kalde føtter

[Anonym bruker]

Alt er nå klart for at jeg og kjæresten skal flytte sammen. Har vært sammen

i fire år, begge har barn fra før. Men jeg er blitt så nervøs for at

dette ikke går bra. Hovedgrunnen er at han i perioder er deprimert.

Da kan han være irritabel og så sliten så sliten hele tida. Han har

ingen grunn til å være spesielt sliten i mine øyne, har av forskjellige grunner

bla. mislykkede studier bare gått hjemme i snart to år. Jeg er

selv i full jobb. Han kan også være verdens snilleste og godeste, derfor

er jeg sånn i tvil.. noen råd, tips, trøstende ord?

 

Anonymous poster hash: 9a183...fab

[sug lut]

Hadde jeg aldri gjort.

[LillaGorilla♥♥]

Jeg ville ikke dratt barna mine inn i noe sånt, for å være helt ærlig. 

[Anonym bruker]

Run Forrest, run!!!

 

Anonymous poster hash: fe11c...7fa

[Anonym bruker]

Huff ja..men nå har jeg forberedt barna i evigheter på flyttingen.

De liker han veldig godt og er positive. De har ennå ikke sett den

andre siden av han. Føler veien tilbake er lang og tung, men kan

vel hende det er redsel for å være alene igjen som er verst..har

bodd alene i 6 år. Men jeg er jo gla i han også da..HI

 

Anonymous poster hash: 9a183...fab

[sug lut]

Du kan lett avlyse i forkant, mye verre etterpå. Du VELGER ikke at ungene dine skal bo med en som sliter med psyken, og som ikke engang er deres far.

[Anonym bruker]

Man skal vell ikke ha kalde føtter?

 

Det er vell et dårlig tegn??

 

 

 

Anonymous poster hash: 8261e...d59

[Anonym bruker]

Du kan lett avlyse i forkant, mye verre etterpå. Du VELGER ikke at ungene dine skal bo med en som sliter med psyken, og som ikke engang er deres far.

Kunne ikke sagt det bedre selv!

 

Anonymous poster hash: 96680...9f1

[Anonym bruker]

Man skal vell ikke ha kalde føtter?

 

Det er vell et dårlig tegn??

 

 

 

Anonymous poster hash: 8261e...d59

Jeg har alltid kalde føtter. Ikke sov sammen med meg, jeg kommer til å lure isføttene mine bort på dine varmere tær! 

 

Hi: Jeg er litt enig med de som skriver at du kan avlyse før flyttingen skjer, og at det er verre etterpå. Hvorfor får ikke fyren behandling? Eller kanskje han gjør det, men det ikke hjelper? Da ville jeg aldri flyttet sammen med ham. 

 

Er du villig til å bo med en uten arbeid? Hvor lenge skal han være uten arbeid, tror du? 

Om han ikke går til behandling/er medisinert (helst både og, kanskje), ville jeg satt dette som kriterie FØR jeg flyttet sammen med ham, i hvert fall. Så tatt en prøveordning, på la oss si tre måneder. Funker det, så funker det jo! Funker det ikke, så gjør det ikke det. Er barna store nok til å forstå en slik prøveordning, vil det bli lettere for dem også om det ikke skulle gå.

 

Anonymous poster hash: b2200...b9c

[Fru vims]

Du kan lett avlyse i forkant, mye verre etterpå. Du VELGER ikke at ungene dine skal bo med en som sliter med psyken, og som ikke engang er deres far.

Enig. Mye verre å måtte flytte ut senere. 

[Anonym bruker]

hadde ventet med å flytte sammen til han har orden på økonomi/skole/jobbsituasjonen sin, og fått hjelp for psyken.

 

har selv slitt med alvorlig depresjon, men er helt bra igjen nå. Men kan lett se det var tungt for de rundt meg, haddr aldri dratt barn inn i det.

Er glad jeg tok ansvar og søkte hjelp fort.

 

Barna dine er viktigst, tenk på de først.

 

Anonymous poster hash: ba762...51e