familliedrama.

[Anonym bruker]

Det har lenge vært drama og bråk i famillien. Men jeg og min bror har "holdt" sammen, på en måte. Min bror og resten av famillien har bråka, mens jeg holder meg "midt i mellom" og på avstand. Prøver og ikke holde med noen av de..

 

Men etter mye sånt, der jeg har støttet, pratet og formidla til andre delen av famillien min, fra broren min. Så blir jeg "forfulgt" av han, han er ekkel med kommentarer til meg, og tar bare kontakt da han har noe og si på at jeg har feil og han har rett (heletiden), eller da han skal vite noe om famillien (om de har sagt noe, eller noe han vil jeg skal ta opp).. Mens jeg har sagt jeg ikke vil bli blanda inn.....

 

Da blir det verdens værste bråk igjen, om jeg spørr om jeg har gjort noe galt, så blir det bråk igjen....

 

Er så lei av og alltid stå på og støtte, og alltid måtte takle dritt

Er jeg virkelig så lite verdt???? Noen oppmuntrende ord???

 

Anonymous poster hash: 59321...737

[Anonym bruker]

Høres ut som om han unytter deg for egen vinning i familiedramaet. Hadde trappet ned kontakten med broren, for han virker som han være være en rot til problemer.

 

Anonymous poster hash: 7dcee...c0f

[Anonym bruker]

Ja, men jeg vil jo også gjerne vite hva jeg har gjort "galt".. siden det tydeligvis er bare meg det er galt med, altså, bare jeg som gjør alt galt.

 

Veldig surt siden dette medfører mindre kontakt med famillien hans også (barna hans) som jeg er tante til....

Det blir på en måte straffen om jeg ikke vil være i mellom og styre

Anonymous poster hash: 59321...737

[Anonym bruker]

Virker som du står mellom familien og broren din

 

Også prøver du å være støttende med begge parter??

 

Fra nå av ber du de ordne opp i problemene selv!

 

Tenk på deg selv

 

Anonymous poster hash: 04943...f08

[Anonym bruker]

Jeg tenker først at hele familien har vendt din bror ryggen. Der er din bror som er problemet.

Du er glad i din bror og prøver etter beste evne å holde familien samlet.

Jeg har vært i NØYAKTIG samme situasjon som deg og det spiste meg opp. Jeg måtte til slutt si i fra at nå fikk de som skulle snakke sammen snakke direkte med hverandre.

Det ble en helvetes huskestue men jeg forholdt meg helt taus og nøytral gjennom stormen.

Fortsatt er mitt "vanskelige" familiemedlem sur på meg fordi jeg er Judas. Men det får bare være. Resten av familien min støtter meg.

Meld deg ut av denne konflikten så fort du kan. Si til alle involverte at du er like glad i alle og at fra nå av vil du ikke være klagemur for dem.

 

Det er et helvete å være Sveits. ;-)

 

Anonymous poster hash: 55105...9ac