Sensitivt barn? Hva tenker du om dette?

[Sommerfeeling]

-Fikk forstoppelse etter dødsfall i familien

-Generelt redd for nye og ukjente situasjoner

-Sluttet å spise etter at storebror hadde problemer med å spise etter å ha fått streng i munnen. Broren har også fått påvist  matallergi og har begynt et liv på diett.

 

Hun er en aktiv frøken, høyt og lavt, liker fysiske utfordringer, trives ute i frilek, men hun er så følsom. 

Det siste er at hun nå har sluttet å spise.

 

Jeg håper det er noen av dere her inne som har vært borti noe lignende, og ikke minst, at dere kan fortelle meg om erfaringene med spisevergring.

Jeg er redd for datteren min.4

 

Hun er nå 5 år gammel.

 

Har også lagt det ut på Skravlesiden.

Endret 30. januar 2014 av tirilfrua

[Anonym bruker]

Jeg synes din datter høres helt normal ut !! Leter du etter en diagnose finner du tegn på det hos hvem som helst.

 

Anonymous poster hash: 86a25...e57

[Anonym bruker]

Noen barn er mer følsomme, og registrerer ofte andres følelse som sine egne (jfr din datter sluter å spise fordi broren fikk streng). Min var litt slik også. Redd for mye forskjellig som vaskemaskinen når den sentrifugerte, redd for å sove alene, usikker på nye steder og situasjoner, veldig sliten etter mye inntrykk, særlig lys og lyd. Han var hypersosial, og veldig redd for å såre andre så klarte sjelden si nei, og hade problemer med personlige grenser.

 

Vi kontaktet Bup (eller hva de nå heter), for å forhøre oss om hvordan håndtere ulike situasjoner og fikk til svar at gutten (som da var 4) kunne få timer med psykolog om vi ville, men at vi burde se an situasjonen fordi barn i den alderen er veldig følsomme. De mente det kanskje ville gå seg til etterhvert. Det gjorde det Vi snakket mye med han om disse tingene, og så sjermet vi han for sterke inntrykk (vi gikk ikke på kino o.l) en periode.

 

Jeg ville faktisk kontaktet Bup for råd. Det er veldig greit å få en fagperson til å forklare og vurdere situasjonen til barnet sitt Lykke til!

Anonymous poster hash: 857fa...b2e

[Anonym bruker]

Jeg synes også dette høres ut som helt normale variasjoner, barn har forskjellig personlighet akkurat som oss voksne og din datter er kanskje litt engstelig og "sart" av seg men det er hun overhodet ikke alene om.

 

Har selv fire barn og det er veldig stor forskjell på personligheten deres, det ene barnet mitt er også ganske sensitiv, hun er veldig var for mye og høy lyd, misliker sterkt høy musikk o.l. Holder seg for ørene så fort noe er litt støyete. Hun blir også fort sliten om det er mange inntrykk og mye som skjer, hun trenger mer ro, mer søvn og mer tid for seg selv enn søsknene sine. Jeg velger å se på dette som helt normale variasjoner innenfor personligheter og tar bare hensyn til hennes behov også.

 

Mange barn bruker mat som "maktmiddel", det er noe de oppdager veldig fort at vi voksne reagerer på. Samme om de spiser for fort, for grisete, for lite, for sakte eller hva det måtte være, dette er noe de får oppmerksomhet på.

Prøv å puste med magen og beholde roen, ikke lag stress rundt mat. Server variert mat til faste måltider (ikke fall for fristelsen med å la henne småspise ting mellom måltidene fordi hun spiser så lite, da blir hun aldri skikkelig sulten) og la henne velge selv hva og hvor mye hun vil spise. For de aller fleste barn går dette seg veldig greit til.

 

Blir det et skikkelig problem med maten, så hun går ned i vekt, ikke får i seg næringen hun trenger for å opprettholde aktivitetsnivået sitt e.l. så må du selvfølgelig søke hjelp, i første omgang på helsestasjonen.

Anonymous poster hash: e0923...ffe

[Sommerfeeling]

Hei og takk for svar.  

Jeg leter ikke etter noen diagnose, men jeg er livredd fordi jenten har sluttet å spise. Også har vi, jeg og mannen, begynt å tenke tilbake på det som har hendt opp igjennom årene. 

Jeg venter på telefon fra psykologen på helsestasjonen, men jeg er redd vi må vente for lenge og at vi må dra rett til sykehuset.

[Anonym bruker]

Mitt ene barn er (hyper)sensitivt, og da snakker jeg at det er diagnostisert, ikke bare noe vi tenker og synser om. Jeg har også et barn som er følsomt og mer slik som du beskriver. Forsiktig, empatisk og lar seg påvirke av stress osv. Dette er helt innenfor normalen. For mitt følsomme barn slår det ikke ut på mat, men på manglende blærekontroll. Jo mer stress, jo mer uhell. Likevel, dette er regnet som normalt, om enn litt ut på sidelinjen av normalen.

 

Det barnet som er sensitivt er unormalt sensitivt, og det viser seg også på andre måter. Han (12 år) er f.eks. tøff og utadvendt og ikke redd for å møte nye situasjoner, så det har ikke noe med engstelighet eller forsiktighet å gjøre for vår gutt sin del, selv om noen har dette også. Det vi merker mest til i hverdagen er hvordan han påvirkes av omgivelser og stress. F.eks. tåler han veldig dårlig kino pga høy lyd, han kan nesten ikke se filmer med 11 års aldersgrense (i hvert fall ikke uten å bli grundig forberedt) fordi det blir for voldsomme inntrykk på ham og ødelegger nattesøvnen, han må stadig "på do" på skolen om det er støy i klasserommet, om han blir stresset reagerer han voldsomt på dette. Dette gjelder positivt stress også, f.eks. fikk han totalt sammenbrudd og krampegråt på kvelden på julaften fordi han hadde gledet seg sånn. Jeg kunne gitt tusenvis av andre eksempler også, som at vi aldri kunne støvsuge når han var hjemme da han var baby og smårolling, at han aldri var med på fellessang med hele barnehagegruppen fordi han fikk panikk osv. Denne hypersensitiviteten er en del av en sammensatt diagnose sønnen vår har, men han framstår likevel som tilnærmet normal for alle han møter. Det er mest hjemme, og til dels på skolen, vi ser dette.

Anonymous poster hash: 49d8a...843