Anonym bruker Skrevet 30. januar 2014 #1 Skrevet 30. januar 2014 Jeg kan gå i fra å ha det veldig bra til og sitte å grine på et knips og føle at alt er tomt og svart. Anonymous poster hash: 21e5f...99a
Heihånåerdetjuligjen Skrevet 30. januar 2014 #2 Skrevet 30. januar 2014 Hormonell? Fødselsdepresjon? Er du gravid eller har du nettopp født?
Anonym bruker Skrevet 30. januar 2014 #3 Skrevet 30. januar 2014 Hormonell? Fødselsdepresjon? Er du gravid eller har du nettopp født? jeg har vert sånn siden jeg fikk barn. Nå 6 år senere er det enda oftere og vondere.. akkuratt som om tiden stopper helt opp og jeg er lei meg. Alene. Og føler ikke glede over noe i livet.. selv om jeg vet jeg har noe og mye å glede meg over så.. blir libet helt tomt Anonymous poster hash: 21e5f...99a
Anonym bruker Skrevet 30. januar 2014 #4 Skrevet 30. januar 2014 Jeg klarer ikke å late som om alt er greit lengere og fatte at i morgen er en ny dag.. føler at jeg ikke tillhører noe sted og at jeg ikke kan knytte meg til noen.. Anonymous poster hash: 21e5f...99a
Heihånåerdetjuligjen Skrevet 30. januar 2014 #5 Skrevet 30. januar 2014 Hormonell? Fødselsdepresjon? Er du gravid eller har du nettopp født? jeg har vert sånn siden jeg fikk barn. Nå 6 år senere er det enda oftere og vondere.. akkuratt som om tiden stopper helt opp og jeg er lei meg. Alene. Og føler ikke glede over noe i livet.. selv om jeg vet jeg har noe og mye å glede meg over så.. blir libet helt tomt Anonymous poster hash: 21e5f...99a Det kan godt være at dette har startet som en fødselsdepresjon, som bare har vedvart. Jeg fikk også en nedtur etter jeg fikk første barnet. Ingenting var som forventet, og jeg ventet liksom på at "noe" skulle bli bedre.....Visste ikke hva, men at noe skulle endres. Hos meg tror jeg jeg det skyldtes at jeg var så sliten så lenge. Kan det være slik hos deg også? Gjør du noe som er lystbetont kun for DEG, uten barn og mann? Det hjalp veldig for meg. Krev litt tid for deg selv! Har du noen som kan stille opp for deg med tanke på barnevakt o.l? Ellers kunne det vært lurt å lufte dette for legen din. Du skal ikke gå så lenge som 6 år og ha det vondt med deg selv.....
Anonym bruker Skrevet 30. januar 2014 #6 Skrevet 30. januar 2014 Tilknytningsskader? De kan arte seg sånn. Var hovedomsorgspersonen i familien mye borte da du var helt liten? Anonymous poster hash: 1b539...0fb
Anonym bruker Skrevet 30. januar 2014 #7 Skrevet 30. januar 2014 Tilknytningsskader? De kan arte seg sånn. Var hovedomsorgspersonen i familien mye borte da du var helt liten? Anonymous poster hash: 1b539...0fb jeg var alltid hjemme alene. Selv julaften en gang. (7 år) og bare krangling, kjefting og jeg fikk aldri lov til og være meg selv.. men har jo fri rett nå som jeg er "voksen".. henger så etter alle andre på det sosiale.. utenom plikter og barnet har jeg ikke noen eller neo å gå til. Får jeg noen. Blir jrg bare redd og vil ikke mer.. dette går over. Det vet jeg. Men jeg blir så lei meg, sliten av det og klarer ikke engasjere meg i noe. Gjøre det som må gjøres.. vil bare legge meg å sove bort en måned.. Anonymous poster hash: 21e5f...99a
Anonym bruker Skrevet 30. januar 2014 #8 Skrevet 30. januar 2014 Tilknytningsskader? De kan arte seg sånn. Var hovedomsorgspersonen i familien mye borte da du var helt liten? Anonymous poster hash: 1b539...0fb jeg var alltid hjemme alene. Selv julaften en gang. (7 år) og bare krangling, kjefting og jeg fikk aldri lov til og være meg selv.. men har jo fri rett nå som jeg er "voksen".. henger så etter alle andre på det sosiale.. utenom plikter og barnet har jeg ikke noen eller neo å gå til. Får jeg noen. Blir jrg bare redd og vil ikke mer.. dette går over. Det vet jeg. Men jeg blir så lei meg, sliten av det og klarer ikke engasjere meg i noe. Gjøre det som må gjøres.. vil bare legge meg å sove bort en måned.. Anonymous poster hash: 21e5f...99a Uff, du har jo masse bagasje du trenger hjelp til å bearbeide! Har du noen gang gått i terapi? Anonymous poster hash: 1b539...0fb
Anonym bruker Skrevet 30. januar 2014 #9 Skrevet 30. januar 2014 Nei det har jeg ikke.. men jeg har fått bort alle i livet som sårer meg mer enn gjør meg godt.. og jeg takler d jeg må gjøre om dagen. Bare ikke alltid følelsmessig. Håper jeg får gjort alt annet jeg må gjøre. Valg er vanskelig og ta for jeg vet ikke hva jeg vil. Jeg vil ikke noe lenger. Får så sperre for alt. Anonymous poster hash: 21e5f...99a
Anonym bruker Skrevet 30. januar 2014 #10 Skrevet 30. januar 2014 Dette bør du ikke gå å slite med alene. Ta en tur til fastlegen din, og forklar hvordan du føler deg. Du har fått sår på sjelen etter mange vonde opplevelser.Du trenger å få ut alt det vonde inni deg, for så å begynne å bearbeide det. Føler med deg. Klem Anonymous poster hash: b92a0...9c1
Anonym bruker Skrevet 30. januar 2014 #11 Skrevet 30. januar 2014 Starter dette noen dager eller før menstruasjon? Anonymous poster hash: dde74...9ae
Anonym bruker Skrevet 30. januar 2014 #12 Skrevet 30. januar 2014 Klem til deg. Anonymous poster hash: cc1a6...52a
Anonym bruker Skrevet 30. januar 2014 #13 Skrevet 30. januar 2014 Starter dette noen dager eller før menstruasjon? Anonymous poster hash: dde74...9ae Dett skjer en gang i uka det siste halvåret. Jeg har ikk mens pga p-sprøyta Anonymous poster hash: 21e5f...99a
Anonym bruker Skrevet 30. januar 2014 #14 Skrevet 30. januar 2014 Klem til deg. Anonymous poster hash: cc1a6...52a takk det varmer nå. Anonymous poster hash: 21e5f...99a
Anonym bruker Skrevet 2. februar 2014 #15 Skrevet 2. februar 2014 Hvordan går det med deg? Har du vært hos lege og oppsøkt hjelp? Tenker det vil væe godt for deg å få hjelp til å komme ut av den negative sirkelen du er i. Anonymous poster hash: 50edf...f3f
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå