savner min kjære svigermor så utrolig mye..

[Anonym bruker]

Min kjære svigermor valgte å ende livet sitt nå i høst etter lang tid med psykisk sykdom. Jeg har kjent henne i 13 år og vi hadde et utrolig godt forhold. Hun var min mor nr. 2. Det kom som et sjokk da vi fikk vite det og det har enda ikke helt gått opp for meg, forventer å møte henne når vi drar på besøk til svigerfar,sitter ofte med klump i halsen når vi er der.

 

Før jul var det ille,på vei til jobb begynte jeg å gråte,ofte. Roe seg når jula var over, men har nå igjen fått plutselige gråteanfall når jeg er alene. Klarer ikke å gråte foran mannen min. Syns det er "feil" å gråte over hans mor når han ikke gjør det. Men han er en mann som ikke viser følelser.

 

Hvor lang tid kan dette ta? Hvordan har dere som har opplevd noe av det samme "klart" dere?

 

På forhånd takk for du leste:)

 

Anonymous poster hash: d1e14...17b

[mvt]

Nå ble jeg trist på dine vegne.. Sorgen blir gradvis lettere å bære etterhvert som tiden går. Har opplevd å miste noen som stod meg veldig nær. Nå er det 2,5 år siden og sorgen mistet intensiteten for ganske lenge siden. Men plutselig slår den inn.

Selv om mannen din ikke viser så mange følelser så ville jeg snakket med ham om sorgen hvis jeg var deg. Det kan hjelpe for dere begge. Godklem

[Anonym bruker]

Å så utrolig trist å høre

 

Trøsteklem

 

Anonymous poster hash: e3176...705

[Anonym bruker]

Jeg syns det var fint å lese et positivt innlegg om svigermor. Godt å vite at det er noen gode svigermødre der ute. 

 

Trist at hun har gått bort. Og det er jo helt normalt å bli lei seg da du hadde et nært forhold til henne. Kanskje prøve å ha en samtale med mannen din om det? Det er jo helt vanlig å snakke om sorg i familier. 

Anonymous poster hash: aada2...0bc

[Anonym bruker]

Jeg mistet også svigermor for snart et år siden, hun døde av kreft og jeg hadde ikke kjent henne i så mange år, men hun var en fantastisk snill og god svigermor, og jeg savner henne veldig mye! Det gjør så vondt å tenke på at jenta mi ikke får vokse opp å ha henne som bestemor.. Min situasjon er nok litt annerledes, for hun ble jo gradvis dårligere og det ble på en måte litt lettere å forstå at hun var borte, mens for deg ble det kanskje litt mer brått og uventet, og det virker jo som om dere hadde et veldig nært forhold, da er det ganske naturlig å få slike reaksjoner. Mannen din sørger nok like mye, og kanskje han også faktisk ville satt pris på å sørge sammen med deg? Det hjelper jo å snakke sammen,snakke om gode minner så man ikke bare har triste tanker.

 

Føler hvertfall med deg, det er vondt og miste noen :'(

Klem

 

Anonymous poster hash: 43c17...654

[Anonym bruker]

"ikke får vokse opp MED å ha henne som bestemor" skulle det stå

 

Anonymous poster hash: 43c17...654

[Anonym bruker]

Uff, så trist...

 

Jeg mistet selv min bror, som også valgte å ta sitt eget liv..

Det er nå 20 år siden, men tenker på han veldig ofte...nesten hver dag.

 

Jeg tror at det første året er aller verst. Da må man gjennom alt: bursdag, jul, høytider etc etc....Man tror man ser de overalt, hører stemmene deres hele tiden.

 

De som sier at "tiden leger alle sår", vet ikke hva de prater om. For det gjør det ikke. Men, man lærer seg etterhvert å leve med sorgen.

 

Din svigermor døde i høst. Forstår godt at det ikke har helt gått opp for deg/dere enda. Det tar litt tid.

Guttene mine mista også sin far for 1 1/2 år siden. Synes fortsatt jeg ser han på gata innimellom...men, vet jo at det ikke er han. Ting tar bare litt tid.

 

Prøv å husk henne med humor. Det prøver vi. Snakker om alt det "teite" han sa, gjorde, alt det morsomme vi kan komme på. Det er kanskje ikke lett, men det hjelper Og jeg tror faktisk at det er det de ønsker også, de som har gått bort, at vi husker de med humor

 

Klem til deg:)

 

 

 

Anonymous poster hash: 50b41...4d5