Jeg ble sykmeldt og nå angrer jeg...

[Anonym bruker]

De siste 2 år har jeg slitt med nakke og rygg. Jeg har også slitt med at jeg blir svimmel og kaster opp uten at det er noe galt. Var innlagt på nevrologisk ei uke for sjekk og de sjekket alt som var. Ikke noe galt. Rett etter jeg kom hjem fra sykehuset stakk mannen av og har ikke sett han eller hørt fra han siden. Så jeg sitter nå her med 3 barn alene. Utviklet da angst og depresjon, men var innstilt på å fikse det og fortsette som vanlig.

 

Jeg ble oppringt av legen og bedt om å komme til time i går. Ble sykmeldt 100% i 4 uker. Nå sitter jeg bare og gråter og drømmer meg bort i triste filmer på nett. At jeg har jobbet 100% og alltid hatt noe å gjøre, gjør at jeg har unngått dette, men etter 40 min hos legen med argumentering fra begge sider, så innså jeg at jeg kanskje bør roe ned litt. Men nå som reaksjonen er kommet, og jeg har tid til å kjenne at jeg faktisk ikke har det så bra som jeg har innbilt meg, så angrer jeg. Jeg fikk det jo til! Legen er overbevist om at jeg ikke bør jobbe nå og jeg er overbevist etter 3 timer som sykmeldt at jeg må jobbe for å slippe å kjenne på hvor vondt dette er.. Både fysisk og psykisk. Ville dere brutt sykmeldingen og dratt på jobb i morgen?

 

Anonymous poster hash: 013aa...67d

[Anonym bruker]

Hør på legen din du. Eller har du et ønske om å bli permanent sykemeldt om noen år? "....jeg må jobbe for å slippe å kjenne på hvor vondt dette er.. Både fysisk og psykisk." Du kommer til å slite deg og og så er det "Velkommen til et liv som ufør!"

 

Herregud, det er bare snakk om 4 uker.

Anonymous poster hash: 9f298...59b

[Anonym bruker]

Hvorfor ikke sykemelde deg med en mindre prosent? Jeg sykemeldte meg 50%. Fikk slappet av og samtidig jobbet jeg litt vær dag. Gjorde underverker. Litt hvile hjelper mer enn å gå hjemme hele dagen og føle seg enda mer ubrukelig (holde tankene litt på avstand) 

Du er utrolig sterk

Anonymous poster hash: 09a71...7b9

[Anonym bruker]

Huff, for en trist situasjon!!! Men du må høre på legen din, og jeg synes også du bør be om å få en henvisning til psykolog eller en annen type konsultasjon. Det er ikke bra å holde ting inne, du MÅ kjenne på hvor vondt det er for å komme deg videre. Hvis du pakker det inn i masse jobb, travelhet med barn osv osv, så kommer boblen til å sprekke før eller senere og da kan det ta uendelig lang tid før man er som "normal" igjen! 

 

Krysser fingrene for deg

Anonymous poster hash: 89bb4...095

[Anonym bruker]

Tror du trenger den sykmeldingen. Ta et dypdykk i følelsene dine. Kjenn på smerten, den er ikke farlig. Dette vil gjøre deg godt! Gjør også noe du liker hver dag. Se noe du liker på TV, kjøp deg en pen kopp, et blad, en blomst eller noe annet.

 

Anonymous poster hash: 1a6e7...1bf

[Anonym bruker]

Tror du trenger den sykmeldingen. Ta et dypdykk i følelsene dine. Kjenn på smerten, den er ikke farlig. Dette vil gjøre deg godt! Gjør også noe du liker hver dag. Se noe du liker på TV, kjøp deg en pen kopp, et blad, en blomst eller noe annet.

 

Anonymous poster hash: 1a6e7...1bf

Jeg er så innmari redd bare. Jeg har taklet det i snart 2 år og jeg rett og slett vil ikke kjenne på det. Jeg er jo den sterke. Den som alle andre går til når det er noe, som gir råd og veiledning og hjelper de opp og fram.. Dette skulle jo ikke skje meg! Jeg skulle fortsette og ha et supert liv. Ingen skal få knekke meg og jeg står støtt uansett.. Så dette! Føles som et skikkelig nederlag. Jeg argumenterte med dette og at jeg kanskje sulle få 50%, men legen så på meg og sa "du trenger ikke være så sterk bestandig, vet du det?" Og da brast det litt for meg. Det er jo akkurat det jeg må. Hele tiden. Hver dag. Jeg kan ikke sette meg ned og vente på at "kråka tar meg".

 

Dette blir i så fall 4 tøffe uker:(

 

HI

 

Anonymous poster hash: 013aa...67d

[Anonym bruker]

Jeg ville hørt på legen. Han sykemeldte deg ikke uten grunn! Jeg har vært i samme situasjon, der jeg bare raaaaste ned i vekt og ikke sov...innerst inne var jeg deprimert, men jeg holdt hodet og kroppen over vann når jeg var på jobb, og dermed merka ingen noenting. Helt til legen ba meg ta en pause, og jeg møtte da veggen. Men er utrolig glad jeg hørte på han...for hadde jeg utsatt det så hadde jeg møt veggen senere, og da hadde jeg nok truffet veggen hardere.

Gråt mye...ut å gå en tur...det kommer sikkert tårer da og, men de må ut. Kroppens måte å reagere på..og du har all grunn til å reagere!

 

Ønsker deg god bedring, og hør på sjefen din! Bruk tiden på deg selv og barna!

Anonymous poster hash: 9b705...2d1

[Anonym bruker]

Ikke sjefen, men legen! hihi!

Anonymous poster hash: 9b705...2d1

[Anonym bruker]

Kan du ikke få en gradert sykemelding da?

 

Anonymous poster hash: 1dded...d75

[Anonym bruker]

Kan du ikke få en gradert sykemelding da?

 

Anonymous poster hash: 1dded...d75

Legen mente at det ikke ville hjelpe meg noe. Han ville at jeg nå skulle være 100% også øke litt og litt etter det..

 

HI

 

Anonymous poster hash: 013aa...67d

[Anonym bruker]

kan du ikke ta det helt rolig denne uka da? Og øke til 30%, 50%, 70% de neste ukene?

Anonymous poster hash: ac927...78a

[Anonym bruker]

 

kan du ikke ta det helt rolig denne uka da? Og øke til 30%, 50%, 70% de neste ukene?

 

Anonymous poster hash: ac927...78a

Det er jo en mulighet. Men jeg vet ikke om jeg fikser å innse at jeg ikke har det bra og det er det jeg gjør mer og mer nå. Og jeg vet at jeg kan friskmelde meg.... Jeg vet virkelig ikke. Lettere å gi andre råd enn seg selv. Hadde noe. Spurt me hadde jeg bedt de ta sykmeldingen og satt seg ned og kjent på det, men dette er meg.. Det blir noe helt annet.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 013aa...67d

[Kronesis]

Hvis du sender meg personlig melding så kan jeg forklare deg hvorfor du skal høre på legen din:)

[Anonym bruker]

 

Hør på legen din du. Eller har du et ønske om å bli permanent sykemeldt om noen år? "....jeg må jobbe for å slippe å kjenne på hvor vondt dette er.. Både fysisk og psykisk." Du kommer til å slite deg og og så er det "Velkommen til et liv som ufør!"

 

Herregud, det er bare snakk om 4 uker.

 

Anonymous poster hash: 9f298...59b

Det er ikke bare 4 uker. Når de er gått, så er det nesten mars og vår og lyse tider, snøsmelting osv. Det er 4 uker jeg ikke får gjort oppgavene mine på jobb, 4 uker med tenking.. 28 dager med ren tenking og tempostopp.

 

Anonymous poster hash: 013aa...67d

[Anonym bruker]

 

kan du ikke ta det helt rolig denne uka da? Og øke til 30%, 50%, 70% de neste ukene?

 

Anonymous poster hash: ac927...78a

Det er jo en mulighet. Men jeg vet ikke om jeg fikser å innse at jeg ikke har det bra og det er det jeg gjør mer og mer nå. Og jeg vet at jeg kan friskmelde meg.... Jeg vet virkelig ikke. Lettere å gi andre råd enn seg selv. Hadde noe. Spurt me hadde jeg bedt de ta sykmeldingen og satt seg ned og kjent på det, men dette er meg.. Det blir noe helt annet.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 013aa...67d

 

Ja, det er alltid lettere å gi andre råd når man ikke er i situasjonen selv.

 

Men du behøver jo ikke å sitte hjemme i sofaen selv om du er sykemeldt da. Du kan gå deg en tur, kanskje treffe noen venner om det er mulig?

 

Du høres jo litt overarbeidet ut, og om du lar det gå så langt at du får en skikkelig smell så kan du bli sykemeldt i maaange mnd, og da vil du sannsynligvis ikke ha energi/overskudd til noe som helst.

 

 

 

Anonymous poster hash: ac927...78a

[Anonym bruker]

Hvis du sender meg personlig melding så kan jeg forklare deg hvorfor du skal høre på legen din:)

Er du lege? Ble litt redd for "pep-talk" nå

 

Anonymous poster hash: 013aa...67d

[Anonym bruker]

 

 

 

kan du ikke ta det helt rolig denne uka da? Og øke til 30%, 50%, 70% de neste ukene?

 

Anonymous poster hash: ac927...78a

Det er jo en mulighet. Men jeg vet ikke om jeg fikser å innse at jeg ikke har det bra og det er det jeg gjør mer og mer nå. Og jeg vet at jeg kan friskmelde meg.... Jeg vet virkelig ikke. Lettere å gi andre råd enn seg selv. Hadde noe. Spurt me hadde jeg bedt de ta sykmeldingen og satt seg ned og kjent på det, men dette er meg.. Det blir noe helt annet.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 013aa...67d

Ja, det er alltid lettere å gi andre råd når man ikke er i situasjonen selv.

 

Men du behøver jo ikke å sitte hjemme i sofaen selv om du er sykemeldt da. Du kan gå deg en tur, kanskje treffe noen venner om det er mulig?

 

Du høres jo litt overarbeidet ut, og om du lar det gå så langt at du får en skikkelig smell så kan du bli sykemeldt i maaange mnd, og da vil du sannsynligvis ikke ha energi/overskudd til noe som helst.

 

 

 

Anonymous poster hash: ac927...78a

Det er jo absolutt ikke et ønske. Jeg føler meg fastlåst her. Jeg vil jo jobbe og jeg vil fungere i arbeidslivet. Det er flaut å være sykmeldt i mine kretser og spesielt for meg som aldri har vært det om det ikke er influensa eller lungebetennelse.. I mine kretser er sykdom fysisk nemlig. Gjør det bare ennå verre egentlig.

 

Anonymous poster hash: 013aa...67d

[magica fra tryll]

Hva med å forholde seg til virkeligheten?? Når du nå vet hvordan du faktisk har det, hva har du tenkt til å gjøre med det?

[Anonym bruker]

Hva med å forholde seg til virkeligheten?? Når du nå vet hvordan du faktisk har det, hva har du tenkt til å gjøre med det?

Jeg vil jobbe for at det skal forsvinne av seg selv.. For det gjør det jo over tid...

 

Anonymous poster hash: 013aa...67d

[Gjest Sekretøsa]

Det forsvinner aldri, det bare blir trykket så langt vekk at når det bestemmer seg for å komme blir det enda verre! Hør på legen din, vær hjemme og Jobb med deg selv! Det fortjener du!

[Anonym bruker]

Det forsvinner aldri, det bare blir trykket så langt vekk at når det bestemmer seg for å komme blir det enda verre! Hør på legen din, vær hjemme og Jobb med deg selv! Det fortjener du!

Får prøve i dag og i morgen.. Etter det, må jeg se om jeg klarer mer..

 

Anonymous poster hash: 013aa...67d

[Gjest Sekretøsa]

 

Det forsvinner aldri, det bare blir trykket så langt vekk at når det bestemmer seg for å komme blir det enda verre! Hør på legen din, vær hjemme og Jobb med deg selv! Det fortjener du!

Får prøve i dag og i morgen.. Etter det, må jeg se om jeg klarer mer..

 

Anonymous poster hash: 013aa...67d

Det er lov å ha det vondt, det er lov å være "svak". Man må ikke stå på for alle hele tiden. Ta hjelpen du får, ro ned og kos deg! vet så altfor godt hvordan du har det! og jeg kan love seg at det ikke blir bedre av å prøve å glemme! lykke til!

[Anonym bruker]

 

 

Det forsvinner aldri, det bare blir trykket så langt vekk at når det bestemmer seg for å komme blir det enda verre! Hør på legen din, vær hjemme og Jobb med deg selv! Det fortjener du!

Får prøve i dag og i morgen.. Etter det, må jeg se om jeg klarer mer..

 

Anonymous poster hash: 013aa...67d

Det er lov å ha det vondt, det er lov å være "svak". Man må ikke stå på for alle hele tiden. Ta hjelpen du får, ro ned og kos deg! vet så altfor godt hvordan du har det! og jeg kan love seg at det ikke blir bedre av å prøve å glemme! lykke til!

Takk får se an et par dager.. Men kjenner st denne dagen ikke er min..

 

Anonymous poster hash: 013aa...67d

[Anonym bruker]

Bli ferdig med sorgprosessen du nå er gjennom. Det behøver ikke "alle andre" være vitne til. Konsentrer deg om barna. Be ev legen om en du kan prate med som gjør at du får satt ting litt i perspektiv og ryddet i "skuffene" i hodet og arkivert det som arkiveres skal.

 

Lykke til!

Anonymous poster hash: 16939...a50

[Anonym bruker]

 

Bli ferdig med sorgprosessen du nå er gjennom. Det behøver ikke "alle andre" være vitne til. Konsentrer deg om barna. Be ev legen om en du kan prate med som gjør at du får satt ting litt i perspektiv og ryddet i "skuffene" i hodet og arkivert det som arkiveres skal.

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 16939...a50

Jeg har vært hos psykiatrisk sykepleier og psykolog, men eg klarer ikke åpne meg og de har avsluttet saken min. Neste er å søke meg inn på en rehab klinikk, men det kan jeg jo ikke når jeg er alene med barna..

 

Anonymous poster hash: 013aa...67d