Noen som kan hjelpe? Ang 2åring og mareritt...

[Anonym bruker]

Sønnen min på 2år sliter med mareritt, det har gått så langt at han er redd for å legge seg i senga.
Jeg prøver og spørre hva han drømmer om, men han klarer ikke prate så godt så jeg får ikke vite det.
Noen som har noen tips til hva jeg kan gjøre?

Nå i kveld måtte jeg bare ta han opp pga han var skrekkslagen i blikket
 

Anonymous poster hash: 01a63...2fa

[Anonym bruker]

Jeg leste ikke artikkelen, men i går eller dagen før så jeg en artikkel om nattskrekk - som visstnok er noe annet enn bare mareritt. Kanskje du kan søke opp det og se om du kjenner igjen noe?

 

Jeg hadde det på samme måte da jeg var lita. Helt til vi flyttet da jeg var 10 år. Dvs - jeg var alltid redd hjemme, ikke andre steder på samme måte. Viste seg i ettertid at en dame hadde dødd i huset og det gikk rykter om at det ikke skjedde naturlig.

Jeg sa hele barndommen at det var noen inne på soverommet, og det skremte vettet av meg.

Jeg visste det ikke da, men har evne til å "se" mer enn mange andre.

 

Jeg har også hørt om flere som har fått barn som har begynt å sove helt rolig og fredelig etter at det er foretatt en "husrens", og da gjerne spesielt tilknyttet rommet til barnet.

Anonymous poster hash: 7d07d...f4f

[Anonym bruker]

 

Jeg leste ikke artikkelen, men i går eller dagen før så jeg en artikkel om nattskrekk - som visstnok er noe annet enn bare mareritt. Kanskje du kan søke opp det og se om du kjenner igjen noe?

 

Jeg hadde det på samme måte da jeg var lita. Helt til vi flyttet da jeg var 10 år. Dvs - jeg var alltid redd hjemme, ikke andre steder på samme måte. Viste seg i ettertid at en dame hadde dødd i huset og det gikk rykter om at det ikke skjedde naturlig.

Jeg sa hele barndommen at det var noen inne på soverommet, og det skremte vettet av meg.

Jeg visste det ikke da, men har evne til å "se" mer enn mange andre.

 

Jeg har også hørt om flere som har fått barn som har begynt å sove helt rolig og fredelig etter at det er foretatt en "husrens", og da gjerne spesielt tilknyttet rommet til barnet.

 

Anonymous poster hash: 7d07d...f4f

 

Ja nattskrekk vet jeg at han lider av...

Men da får jeg ikke kontakt med han og han husker ingenting av det etterpå virker det som...

 

Men dette er anderledes, han våkner av drømmen og skriker og er tydelig redd.

skulle legge seg tidligere i kveld og han er virkelig redd for å legge seg i senga si

Så nå i natt har han fått ligge i senga mi, men det er jo ikke en ideel løsning i over lengre tid.

Altså nå sier jeg ikke at han aldri får ligge i senga mi, men vil ikke at han venner seg på å ligge atmed meg hver kveld.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 01a63...2fa

[Anonym bruker]

Ja nattskrekk vet jeg at han lider av...

Men da får jeg ikke kontakt med han og han husker ingenting av det etterpå virker det som...

 

Men dette er anderledes, han våkner av drømmen og skriker og er tydelig redd.

skulle legge seg tidligere i kveld og han er virkelig redd for å legge seg i senga si

Så nå i natt har han fått ligge i senga mi, men det er jo ikke en ideel løsning i over lengre tid.

Altså nå sier jeg ikke at han aldri får ligge i senga mi, men vil ikke at han venner seg på å ligge atmed meg hver kveld.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 01a63...2fa

 

 

 

Uff, stakkars liten! :/

 

Jeg forstår hva du mener - det er ikke noen løsning å ha ham i sengen din bestandig.

 

Jeg husker min mor tok meg på alvor lenge, åpnet alle skapdører så jeg fikk sett at det ikke var noe der, kikket under sengene osv. Viste meg at det virkelig, virkelig ikke var noe å være redd for. Men det hjalp ikke. Jeg husker at jeg kunne se i skapet hun hadde åpnet og jeg så at det tilsynelatende var tomt, men likevel kunne jeg føle det som var der. Men som barn var jo det håpløst å forklare - jeg forstod det jo ikke selv. Etter hvert tror jeg hun ble oppgitt, og jeg måtte "lære" meg å ta meg sammen (da hadde hun nok holdt på i flere år, vil jeg tippe, så var ikke slik at hun ga opp fort). Men jeg var redd i det huset hver eneste kveld og natt frem til vi flyttet da jeg var 10 år. Fra vi flyttet var jeg aldri redd mer.

 

Men selv om du hadde holdt ut å ha ham i sengen din hver natt i årevis så er det uansett ikke noen løsning på det han opplever!

 

Jeg ville forsøkt med en husrens - selv om det virker veeeldig alternativt

 

Ellers er det en del barn som reagerer veldig positivt på akupunktur også. Noen akupunktører har også laserapparater, og da slipper de å stikke med nåler. Men det er utrolig hva de små godtar hvis man er tålmodig med dem og forklarer - det er i hvert fall min erfaring

 

Anonymous poster hash: 7d07d...f4f

[Lykke~liten]

Off så vanskelig. Hva drømmer han om? Hvis de samme drømmene gjentar seg, kan du prøve å snakke om det han drømmer om. Avdramatiser det og fortell heller en hyggelig historie med det han drømmer om involvert. Vet også det er mulig å få personer til å "bestemme" drømmene sine i større grad. Altså når de vonde drømmene kommer går det an å tvinge seg til å endten få det vonde i drømmen til å gå vekk, eller å få seg selv til å tenke at det ikke er farlig. Dette er jo ikke gjort på et blunk men. Hva finnes det av profesjonell hjelp? Gå via fastlegen... og spør hva du kan gjøre... trygg sønnen din det du kan. La han få ha lys på. Si du alltid er rett i nærheten. Si at du også har skumle drømmer, men at det alltid går bra. Forklar at drømmer ikke skjer i det virkelige liv. Kanskje han føler drøm og virkelighet går litt i ett.. ? Kan drømmetyding være noe? Hva betyr drømmene hans? Lykke til ♡

[Anonym bruker]

Jeg har aldri vært så redd i hele mitt som da jeg var barn. Jeg hadde ille mareritt ofte, og det var samme drøm som gikk igjen. Men det gikk over i voksen alder, og antar at det bare var en måte å forstå skumle ting i hverdagen? Det foreldrene mine gjorde som barn var at jeg hadde fri tilgang til voksensenga. Slik du gjør nå. De innga trygghet og ro, så uansett om drømmene var ille, så vokste jeg det av meg som jeg håper sønnen din og vil gjøre.

 

Derfor tror jeg veldig på samsoving. At det er biologi og instinkt fra lenge siden av, den tryggheten det er for et lite barn å ha en voksen i nærheten.

 

Så uansett om du ikke vil at det skal være sånn permanent og at det er en langsiktig løsning, så hvis gutten din er så utrygg, så ville jeg heller i en periode latt ungen sove med deg. Forutsatt at du/dere får sove da. Hvis det bare blir tull og stress av det, så ville jeg prøvd mer å ta han over i egen seng.

 

Din er jo så liten som to år, så er jo som du sier vanskelig å snakke om drømmene. Vet at egen erfaring at det å sovne igjen rett etter et virkelig mareritt kan være veldig vanskelig, så ikke vær redd for å la ungen være våken litt etterpå hvis du ser at han vil nekte å sovne igjen med en gang. Å fortelle han et fint eventyr om noe han liker mens han ligger i senga si/di.

Jeg husker selv at hvis jeg tvang meg selv til å sovne igjen uten å ha "snudd" steminingen, så fikk jeg gjerne et til mareritt igjen. Jeg måtte ha glemt det litt før jeg sovnet for å unngå at det kom tilbake. Virkeligheten og drømmene fløt litt over i hverandre som noen her over sier, så for meg var drømmene veldig virkelige. Og utrulig skumle. Men hvis noen snudde det før jeg sovnet igjen, snakket om noe hyggelig, fortalte meg et eventyr, ga meg trygghet, ble det for meg iallfall snudd. Da sov jeg tungt og godt etterpå uten mareritt. Håper det fungerer for gutten din og?

 

Kan det være noe skummelt han har opplevd som han bearbeider i drømme?

Har han det fint i barnehagen/hjemme eller er det noe som kan forandres til det bedre?

Er det noen av dere voksne som ikke har det bra/er ulykkelig, noe han plukker opp og blir lei seg for?  

Er det noe skummelt på soverommet som du kan ta bort? Et bilde/en bamse, noe han er redd for der? Noe som når det er mørkt ser skummelt ut og skremmer han. Små barn har jo stor fantasi.

 

Jeg tror faktisk (høres rart ut) at barna kan høre foreldrene er litt viktig. At det gir trygghet å høre de le, snakke ilag, høre litt musikk i et annet rom. At litt bråk (lykkelig bråk) gjør at en unge sover bedre og tryggere. At det ikke er helt stille. Men det kommer jo igjen ann på gutten din, hvis han ikke får sove når det er litt lyd, så fungerer jo ikke det.

 

Det er ikke noe fysisk feil når han sover (vondt?) som en kan endre på? At han har vondt i magen eller noe sånt?

 

Du har sikkert allerede tenkt på alt mulig sånt, men ramser bare opp ting jeg kommer på nå jeg. Håper det snur og barnet ditt igjen sover uten å vegre seg for å legge seg.

Anonymous poster hash: 45085...467

[Anonym bruker]

Sier som hun over jeg, det er ikke en god følelse å være redd. Mulig utviklingssprang som fører til mareritt?, uansett så kan det være umulig å roe ned barna, og jeg mener da at det er bare å la barnet sove i senga, man må ikke være så redde for at det ikke er en god permanent løsning-'det begrenser seg hvor lenge barnet vil ha behovet. Og etterhvert når språket er på plass vil jo alt bli mye bedre! Alternativt så kan du jo legge deg på en madrass hos han, eller ha en madrass på rommet deres, og fortelle han at der kan han komme å legge seg hvis han er redd. Vi sliter med det samme, har opplevd at barna blir raskere trygge når de blir imøtekommet og frykten tatt på alvor.

 

Anonymous poster hash: eb3f0...843

[Anonym bruker]

 

Ja nattskrekk vet jeg at han lider av...

Men da får jeg ikke kontakt med han og han husker ingenting av det etterpå virker det som...

 

Men dette er anderledes, han våkner av drømmen og skriker og er tydelig redd.

skulle legge seg tidligere i kveld og han er virkelig redd for å legge seg i senga si

Så nå i natt har han fått ligge i senga mi, men det er jo ikke en ideel løsning i over lengre tid.

Altså nå sier jeg ikke at han aldri får ligge i senga mi, men vil ikke at han venner seg på å ligge atmed meg hver kveld.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 01a63...2fa

 

 

 

Uff, stakkars liten! :/

 

Jeg forstår hva du mener - det er ikke noen løsning å ha ham i sengen din bestandig.

 

Jeg husker min mor tok meg på alvor lenge, åpnet alle skapdører så jeg fikk sett at det ikke var noe der, kikket under sengene osv. Viste meg at det virkelig, virkelig ikke var noe å være redd for. Men det hjalp ikke. Jeg husker at jeg kunne se i skapet hun hadde åpnet og jeg så at det tilsynelatende var tomt, men likevel kunne jeg føle det som var der. Men som barn var jo det håpløst å forklare - jeg forstod det jo ikke selv. Etter hvert tror jeg hun ble oppgitt, og jeg måtte "lære" meg å ta meg sammen (da hadde hun nok holdt på i flere år, vil jeg tippe, så var ikke slik at hun ga opp fort). Men jeg var redd i det huset hver eneste kveld og natt frem til vi flyttet da jeg var 10 år. Fra vi flyttet var jeg aldri redd mer.

 

Men selv om du hadde holdt ut å ha ham i sengen din hver natt i årevis så er det uansett ikke noen løsning på det han opplever!

 

Jeg ville forsøkt med en husrens - selv om det virker veeeldig alternativt

 

Ellers er det en del barn som reagerer veldig positivt på akupunktur også. Noen akupunktører har også laserapparater, og da slipper de å stikke med nåler. Men det er utrolig hva de små godtar hvis man er tålmodig med dem og forklarer - det er i hvert fall min erfaring

 

Anonymous poster hash: 7d07d...f4f

 

Vi hadde husrens for noen mnd siden :/

Men lurer på om vi muligens må ha det en gang til.

Akkupunktur tror jeg er utelukket fra lille sin side da han har utviklet enorm legeskrekk med tiden ettersom han har vært så mye syk og på sykehus

 

Anonymous poster hash: 01a63...2fa

[Anonym bruker]

Off så vanskelig. Hva drømmer han om? Hvis de samme drømmene gjentar seg, kan du prøve å snakke om det han drømmer om. Avdramatiser det og fortell heller en hyggelig historie med det han drømmer om involvert. Vet også det er mulig å få personer til å "bestemme" drømmene sine i større grad. Altså når de vonde drømmene kommer går det an å tvinge seg til å endten få det vonde i drømmen til å gå vekk, eller å få seg selv til å tenke at det ikke er farlig. Dette er jo ikke gjort på et blunk men. Hva finnes det av profesjonell hjelp? Gå via fastlegen... og spør hva du kan gjøre... trygg sønnen din det du kan. La han få ha lys på. Si du alltid er rett i nærheten. Si at du også har skumle drømmer, men at det alltid går bra. Forklar at drømmer ikke skjer i det virkelige liv. Kanskje han føler drøm og virkelighet går litt i ett.. ? Kan drømmetyding være noe? Hva betyr drømmene hans? Lykke til ♡

Han blir 2år i neste mnd så han prater ikke nok med ord til og klare og fortelle hva han drømmer om

Jeg går inn til han med engang han gråter for han pleier ikke gråte om natta egentlig, og da koser jeg med han og sier at jeg er her, men at han må forsøke og sove litt for mamma passer på å det er ikke noe farlig.

Er det for ille pleier jeg ta han opp og ha han på fanget mitt i god stolen på stua, (slukker lysa og tv da og sitter med han på fanget).

 

 

Anonymous poster hash: 01a63...2fa

[Anonym bruker]

 

Jeg har aldri vært så redd i hele mitt som da jeg var barn. Jeg hadde ille mareritt ofte, og det var samme drøm som gikk igjen. Men det gikk over i voksen alder, og antar at det bare var en måte å forstå skumle ting i hverdagen? Det foreldrene mine gjorde som barn var at jeg hadde fri tilgang til voksensenga. Slik du gjør nå. De innga trygghet og ro, så uansett om drømmene var ille, så vokste jeg det av meg som jeg håper sønnen din og vil gjøre.

 

Derfor tror jeg veldig på samsoving. At det er biologi og instinkt fra lenge siden av, den tryggheten det er for et lite barn å ha en voksen i nærheten.

 

Så uansett om du ikke vil at det skal være sånn permanent og at det er en langsiktig løsning, så hvis gutten din er så utrygg, så ville jeg heller i en periode latt ungen sove med deg. Forutsatt at du/dere får sove da. Hvis det bare blir tull og stress av det, så ville jeg prøvd mer å ta han over i egen seng.

 

Din er jo så liten som to år, så er jo som du sier vanskelig å snakke om drømmene. Vet at egen erfaring at det å sovne igjen rett etter et virkelig mareritt kan være veldig vanskelig, så ikke vær redd for å la ungen være våken litt etterpå hvis du ser at han vil nekte å sovne igjen med en gang. Å fortelle han et fint eventyr om noe han liker mens han ligger i senga si/di.

Jeg husker selv at hvis jeg tvang meg selv til å sovne igjen uten å ha "snudd" steminingen, så fikk jeg gjerne et til mareritt igjen. Jeg måtte ha glemt det litt før jeg sovnet for å unngå at det kom tilbake. Virkeligheten og drømmene fløt litt over i hverandre som noen her over sier, så for meg var drømmene veldig virkelige. Og utrulig skumle. Men hvis noen snudde det før jeg sovnet igjen, snakket om noe hyggelig, fortalte meg et eventyr, ga meg trygghet, ble det for meg iallfall snudd. Da sov jeg tungt og godt etterpå uten mareritt. Håper det fungerer for gutten din og?

 

Kan det være noe skummelt han har opplevd som han bearbeider i drømme?

Har han det fint i barnehagen/hjemme eller er det noe som kan forandres til det bedre?

Er det noen av dere voksne som ikke har det bra/er ulykkelig, noe han plukker opp og blir lei seg for?  

Er det noe skummelt på soverommet som du kan ta bort? Et bilde/en bamse, noe han er redd for der? Noe som når det er mørkt ser skummelt ut og skremmer han. Små barn har jo stor fantasi.

 

Jeg tror faktisk (høres rart ut) at barna kan høre foreldrene er litt viktig. At det gir trygghet å høre de le, snakke ilag, høre litt musikk i et annet rom. At litt bråk (lykkelig bråk) gjør at en unge sover bedre og tryggere. At det ikke er helt stille. Men det kommer jo igjen ann på gutten din, hvis han ikke får sove når det er litt lyd, så fungerer jo ikke det.

 

Det er ikke noe fysisk feil når han sover (vondt?) som en kan endre på? At han har vondt i magen eller noe sånt?

 

Du har sikkert allerede tenkt på alt mulig sånt, men ramser bare opp ting jeg kommer på nå jeg. Håper det snur og barnet ditt igjen sover uten å vegre seg for å legge seg.

 

Anonymous poster hash: 45085...467

 

Vi samsov til han var litt over året, men så begynte han og ligge så urolig om natta så det ble ikke noe søvn på oss

Han får komme opp på fanget hvor jeg snakker med han og synger litt for han

Om det er for ille tar jeg han opp på stua hvor han får sitte på fanget, vi koser og ler litt.

Så går vi tilbake til senga mi.

Han har sovet sammen med meg i natt nå og da sov han endelig bra

 

Det går bra for ei natt eller to, men der igjen så føler jeg at jeg må ha litt søvn pga jeg sover utrolig fårlig med han oppi senga

Er bare 150 seng som vi deler på 3stk

 

Det er veldig lytt her i leiligheten så lyder er han godt vandt til

Og det er som du sier han sover bedre om han hører oss, eller at tv''en er på.

Har en babycall som spiller natta musikk som vi pleier og ha på etter vi går ut fra rommet og det går fint

 

Noe fysisk vondt tror jeg ikke det er, han er i fin form når han kommer til seg selv så

 

Tusen takk for fint svar

 

 

Anonymous poster hash: 01a63...2fa

[Anonym bruker]

 

 

Jeg har aldri vært så redd i hele mitt som da jeg var barn. Jeg hadde ille mareritt ofte, og det var samme drøm som gikk igjen. Men det gikk over i voksen alder, og antar at det bare var en måte å forstå skumle ting i hverdagen? Det foreldrene mine gjorde som barn var at jeg hadde fri tilgang til voksensenga. Slik du gjør nå. De innga trygghet og ro, så uansett om drømmene var ille, så vokste jeg det av meg som jeg håper sønnen din og vil gjøre.

 

Derfor tror jeg veldig på samsoving. At det er biologi og instinkt fra lenge siden av, den tryggheten det er for et lite barn å ha en voksen i nærheten.

 

Så uansett om du ikke vil at det skal være sånn permanent og at det er en langsiktig løsning, så hvis gutten din er så utrygg, så ville jeg heller i en periode latt ungen sove med deg. Forutsatt at du/dere får sove da. Hvis det bare blir tull og stress av det, så ville jeg prøvd mer å ta han over i egen seng.

 

Din er jo så liten som to år, så er jo som du sier vanskelig å snakke om drømmene. Vet at egen erfaring at det å sovne igjen rett etter et virkelig mareritt kan være veldig vanskelig, så ikke vær redd for å la ungen være våken litt etterpå hvis du ser at han vil nekte å sovne igjen med en gang. Å fortelle han et fint eventyr om noe han liker mens han ligger i senga si/di.

Jeg husker selv at hvis jeg tvang meg selv til å sovne igjen uten å ha "snudd" steminingen, så fikk jeg gjerne et til mareritt igjen. Jeg måtte ha glemt det litt før jeg sovnet for å unngå at det kom tilbake. Virkeligheten og drømmene fløt litt over i hverandre som noen her over sier, så for meg var drømmene veldig virkelige. Og utrulig skumle. Men hvis noen snudde det før jeg sovnet igjen, snakket om noe hyggelig, fortalte meg et eventyr, ga meg trygghet, ble det for meg iallfall snudd. Da sov jeg tungt og godt etterpå uten mareritt. Håper det fungerer for gutten din og?

 

Kan det være noe skummelt han har opplevd som han bearbeider i drømme?

Har han det fint i barnehagen/hjemme eller er det noe som kan forandres til det bedre?

Er det noen av dere voksne som ikke har det bra/er ulykkelig, noe han plukker opp og blir lei seg for?  

Er det noe skummelt på soverommet som du kan ta bort? Et bilde/en bamse, noe han er redd for der? Noe som når det er mørkt ser skummelt ut og skremmer han. Små barn har jo stor fantasi.

 

Jeg tror faktisk (høres rart ut) at barna kan høre foreldrene er litt viktig. At det gir trygghet å høre de le, snakke ilag, høre litt musikk i et annet rom. At litt bråk (lykkelig bråk) gjør at en unge sover bedre og tryggere. At det ikke er helt stille. Men det kommer jo igjen ann på gutten din, hvis han ikke får sove når det er litt lyd, så fungerer jo ikke det.

 

Det er ikke noe fysisk feil når han sover (vondt?) som en kan endre på? At han har vondt i magen eller noe sånt?

 

Du har sikkert allerede tenkt på alt mulig sånt, men ramser bare opp ting jeg kommer på nå jeg. Håper det snur og barnet ditt igjen sover uten å vegre seg for å legge seg.

 

Anonymous poster hash: 45085...467

 

Vi samsov til han var litt over året, men så begynte han og ligge så urolig om natta så det ble ikke noe søvn på oss

Han får komme opp på fanget hvor jeg snakker med han og synger litt for han

Om det er for ille tar jeg han opp på stua hvor han får sitte på fanget, vi koser og ler litt.

Så går vi tilbake til senga mi.

Han har sovet sammen med meg i natt nå og da sov han endelig bra

 

Det går bra for ei natt eller to, men der igjen så føler jeg at jeg må ha litt søvn pga jeg sover utrolig fårlig med han oppi senga

Er bare 150 seng som vi deler på 3stk

 

Det er veldig lytt her i leiligheten så lyder er han godt vandt til

Og det er som du sier han sover bedre om han hører oss, eller at tv''en er på.

Har en babycall som spiller natta musikk som vi pleier og ha på etter vi går ut fra rommet og det går fint

 

Noe fysisk vondt tror jeg ikke det er, han er i fin form når han kommer til seg selv så

 

Tusen takk for fint svar

 

 

Anonymous poster hash: 01a63...2fa

 

Må bare innrømme at hos oss har til tider mannen i huset blitt kastet ut av storsenga til fordel for barnet vårt, så sånn har vi løst problemet med trang seng. Men er jo ikke optimalt da, foreldrene mine hadde en enorm seng da vi var liten, og vi skal kjøpe det samme her slik at det er komfortabelt de gangene vi alle trenger å sove ilag.

 

Du skrev at han har vært mye syk og vært på sykehus til en annen her. Da kan det jo være at marerittene kommer fra det. Hvis det var skummelt/smertefullt. Lille vennen. Håper han er frisk nå.

 

Anonymous poster hash: 45085...467

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg har aldri vært så redd i hele mitt som da jeg var barn. Jeg hadde ille mareritt ofte, og det var samme drøm som gikk igjen. Men det gikk over i voksen alder, og antar at det bare var en måte å forstå skumle ting i hverdagen? Det foreldrene mine gjorde som barn var at jeg hadde fri tilgang til voksensenga. Slik du gjør nå. De innga trygghet og ro, så uansett om drømmene var ille, så vokste jeg det av meg som jeg håper sønnen din og vil gjøre.

 

Derfor tror jeg veldig på samsoving. At det er biologi og instinkt fra lenge siden av, den tryggheten det er for et lite barn å ha en voksen i nærheten.

 

Så uansett om du ikke vil at det skal være sånn permanent og at det er en langsiktig løsning, så hvis gutten din er så utrygg, så ville jeg heller i en periode latt ungen sove med deg. Forutsatt at du/dere får sove da. Hvis det bare blir tull og stress av det, så ville jeg prøvd mer å ta han over i egen seng.

 

Din er jo så liten som to år, så er jo som du sier vanskelig å snakke om drømmene. Vet at egen erfaring at det å sovne igjen rett etter et virkelig mareritt kan være veldig vanskelig, så ikke vær redd for å la ungen være våken litt etterpå hvis du ser at han vil nekte å sovne igjen med en gang. Å fortelle han et fint eventyr om noe han liker mens han ligger i senga si/di.

Jeg husker selv at hvis jeg tvang meg selv til å sovne igjen uten å ha "snudd" steminingen, så fikk jeg gjerne et til mareritt igjen. Jeg måtte ha glemt det litt før jeg sovnet for å unngå at det kom tilbake. Virkeligheten og drømmene fløt litt over i hverandre som noen her over sier, så for meg var drømmene veldig virkelige. Og utrulig skumle. Men hvis noen snudde det før jeg sovnet igjen, snakket om noe hyggelig, fortalte meg et eventyr, ga meg trygghet, ble det for meg iallfall snudd. Da sov jeg tungt og godt etterpå uten mareritt. Håper det fungerer for gutten din og?

 

Kan det være noe skummelt han har opplevd som han bearbeider i drømme?

Har han det fint i barnehagen/hjemme eller er det noe som kan forandres til det bedre?

Er det noen av dere voksne som ikke har det bra/er ulykkelig, noe han plukker opp og blir lei seg for?  

Er det noe skummelt på soverommet som du kan ta bort? Et bilde/en bamse, noe han er redd for der? Noe som når det er mørkt ser skummelt ut og skremmer han. Små barn har jo stor fantasi.

 

Jeg tror faktisk (høres rart ut) at barna kan høre foreldrene er litt viktig. At det gir trygghet å høre de le, snakke ilag, høre litt musikk i et annet rom. At litt bråk (lykkelig bråk) gjør at en unge sover bedre og tryggere. At det ikke er helt stille. Men det kommer jo igjen ann på gutten din, hvis han ikke får sove når det er litt lyd, så fungerer jo ikke det.

 

Det er ikke noe fysisk feil når han sover (vondt?) som en kan endre på? At han har vondt i magen eller noe sånt?

 

Du har sikkert allerede tenkt på alt mulig sånt, men ramser bare opp ting jeg kommer på nå jeg. Håper det snur og barnet ditt igjen sover uten å vegre seg for å legge seg.

 

Anonymous poster hash: 45085...467

 

Vi samsov til han var litt over året, men så begynte han og ligge så urolig om natta så det ble ikke noe søvn på oss

Han får komme opp på fanget hvor jeg snakker med han og synger litt for han

Om det er for ille tar jeg han opp på stua hvor han får sitte på fanget, vi koser og ler litt.

Så går vi tilbake til senga mi.

Han har sovet sammen med meg i natt nå og da sov han endelig bra

 

Det går bra for ei natt eller to, men der igjen så føler jeg at jeg må ha litt søvn pga jeg sover utrolig fårlig med han oppi senga

Er bare 150 seng som vi deler på 3stk

 

Det er veldig lytt her i leiligheten så lyder er han godt vandt til

Og det er som du sier han sover bedre om han hører oss, eller at tv''en er på.

Har en babycall som spiller natta musikk som vi pleier og ha på etter vi går ut fra rommet og det går fint

 

Noe fysisk vondt tror jeg ikke det er, han er i fin form når han kommer til seg selv så

 

Tusen takk for fint svar

 

 

Anonymous poster hash: 01a63...2fa

 

Må bare innrømme at hos oss har til tider mannen i huset blitt kastet ut av storsenga til fordel for barnet vårt, så sånn har vi løst problemet med trang seng. Men er jo ikke optimalt da, foreldrene mine hadde en enorm seng da vi var liten, og vi skal kjøpe det samme her slik at det er komfortabelt de gangene vi alle trenger å sove ilag.

 

Du skrev at han har vært mye syk og vært på sykehus til en annen her. Da kan det jo være at marerittene kommer fra det. Hvis det var skummelt/smertefullt. Lille vennen. Håper han er frisk nå.

 

Anonymous poster hash: 45085...467

 

Ja han er heldigvis frisk nå

Han har strevd med tarminvaginasjon så han har vært på operasjonsbordet 3 ganger for og få kontrastveske opp i endetarmen sin :'(

vi har måtte stå å tviholde han nede på bordet mens legene gjorde sitt.

Både jeg og mannen måtte holde og en sykepleier.

Den siste gangen fikk han beroligende så da var det ikke så traumatisk (men blir jo traumatisert likevel).

Godt mulig at det er det han sliter med mareritt fra ja, for vi var nettopp innlagt til observasjon pga vi frykta tilbakefall på invaginasjon igjen

Men var heldigvis ikke det.

Var på ultralyd denne gangen også, men da fikk han beroligende pga angst for leger og undersøkelser

 

Men ja var nok både skummelt og smertefullt ja

 

Sånn stor seng har jeg også lyst til og investere i

En sånn 200x220cm

Men har ennå ikke funnet ut hvor jeg får kjøpt det

 

Anonymous poster hash: 01a63...2fa

[Anonym bruker]

Jeg har 12 års erfaring med barn som har mareritt (og mye natteskrekk og søvngjengeri), og vi har landet på to ting som fungerer greit for oss.

 

1. Å snakke seg igjennom alt barnet har gjort på i løpet av dagen like før leggetid har ofte dempet antall mareritt her. Da hjelper du barnet til å prosessere dagen slik at dette ikke skjer i samme grad om natten. Mareritt er jo ofte at hjernen skal sortere ut det som har skjedd i løpet av dagen.

 

2. Vi har to barn som er hyppig plaget med mareritt, og to som aldri har mareritt nesten. Så vi har rett og slett lagt to madrasser på gulvet på rommet vårt. Dersom de har mareritt, så kan de sove på disse madrassene. Spesielt 12-åringen vår kommer gjerne inn og bare dumper ned på en madrass ut på natten en gang, ofte uten at vi våkner i det hele tatt. Han sier at det føles trygt og godt og da får han sove. Vi snakker selvsagt ikke om dette ute, han synes nok også det er litt pinlig. 4-åringen havner like ofte oppe i sengen vår som nede på madrassen, men det viktigste er jo at det skapes trygghet.

Anonymous poster hash: a0115...742

[Anonym bruker]

 

Jeg har 12 års erfaring med barn som har mareritt (og mye natteskrekk og søvngjengeri), og vi har landet på to ting som fungerer greit for oss.

 

1. Å snakke seg igjennom alt barnet har gjort på i løpet av dagen like før leggetid har ofte dempet antall mareritt her. Da hjelper du barnet til å prosessere dagen slik at dette ikke skjer i samme grad om natten. Mareritt er jo ofte at hjernen skal sortere ut det som har skjedd i løpet av dagen.

 

2. Vi har to barn som er hyppig plaget med mareritt, og to som aldri har mareritt nesten. Så vi har rett og slett lagt to madrasser på gulvet på rommet vårt. Dersom de har mareritt, så kan de sove på disse madrassene. Spesielt 12-åringen vår kommer gjerne inn og bare dumper ned på en madrass ut på natten en gang, ofte uten at vi våkner i det hele tatt. Han sier at det føles trygt og godt og da får han sove. Vi snakker selvsagt ikke om dette ute, han synes nok også det er litt pinlig. 4-åringen havner like ofte oppe i sengen vår som nede på madrassen, men det viktigste er jo at det skapes trygghet.

 

Anonymous poster hash: a0115...742

 

Skal prøve det og snakke oss gjennom dagen nå når jeg legger han etterpå

også hvis det ikke funker så kommer han nok oppi senga mi i natt også

Men det har egentlig ingenting og si så lenge han føler seg trygg og elsket <3

 

Anonymous poster hash: 01a63...2fa