Å gifte seg mer enn en gang?

[Anonym bruker]

Jeg var 23 da jeg giftet meg, med eneste kjæresten jeg hadde hatt. Møtte han da jeg var 17, og vi har innsett etterpå at ingen av oss hadde den store kjærligheten for hverandre, det var trygghet og stabilitet, men det var også det. Dagen vi giftet oss var en grei dag, men jeg var ikke like lykkelig som jeg burde vært, ikke han heller. Vi gikk fra hverandre et år senere, og vi har snakket om at bryllupet muligens var en siste krampetrekning fra oss for å få livet til å gå videre sammen. Vi har barn sammen, og er veldig gode venner i dag.

 

Han møtte ei ny ca tre dager etter han flyttet ut, og jeg fant en ny rundt et halvt år senere. Jeg har nå vært sammen med denne mannen i snart 2 år, og jeg har aldri kjent på slik lykke før som jeg gjør nå. Hadde jeg visst at det var slik det skulle være så.. Men jeg sitter likevel med en sorg, sorg over at jeg "kastet" bort giftermål på en jeg ikke elsket, og som ikke elsket meg. Jeg har blitt oppdratt til at man gifter seg ikke flere ganger, og jeg må innrømme at tanken på å ikke få oppleve den dagen slik det burde oppleves, er litt vond! Men, er det slik at alle syns det er tabu å gifte seg flere ganger? Hva hadde du tenkt om jeg var din venninne, og skulle gifte meg på ny?

 

Anonymous poster hash: 90633...87a

[mamma_til_verdens_beste]

Jeg har generelt ikke fordommer mot folk som gifter seg flere ganger i alle fall. Men tenker at om det ikke fungerer etter 2 ganger så er det kanskje ikke lurt å prøve enda en gang. Men man gjør som man vil.

Tenker at man uansett har mer forståelse for det siden du bare var 23 år gammel når du giftet deg første gang. Men du burde kanskje være sammen med drømmemannen en stund til før du gifter deg?
Dere behøver jo ikke å gjøre bryllupet helt likt som det forrige da.

 

[Anonym bruker]

Jeg bryr meg overhodet ikke om hva andre kjenner, og man forandrer seg etter hvert som man blir eldre. jeg kjenner likevel litt hoderyst over folk som gifter seg for tredje, fjerde gang etc.. Det må jeg ærlig innrømme. Men har du lyst har du lov! Og det er jo ikke selve bryllupet som betyr noe, egentlig! Det er kjærligheten..

Anonymous poster hash: badd5...65e

[skjotta]

Personlig (og dette gjelder meg selv, ikke nødvendigvis deg) synes jeg ikke nødvendigvis at det er feil å gifte seg flere ganger, men jeg synes det er... tacky... (I mangel på bedre ord) å holde bryllup flere ganger.

 

dvs, å ønske hjelp I form av baking eller betaling, lage ønskelister osv.

 

dersom jeg noen gang gifter jeg meg igjen kommer jeg ikke til å la mine foreldre betale noe (de var med og betalte på mitt første bryllup!) og bryllupet vil foregå I stillhet. kanskje vi hadde invitert til fest/selskap, men ville da presiert at dette var en feiring og at gaver ikke er nødvendig.

[Anonym bruker]

Syns du skal gjøre det som du vil! Etter onkelen min giftet seg for 3 gang, kjente vi på at "dette igjen!" Men hvis det er tilfelle at du ikke var lykkelig da, ung og ville gjøre det beste ut av forholdet da, så ser jeg ingen grunn for at du ikke skulle få ditt drømmebryllup Man lever bare en gang, hvis man ikke gjør det som gjør en lykkelig, hva er vitsen med å leve?

Anonymous poster hash: ef2f3...9ce

[Anonym bruker]

Jeg reagerer ikke på at folk gifter seg for andre gang (selv om jeg for egen del tenker at det er noe jeg evt. kommer til å gjøre bare en gang).

 

Men å være hvit brud og gå opp kirkegulvet mener jeg man bare gjør en gang....

Anonymous poster hash: d33a0...587

[Anonym bruker]

Å ha bryllup flere ganger er litt snålt og rart. Å gifte seg 2ganger er greit nok

Anonymous poster hash: 7d547...67b

[DramaMama]

Jeg synes det er helt ok å gifte seg 2 ganger. Jeg synes til og med det er ok å ha bryllupsfest 2 ganger - man feirer jo kjærligheten!

3 ganger synes jeg derimot er for mye... Man har forhåpentligvis tenkt seg om etter at man valgte feil første gangen.

 

Men - å ta helt av i ekte bridezillastil og kjøre full pakke med stor hvit kjole, det synes jeg er forbeholdt første gangen. Andre gang bør være mer dempet. Men det er kun mine tanker - og jeg har ennå ikke giftet meg, så hva vet vel jeg om livet - og kjærligheten...

[jostine]

 

Jeg reagerer ikke på at folk gifter seg for andre gang (selv om jeg for egen del tenker at det er noe jeg evt. kommer til å gjøre bare en gang).

 

Men å være hvit brud og gå opp kirkegulvet mener jeg man bare gjør en gang....

 

Anonymous poster hash: d33a0...587

 

Enig med denne

[Iiiiik]

Synes folk bryr seg altfor mye om hva den sureste kjerringa i gata eller den mest konservative tanta mener. Hvis du elsker mannen, han elsker deg og dere ønsker å gifte dere, spiller det da noen rolle om en eller flere mener dere ikke skal det? Andres kjærlighet er vakker synes jeg og bryllup er en fin markering av den. To helt like bryllup med noen års mellomrom kan være litt for mye av det gode, men igjen - det er deres ønsker som er sentrale.  

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg reagerer ikke på at folk gifter seg for andre gang (selv om jeg for egen del tenker at det er noe jeg evt. kommer til å gjøre bare en gang).

 

Men å være hvit brud og gå opp kirkegulvet mener jeg man bare gjør en gang....

 

Anonymous poster hash: d33a0...587

 

Enig med denne

Jeg er også enig i denne!

 

Folk må gjerne gifte seg på nytt, syns det er flott at to mennesker som elsker hverandre gifter seg

Men for meg syns jeg det er rart å gifte seg på nytt i hvit/lys brudekjole da dette FOR MEG symboliserer uskyld. (Altså, fra gammelt av var man gjerne jomfru og uskyldig på bryllupsdagen). Og har man vært gift før så er man jo ikke akkurat uskyldig

 

Jeg er alenemor med 4 barn, samt at "I have been around the block" i min ungdomstid. Faren min fleiper med at hvis jeg noen gang skal gifte meg så må jeg ha svart brudekjole for å matche uskylden min.. Hehehe

 

Anonymous poster hash: d20cc...9af

[Anonym bruker]

Personlig (og dette gjelder meg selv, ikke nødvendigvis deg) synes jeg ikke nødvendigvis at det er feil å gifte seg flere ganger, men jeg synes det er... tacky... (I mangel på bedre ord) å holde bryllup flere ganger.

 

dvs, å ønske hjelp I form av baking eller betaling, lage ønskelister osv.

 

dersom jeg noen gang gifter jeg meg igjen kommer jeg ikke til å la mine foreldre betale noe (de var med og betalte på mitt første bryllup!) og bryllupet vil foregå I stillhet. kanskje vi hadde invitert til fest/selskap, men ville da presiert at dette var en feiring og at gaver ikke er nødvendig.

 

 

Synes det blir feil logikk, med mindre den andre parten også har vært gift før. Jeg har vært gift før, giftet meg da jeg var 18 første gang, og det ble slutt etter en del år. Nå skal jeg gifte meg på nytt, samboer har ikke vært gift før, vi har et barn sammen, og han fungerer som en far til barn jeg har fra tidligere (den biologiske far er ikke inne i bildet). Skal da familien hans ikke få lov å feire HAM? Gi ham gaver? Bli invitert til selskap når deres sønn/bror/fetter/barnebarn gifter seg? Hvorfor skal alt med bryllup dreier seg kun om BRUDEN?

 

Anonymous poster hash: 7d269...0d3

[Anonym bruker]

 

Å ha bryllup flere ganger er litt snålt og rart. Å gifte seg 2ganger er greit nok

 

Anonymous poster hash: 7d547...67b

 

 

 

men hva med den andre parten som aldri har vært gift før da? Skal ikke han/hun og dennes familie få ha en stor dag når man gifter seg med sin kjære?

 

Anonymous poster hash: 7d269...0d3

[skjotta]

 

 

Personlig (og dette gjelder meg selv, ikke nødvendigvis deg) synes jeg ikke nødvendigvis at det er feil å gifte seg flere ganger, men jeg synes det er... tacky... (I mangel på bedre ord) å holde bryllup flere ganger.

 

dvs, å ønske hjelp I form av baking eller betaling, lage ønskelister osv.

 

dersom jeg noen gang gifter jeg meg igjen kommer jeg ikke til å la mine foreldre betale noe (de var med og betalte på mitt første bryllup!) og bryllupet vil foregå I stillhet. kanskje vi hadde invitert til fest/selskap, men ville da presiert at dette var en feiring og at gaver ikke er nødvendig.

 

Synes det blir feil logikk, med mindre den andre parten også har vært gift før. Jeg har vært gift før, giftet meg da jeg var 18 første gang, og det ble slutt etter en del år. Nå skal jeg gifte meg på nytt, samboer har ikke vært gift før, vi har et barn sammen, og han fungerer som en far til barn jeg har fra tidligere (den biologiske far er ikke inne i bildet). Skal da familien hans ikke få lov å feire HAM? Gi ham gaver? Bli invitert til selskap når deres sønn/bror/fetter/barnebarn gifter seg? Hvorfor skal alt med bryllup dreier seg kun om BRUDEN?

 

Anonymous poster hash: 7d269...0d3

kan ikke dagen bli flott og stor uten at foreldre skal betale for bryllup nr 2 eller at familie skal gi gaver til nok ett bryllup? Hvorfor er gaver så viktige?

 

Vi har ett familiemedlem som nå er gift for tredje gang. Moren hans sa at han begynner å bli vel dyr i drift når han fortalte hvor de hadde lagt ut ønskelister osv...

 

gifter man seg for å feire kjærligheten og gi hverandre ett løfte, eller gifter man seg for å få gaver og sponset fest?

[Anonym bruker]

 

 

Personlig (og dette gjelder meg selv, ikke nødvendigvis deg) synes jeg ikke nødvendigvis at det er feil å gifte seg flere ganger, men jeg synes det er... tacky... (I mangel på bedre ord) å holde bryllup flere ganger.

 

dvs, å ønske hjelp I form av baking eller betaling, lage ønskelister osv.

 

dersom jeg noen gang gifter jeg meg igjen kommer jeg ikke til å la mine foreldre betale noe (de var med og betalte på mitt første bryllup!) og bryllupet vil foregå I stillhet. kanskje vi hadde invitert til fest/selskap, men ville da presiert at dette var en feiring og at gaver ikke er nødvendig.

 

Synes det blir feil logikk, med mindre den andre parten også har vært gift før. Jeg har vært gift før, giftet meg da jeg var 18 første gang, og det ble slutt etter en del år. Nå skal jeg gifte meg på nytt, samboer har ikke vært gift før, vi har et barn sammen, og han fungerer som en far til barn jeg har fra tidligere (den biologiske far er ikke inne i bildet). Skal da familien hans ikke få lov å feire HAM? Gi ham gaver? Bli invitert til selskap når deres sønn/bror/fetter/barnebarn gifter seg? Hvorfor skal alt med bryllup dreier seg kun om BRUDEN?

 

Anonymous poster hash: 7d269...0d3

kan ikke dagen bli flott og stor uten at foreldre skal betale for bryllup nr 2 eller at familie skal gi gaver til nok ett bryllup? Hvorfor er gaver så viktige?

 

Vi har ett familiemedlem som nå er gift for tredje gang. Moren hans sa at han begynner å bli vel dyr i drift når han fortalte hvor de hadde lagt ut ønskelister osv...

 

gifter man seg for å feire kjærligheten og gi hverandre ett løfte, eller gifter man seg for å få gaver og sponset fest?

 

 

 

det er ikke det jeg skrev. Jeg skal gifte meg for andre gang, og mine foreldre ga 10 000 i bryllupsgave samlet i disse to bryllupene. Resten har jeg/vi betalt selv, i min omgangskrets er det ikke vanlig at man betaler for bryllup mellom to voksne mennesker. Det jeg reagerte på at du skrev at DU ønsker at bryllupet vil foregå i stillhet. Familie til de fleste som gifter seg ØNSKER å gi bryllupsgave og feire den store dagen til sin sønn/datter. Hvorfor skal brudens ønske om stille bryllup uten matservering, gave, fest osv veie tyngre enn brudgommens familie sitt ønske om å feire sønnen sin (som kanskje aldri har vært gift før). Enn hvis den parten som ikke var gift før er enebarn? Skal dennes foreldre aldri oppleve å feire, gi gaver til og dele den store dagen med sitt eneste barn som antageligvis kun gifter seg en gang i livet?

 

For øvrig synes jeg ingenting om ønskelister, krav om sum på gaver og sånt. Jeg ble spurt hva vi ønsket i bryllupsgave og sa det som det var at vi blir takknemlig for alt. Det er gaven og tanken som teller, ikke så mye innholdet og prisen. Man gifter seg selvfølgelig ikke for å få gaver og sponset fest, men FAMILIEN ønsker som regel å feire denne kjærligheten og løftene paret gir hverandre, og jeg synes det blir stusselig at familien blir snytt for ordentlig feiring. En annen ting er at brudeparet ønsker å reise bort og gifte seg på romantisk vis, fordi DE ønsker det, ikke fordi de MÅ holde det i stillhet fordi det er flaut at den ene av dem har vært gift før.

 

Anonymous poster hash: 7d269...0d3

[skjotta]

 

 

 

 

Personlig (og dette gjelder meg selv, ikke nødvendigvis deg) synes jeg ikke nødvendigvis at det er feil å gifte seg flere ganger, men jeg synes det er... tacky... (I mangel på bedre ord) å holde bryllup flere ganger.

 

dvs, å ønske hjelp I form av baking eller betaling, lage ønskelister osv.

 

dersom jeg noen gang gifter jeg meg igjen kommer jeg ikke til å la mine foreldre betale noe (de var med og betalte på mitt første bryllup!) og bryllupet vil foregå I stillhet. kanskje vi hadde invitert til fest/selskap, men ville da presiert at dette var en feiring og at gaver ikke er nødvendig.

Synes det blir feil logikk, med mindre den andre parten også har vært gift før. Jeg har vært gift før, giftet meg da jeg var 18 første gang, og det ble slutt etter en del år. Nå skal jeg gifte meg på nytt, samboer har ikke vært gift før, vi har et barn sammen, og han fungerer som en far til barn jeg har fra tidligere (den biologiske far er ikke inne i bildet). Skal da familien hans ikke få lov å feire HAM? Gi ham gaver? Bli invitert til selskap når deres sønn/bror/fetter/barnebarn gifter seg? Hvorfor skal alt med bryllup dreier seg kun om BRUDEN?

 

Anonymous poster hash: 7d269...0d3

kan ikke dagen bli flott og stor uten at foreldre skal betale for bryllup nr 2 eller at familie skal gi gaver til nok ett bryllup? Hvorfor er gaver så viktige?

 

Vi har ett familiemedlem som nå er gift for tredje gang. Moren hans sa at han begynner å bli vel dyr i drift når han fortalte hvor de hadde lagt ut ønskelister osv...

 

gifter man seg for å feire kjærligheten og gi hverandre ett løfte, eller gifter man seg for å få gaver og sponset fest?

 

det er ikke det jeg skrev. Jeg skal gifte meg for andre gang, og mine foreldre ga 10 000 i bryllupsgave samlet i disse to bryllupene. Resten har jeg/vi betalt selv, i min omgangskrets er det ikke vanlig at man betaler for bryllup mellom to voksne mennesker. Det jeg reagerte på at du skrev at DU ønsker at bryllupet vil foregå i stillhet. Familie til de fleste som gifter seg ØNSKER å gi bryllupsgave og feire den store dagen til sin sønn/datter. Hvorfor skal brudens ønske om stille bryllup uten matservering, gave, fest osv veie tyngre enn brudgommens familie sitt ønske om å feire sønnen sin (som kanskje aldri har vært gift før). Enn hvis den parten som ikke var gift før er enebarn? Skal dennes foreldre aldri oppleve å feire, gi gaver til og dele den store dagen med sitt eneste barn som antageligvis kun gifter seg en gang i livet?

 

For øvrig synes jeg ingenting om ønskelister, krav om sum på gaver og sånt. Jeg ble spurt hva vi ønsket i bryllupsgave og sa det som det var at vi blir takknemlig for alt. Det er gaven og tanken som teller, ikke så mye innholdet og prisen. Man gifter seg selvfølgelig ikke for å få gaver og sponset fest, men FAMILIEN ønsker som regel å feire denne kjærligheten og løftene paret gir hverandre, og jeg synes det blir stusselig at familien blir snytt for ordentlig feiring. En annen ting er at brudeparet ønsker å reise bort og gifte seg på romantisk vis, fordi DE ønsker det, ikke fordi de MÅ holde det i stillhet fordi det er flaut at den ene av dem har vært gift før.

 

Anonymous poster hash: 7d269...0d3

dersom samboeren min hadde vært enebarn med stort ønske om å gifte seg og svigermor hadde drømt om å se sønnen gifte seg (ingenting av dette stemmer hos oss) ville vi fortsatt gjort som vi ønsket. (Antakelig ett kompromiss med ett lite bryllup med få gjester) Familien vår kan ikke diktere hvordan vi skal leve eller feire. De kan heller ikke bestemme hvor mange barn vi skal ha, hvor vi skal bo eller hva vi har til middag og hvordan vi kler oss selv og ungene.

 

dette er noe samboer og jeg er enige om, selv om jeg brukte ordet "jeg" i stedet for "vi"

[Summa]

Helt enig med at det blir superurettferdig for ny partner dersom man skal måtte feire lite, beskjedent og dempet bare fordi den andre har vært gift før.

 

Finnes faktisk masse menn (ikke bare svigermødre) som ønsker seg "skikkelige" bryllup også.

 

Selvfølgelig er det viktigste at brudeparet gjør det på den måten de selv har lyst, og ikke lar seg presse av familie og venner, men dette gjelder også når den ene har vært gift fra før og "presset" fra omverdenen består av "åh.. har hun vært gift før... da bør de ikke gjøre noe særlig utav dette..."

 

Jeg har selv vært gift før, og tenkte at å gifte seg på nytt i hvit brudekjole kom til å bli litt rart. Forloveden min derimot ønsker å gifte seg med meg i hvit kjole, og hvorfor i alle dager skal han ikke få oppfylt det ønske bare fordi jeg har vært dum og "bommet" en gang før?

 

Alle bør vel i grunn gjøre det som føles riktig for de selv, og ikke bry seg så veldig med hva folk rundt dem måtte mene 

[Anonym bruker]

Jeg er gift med 2 barn. Om jeg noen gang skiller meg og treffer ny mann kommer jeg ikke til å gifte meg på nytt. Man kan da være lykkelig og forelska uten å gifte seg. Jeg kommer heller aldri til å få flere barn. For min holder det å være gift 1 gang!!

Anonymous poster hash: 1c7ad...3e3

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Personlig (og dette gjelder meg selv, ikke nødvendigvis deg) synes jeg ikke nødvendigvis at det er feil å gifte seg flere ganger, men jeg synes det er... tacky... (I mangel på bedre ord) å holde bryllup flere ganger.

 

dvs, å ønske hjelp I form av baking eller betaling, lage ønskelister osv.

 

dersom jeg noen gang gifter jeg meg igjen kommer jeg ikke til å la mine foreldre betale noe (de var med og betalte på mitt første bryllup!) og bryllupet vil foregå I stillhet. kanskje vi hadde invitert til fest/selskap, men ville da presiert at dette var en feiring og at gaver ikke er nødvendig.

Synes det blir feil logikk, med mindre den andre parten også har vært gift før. Jeg har vært gift før, giftet meg da jeg var 18 første gang, og det ble slutt etter en del år. Nå skal jeg gifte meg på nytt, samboer har ikke vært gift før, vi har et barn sammen, og han fungerer som en far til barn jeg har fra tidligere (den biologiske far er ikke inne i bildet). Skal da familien hans ikke få lov å feire HAM? Gi ham gaver? Bli invitert til selskap når deres sønn/bror/fetter/barnebarn gifter seg? Hvorfor skal alt med bryllup dreier seg kun om BRUDEN?

 

Anonymous poster hash: 7d269...0d3

kan ikke dagen bli flott og stor uten at foreldre skal betale for bryllup nr 2 eller at familie skal gi gaver til nok ett bryllup? Hvorfor er gaver så viktige?

 

Vi har ett familiemedlem som nå er gift for tredje gang. Moren hans sa at han begynner å bli vel dyr i drift når han fortalte hvor de hadde lagt ut ønskelister osv...

 

gifter man seg for å feire kjærligheten og gi hverandre ett løfte, eller gifter man seg for å få gaver og sponset fest?

 

det er ikke det jeg skrev. Jeg skal gifte meg for andre gang, og mine foreldre ga 10 000 i bryllupsgave samlet i disse to bryllupene. Resten har jeg/vi betalt selv, i min omgangskrets er det ikke vanlig at man betaler for bryllup mellom to voksne mennesker. Det jeg reagerte på at du skrev at DU ønsker at bryllupet vil foregå i stillhet. Familie til de fleste som gifter seg ØNSKER å gi bryllupsgave og feire den store dagen til sin sønn/datter. Hvorfor skal brudens ønske om stille bryllup uten matservering, gave, fest osv veie tyngre enn brudgommens familie sitt ønske om å feire sønnen sin (som kanskje aldri har vært gift før). Enn hvis den parten som ikke var gift før er enebarn? Skal dennes foreldre aldri oppleve å feire, gi gaver til og dele den store dagen med sitt eneste barn som antageligvis kun gifter seg en gang i livet?

 

For øvrig synes jeg ingenting om ønskelister, krav om sum på gaver og sånt. Jeg ble spurt hva vi ønsket i bryllupsgave og sa det som det var at vi blir takknemlig for alt. Det er gaven og tanken som teller, ikke så mye innholdet og prisen. Man gifter seg selvfølgelig ikke for å få gaver og sponset fest, men FAMILIEN ønsker som regel å feire denne kjærligheten og løftene paret gir hverandre, og jeg synes det blir stusselig at familien blir snytt for ordentlig feiring. En annen ting er at brudeparet ønsker å reise bort og gifte seg på romantisk vis, fordi DE ønsker det, ikke fordi de MÅ holde det i stillhet fordi det er flaut at den ene av dem har vært gift før.

 

Anonymous poster hash: 7d269...0d3

dersom samboeren min hadde vært enebarn med stort ønske om å gifte seg og svigermor hadde drømt om å se sønnen gifte seg (ingenting av dette stemmer hos oss) ville vi fortsatt gjort som vi ønsket. (Antakelig ett kompromiss med ett lite bryllup med få gjester) Familien vår kan ikke diktere hvordan vi skal leve eller feire. De kan heller ikke bestemme hvor mange barn vi skal ha, hvor vi skal bo eller hva vi har til middag og hvordan vi kler oss selv og ungene.

 

dette er noe samboer og jeg er enige om, selv om jeg brukte ordet "jeg" i stedet for "vi"

 

 

 

ja, så lenge brudeparet er enige så er det greit. Men jeg tenkte på dem som rådet folk til å holde bryllup i det stille eller ikke holde noe i det hele tatt hvis man har vært gift før. Uten å ta hensyn til hva din nye mann/kone ønsker.

 

Anonymous poster hash: 7d269...0d3

[skjotta]

Helt enig med at det blir superurettferdig for ny partner dersom man skal måtte feire lite, beskjedent og dempet bare fordi den andre har vært gift før.

 

Finnes faktisk masse menn (ikke bare svigermødre) som ønsker seg "skikkelige" bryllup også.

 

Selvfølgelig er det viktigste at brudeparet gjør det på den måten de selv har lyst, og ikke lar seg presse av familie og venner, men dette gjelder også når den ene har vært gift fra før og "presset" fra omverdenen består av "åh.. har hun vært gift før... da bør de ikke gjøre noe særlig utav dette..."

 

Jeg har selv vært gift før, og tenkte at å gifte seg på nytt i hvit brudekjole kom til å bli litt rart. Forloveden min derimot ønsker å gifte seg med meg i hvit kjole, og hvorfor i alle dager skal han ikke få oppfylt det ønske bare fordi jeg har vært dum og "bommet" en gang før?

 

Alle bør vel i grunn gjøre det som føles riktig for de selv, og ikke bry seg så veldig med hva folk rundt dem måtte mene

og derfor skrev jeg "dette gjelder for meg" JEG ville syntes det var ukomfortabelt å skulle gå opp ett kirkegulv i hvit kjole og takke for gratulasjoner og gaver for å ha avlagt løftet foran gud for andre gang.

 

dersom samboer ikke kunne akseptert dette ved meg ville ikke han og jeg vært sammen, samme hvor "superurettferdig" det er. Dersom ett bryllup var så viktig for ham måtte han hatt det med noen andre...

[Anonym bruker]

 

Helt enig med at det blir superurettferdig for ny partner dersom man skal måtte feire lite, beskjedent og dempet bare fordi den andre har vært gift før.

 

Finnes faktisk masse menn (ikke bare svigermødre) som ønsker seg "skikkelige" bryllup også.

 

Selvfølgelig er det viktigste at brudeparet gjør det på den måten de selv har lyst, og ikke lar seg presse av familie og venner, men dette gjelder også når den ene har vært gift fra før og "presset" fra omverdenen består av "åh.. har hun vært gift før... da bør de ikke gjøre noe særlig utav dette..."

 

Jeg har selv vært gift før, og tenkte at å gifte seg på nytt i hvit brudekjole kom til å bli litt rart. Forloveden min derimot ønsker å gifte seg med meg i hvit kjole, og hvorfor i alle dager skal han ikke få oppfylt det ønske bare fordi jeg har vært dum og "bommet" en gang før?

 

Alle bør vel i grunn gjøre det som føles riktig for de selv, og ikke bry seg så veldig med hva folk rundt dem måtte mene

og derfor skrev jeg "dette gjelder for meg" JEG ville syntes det var ukomfortabelt å skulle gå opp ett kirkegulv i hvit kjole og takke for gratulasjoner og gaver for å ha avlagt løftet foran gud for andre gang.

 

dersom samboer ikke kunne akseptert dette ved meg ville ikke han og jeg vært sammen, samme hvor "superurettferdig" det er. Dersom ett bryllup var så viktig for ham måtte han hatt det med noen andre...

 

 

 

Det forstår jeg, men blir litt som å straffe mannen for at det ikke holdt med eksen. På samme måte som enkelte damer kontrollerer sine nye kjærester og er kjempesjalu fordi de flere ganger før opplevde utroskap med eksene sine.

 

Anonymous poster hash: 7d269...0d3

[skjotta]

 

 

 

Helt enig med at det blir superurettferdig for ny partner dersom man skal måtte feire lite, beskjedent og dempet bare fordi den andre har vært gift før.

 

Finnes faktisk masse menn (ikke bare svigermødre) som ønsker seg "skikkelige" bryllup også.

 

Selvfølgelig er det viktigste at brudeparet gjør det på den måten de selv har lyst, og ikke lar seg presse av familie og venner, men dette gjelder også når den ene har vært gift fra før og "presset" fra omverdenen består av "åh.. har hun vært gift før... da bør de ikke gjøre noe særlig utav dette..."

 

Jeg har selv vært gift før, og tenkte at å gifte seg på nytt i hvit brudekjole kom til å bli litt rart. Forloveden min derimot ønsker å gifte seg med meg i hvit kjole, og hvorfor i alle dager skal han ikke få oppfylt det ønske bare fordi jeg har vært dum og "bommet" en gang før?

 

Alle bør vel i grunn gjøre det som føles riktig for de selv, og ikke bry seg så veldig med hva folk rundt dem måtte mene

og derfor skrev jeg "dette gjelder for meg" JEG ville syntes det var ukomfortabelt å skulle gå opp ett kirkegulv i hvit kjole og takke for gratulasjoner og gaver for å ha avlagt løftet foran gud for andre gang.

 

dersom samboer ikke kunne akseptert dette ved meg ville ikke han og jeg vært sammen, samme hvor "superurettferdig" det er. Dersom ett bryllup var så viktig for ham måtte han hatt det med noen andre...

 

Det forstår jeg, men blir litt som å straffe mannen for at det ikke holdt med eksen. På samme måte som enkelte damer kontrollerer sine nye kjærester og er kjempesjalu fordi de flere ganger før opplevde utroskap med eksene sine.

 

Anonymous poster hash: 7d269...0d3

hadde vi vært så uenige om bryllup er vel sjangsen for at vi hadde veldig forskjellige verdier ganske stor og da ville vel både forholdet og bryllupet blitt overflødig etter hvert?

[Summa]

Tror ikke det at man har forskjellige tanker om hvordan man øsnker seg et bryllup gjennomført betyr at både forhold og bryllup er overflødig.

 

Ingen mennesker er kliss lik, og i alle forhold treffer man før eller senere på viktige spørsmål som man ikke er helt enig i. Da må man inngå kompromis, ikke bare tvilholde på det man selv mener er riktig og ønsker. Jeg mener det er evnen til det som er viktig for at et forhold skal være levedyktig og verdifullt, ikke at man klart å finne en som man er enig med absolutt alt i verden om.

 

Fint at du og din kjære er enig i hvordan dere vil feire deres dag. Men synes det er rart at du ikke ser at ikke alle automatisk treffer en som har akkurat samme forventinger til et bryllup som en selv, og at man da må gi og ta for at dagen skal bli god for alle. Synes hvertfall det høres rart ut at du ikke ville giftet deg med mannen din dersom han ikke var ubetinget enig i din måte å feire dagen på.

[skjotta]

Tror ikke det at man har forskjellige tanker om hvordan man øsnker seg et bryllup gjennomført betyr at både forhold og bryllup er overflødig.

 

Ingen mennesker er kliss lik, og i alle forhold treffer man før eller senere på viktige spørsmål som man ikke er helt enig i. Da må man inngå kompromis, ikke bare tvilholde på det man selv mener er riktig og ønsker. Jeg mener det er evnen til det som er viktig for at et forhold skal være levedyktig og verdifullt, ikke at man klart å finne en som man er enig med absolutt alt i verden om.

 

Fint at du og din kjære er enig i hvordan dere vil feire deres dag. Men synes det er rart at du ikke ser at ikke alle automatisk treffer en som har akkurat samme forventinger til et bryllup som en selv, og at man da må gi og ta for at dagen skal bli god for alle. Synes hvertfall det høres rart ut at du ikke ville giftet deg med mannen din dersom han ikke var ubetinget enig i din måte å feire dagen på.

men det ville jo ikke vært ett kompromiss dersom vi hadde full fanfare bryllup når jeg ikke ville det? Som jeg sa tidligere DERSOM ett bryllup var viktig for ham ville vi måttet komme til ett kompromiss. F eks ett lite bryllup der jeg ville bedt min familie om å ikke gi gaver eller kun symbolske gaver...

 

hadde han ikke kunnet kommet til ett kompromiss var han definitivt ikke mannen for meg.

[Summa]

 

Tror ikke det at man har forskjellige tanker om hvordan man øsnker seg et bryllup gjennomført betyr at både forhold og bryllup er overflødig.

 

Ingen mennesker er kliss lik, og i alle forhold treffer man før eller senere på viktige spørsmål som man ikke er helt enig i. Da må man inngå kompromis, ikke bare tvilholde på det man selv mener er riktig og ønsker. Jeg mener det er evnen til det som er viktig for at et forhold skal være levedyktig og verdifullt, ikke at man klart å finne en som man er enig med absolutt alt i verden om.

 

Fint at du og din kjære er enig i hvordan dere vil feire deres dag. Men synes det er rart at du ikke ser at ikke alle automatisk treffer en som har akkurat samme forventinger til et bryllup som en selv, og at man da må gi og ta for at dagen skal bli god for alle. Synes hvertfall det høres rart ut at du ikke ville giftet deg med mannen din dersom han ikke var ubetinget enig i din måte å feire dagen på.

men det ville jo ikke vært ett kompromiss dersom vi hadde full fanfare bryllup når jeg ikke ville det? Som jeg sa tidligere DERSOM ett bryllup var viktig for ham ville vi måttet komme til ett kompromiss. F eks ett lite bryllup der jeg ville bedt min familie om å ikke gi gaver eller kun symbolske gaver...

 

hadde han ikke kunnet kommet til ett kompromiss var han definitivt ikke mannen for meg.

 

 

Hang meg opp i at du virket så bastant i de siste svarene dine, men ser nå det du hadde skrevet tidligere.

 

Uansett, for meg er det viktigere å passe på at man selv (begge i paret) er lykkelig med utførelsen av dagen, enn å ta hensyn til at andre kan tenke at det er upassende. Var egentlig bare det jeg skulle svare på denne tråden, ikke havne i en diskusjon