angsten min. Selvom det er umulig å tro på når det står på og alle symptomene er så himla fysiske.

 

God bedring! Håper du får hjelp til å mestre dette.

 

Anonymous poster hash: afcd3...b35

[Anonym bruker]

Tror det er ganske vanlig å bli reddere for å dø når man har fått barn. Jeg er en av de som er blitt så redd for å dø at det er blitt et problem. Hadde ved nyttårstider en stressende periode med mye aleneansvar for to små barn i tillegg til mange selskaper, noe jeg ikke er særlig glad i. Fikk et par anfall med uregelmessig puls som varte i et døgn hver. Skikkelig ubehagelig! Var både på legekontor og legevakt og tok ekg som viste ufarlige ekstraslag.

 

Alikevel blir jeg i ettertid redd hver gang jeg merker at hjertet begynner å hoppe. Tør ikke gå tur med babyen av frykt for å få et anfall igjen! Får ekstraslag hver gang jeg gjør noe fysisk. Sitter derfor på sofaen time etter time... Lurer på å dra til legen å bli henvist til en ordentlig utredning... Det er jo sannsynligvis bare stress, men like greit å få sjekket det ordentlig?

 

Anonymous poster hash: 65e6a...bef

[Anonym bruker]

Jeg har vært alvorlig døds syk og fikk i den forbindelse ekstrem dødsangst, noe som visst er vanlig ved alvorlig sykdom.

Jeg overlevde, men dødsangsten slapp ikke dermed taket likevel..

Jeg har også barn, hvor far ikke er innvolvert, han taklet ikke en dødssyk samboer, så han pakket sakene sine og stakk. Det jeg gjorde, det var å skrive et barnetestamente,der jeg testamenterte barna til to familiemedlemmer som har lovet å ta seg av barna hvis jeg skulle falle fra. Et sånt testamente er noe hvem som helst kan skrive enten man er syk eller ikke, så hvis det kan hjelpe deg, slik det hjalp meg, så hadde jeg skrevet et sånt.

Det eneste er at det er dyrt , særlig hvis man tar det gjennom en advokat og hvis det skal tinglyses.  Har hørt at andre som har gjordt det , har tatt det på politistasjonen og at det ikke har kostet noenting..

Ellers ville jeg fortsatt å gå til psykolog og også bedd om å bli henvist til EKG, hvis det kan berolige  deg for en tid framover Legen kan lett henvise deg, du kan forlange det

 

Anonymous poster hash: 7d97b...095

[Anonym bruker]

Jeg sier til mine barn når de sier de er redde før å dø... og redde når andre dør: Hvor var dere før dere ble født?  

 

 

Anonymous poster hash: d261a...e86

[Anonym bruker]

 

Jeg har vært alvorlig døds syk og fikk i den forbindelse ekstrem dødsangst, noe som visst er vanlig ved alvorlig sykdom.

Jeg overlevde, men dødsangsten slapp ikke dermed taket likevel..

Jeg har også barn, hvor far ikke er innvolvert, han taklet ikke en dødssyk samboer, så han pakket sakene sine og stakk. Det jeg gjorde, det var å skrive et barnetestamente,der jeg testamenterte barna til to familiemedlemmer som har lovet å ta seg av barna hvis jeg skulle falle fra. Et sånt testamente er noe hvem som helst kan skrive enten man er syk eller ikke, så hvis det kan hjelpe deg, slik det hjalp meg, så hadde jeg skrevet et sånt.

Det eneste er at det er dyrt , særlig hvis man tar det gjennom en advokat og hvis det skal tinglyses. Har hørt at andre som har gjordt det , har tatt det på politistasjonen og at det ikke har kostet noenting..

Ellers ville jeg fortsatt å gå til psykolog og også bedd om å bli henvist til EKG, hvis det kan berolige deg for en tid framover Legen kan lett henvise deg, du kan forlange det

 

 

Anonymous poster hash: 7d97b...095

Gjelder dette også dersom man har delt foreldreansvar?

 

Anonymous poster hash: b422c...832

[frklena]

En kombinasjon av cipralex og psykomotorisk fysioterapi hjalp meg. Nå er jeg velfungerende i full stilling i en jobb med mye selvstendig ansvar, er gravid på nytt og har kjøpt leilighet på nytt sted. Jeg hadde ikke klart alt det for tre år siden, med lammende dødsangst, symptomer på alt skummelt og helsehysteri.

 

Legen min fikk meg forresten testet i alle Bauer og kanter for å berolige meg. Ultralyd av hjertet, 24-timers ekg, mr av hodet, blodprøver et.c. Tror dette også hjalp meg i veldig stor grad til å virkelig forstå at det hele satt i angsten min. Selvom det er umulig å tro på når det står på og alle symptomene er så himla fysiske.

 

God bedring! Håper du får hjelp til å mestre dette.

 

Anonymous poster hash: afcd3...b35

Wow *forbilde*! Du er utrolig sterk. Så fantastisk å høre at du har klart å bekjempe angsten!! 

[Anonym bruker]

 

Jeg sier til mine barn når de sier de er redde før å dø... og redde når andre dør: Hvor var dere før dere ble født?

 

 

 

Anonymous poster hash: d261a...e86

Grunnen til at jeg er redd for å dø, er at barna mine mister sin mor og etter det fordi jeg er så himla glad i livet! tenk å ikke kunne være med barna sine, familien sin. Ikke kunne gå en tur ute i naturen, ikke kunne lese en bok osv osv.

 

Anonymous poster hash: 65e6a...bef

[Anonym bruker]

Ekg kan mange fastleger ta også.. men spørs om det finnes utstyr. Har du en grei lege som forstår angsten din, henviser han deg... et tips til deg er avslapningsteknikker/meditasjon. Søk opp på nett... du kan også ta yoga timer som kan virke avslappende. Hva med å snakke med en venninnde om dette? Av og til kan det hjelpe og bare få d er t snakket om.... alle kan dø. Jeg, du... alle... vi har ikke kontroll på det. Det du kam kontrollere er hva du gjør her og nå. Fokuser på å leve i nuet. Det er alt vi har:) kan dette være en reaksjon på mye stress i hverdagen? Depresjon?

 

Anonymous poster hash: 3228a...c0c

[Anonym bruker]

 

Jeg har vært alvorlig døds syk og fikk i den forbindelse ekstrem dødsangst, noe som visst er vanlig ved alvorlig sykdom.

Jeg overlevde, men dødsangsten slapp ikke dermed taket likevel..

Jeg har også barn, hvor far ikke er innvolvert, han taklet ikke en dødssyk samboer, så han pakket sakene sine og stakk. Det jeg gjorde, det var å skrive et barnetestamente,der jeg testamenterte barna til to familiemedlemmer som har lovet å ta seg av barna hvis jeg skulle falle fra. Et sånt testamente er noe hvem som helst kan skrive enten man er syk eller ikke, så hvis det kan hjelpe deg, slik det hjalp meg, så hadde jeg skrevet et sånt.

Det eneste er at det er dyrt , særlig hvis man tar det gjennom en advokat og hvis det skal tinglyses. Har hørt at andre som har gjordt det , har tatt det på politistasjonen og at det ikke har kostet noenting..

Ellers ville jeg fortsatt å gå til psykolog og også bedd om å bli henvist til EKG, hvis det kan berolige deg for en tid framover Legen kan lett henvise deg, du kan forlange det

 

 

Anonymous poster hash: 7d97b...095

Gjelder dette også dersom man har delt foreldreansvar?

 

Anonymous poster hash: b422c...832

 

Det er jeg litt usikker på, da min eks har fraskrevet seg alt ansvar og jeg har det alene. Men hvis far ikke er en del av barnas liv nå, så vil jeg tro at du kan skrive et  testamente og at retten vil ta hensyn til dette hvis det skulle gå så galt at mor skulle falle fra .

 

Anonymous poster hash: 7d97b...095

[Anonym bruker]

Okei. Lol. Jeg trodde jeg var ferdig med dette greiene her jeg, men tydeligvis ikke. Akkurat nå sitter jeg å er overbevist om at jeg har blærekreft. Jeg tror virkelig på det. Jeg bare venter på at jeg skal dø liksom. Fuck. Og jeg har ikke vært hos legen enda en gang. Internett er et helvete når det kommer til sykdommer. Jeg googlet "slapp urinstråle" og det første jeg fikk opp var prostata kreft (noe som heldigvis er uaktuelt for meg) men så bare addet jeg kvinne bak og da kom blærekreft opp. Åh, jeg har alle symptomene. ALLE! Jeg kommer til å dø. Jeg tuller ikke! fuckfuckfuckfuck. 

 

Så  nå sitter jeg her da. Med pusten i laaangt fra der den skal være, livredd og nesten på gråten. Vel vitende om at det sikkert går mer enn en uke før jeg får legetime. Kanskje det allerede har spredd seg til andre organer by than? Oh lord. Og jeg som er så redd for sykehus. Jeg vil jo egentlig heller bare dø enn å havne på et sykehus og ta masse undersøkelser. Jeg har lovet meg selv for lenge siden at hvis jeg får kreft, så skal jeg heller bare avslutte livet. Jeg takler det virkelig ikke. Fuckfuckfuck. *desperat* *livredd* *panisk* Hadde jeg bare ikke skrevet under på en kontrakt om at jeg ikke skal ta piller...... fuckfuckfuck.. 

Anonymous poster hash: 023f1...6fa

[Anonym bruker]

Heldigvis så er jeg ikke sånn som tror det er noe galt med meg. Jeg er bare redd for selve døden. Og for hva som skjer med barna etter det.

 

Har ei venninne som var som deg. Hun fikk plass på hypokonderklinkkken. Det høres skikkelig teit ut pga navnet, men var til stor nytte for henne:)

 

Anonymous poster hash: b422c...832