Dere som har litt (høy)sensitive barn, hvordan hviler de?

[Anonym bruker]

Har en datter i 1.klasse som egentlig er helt normal, men hun er litt sensitiv for høye lyder og bråk, trenger nok mer søvn enn mange jevnaldrede og blir i perioder veldig sliten. Nå har hun en sånn periode hvor hun er sliten og jeg vet ikke helt hva jeg kan gjøre for henne...

 

Hun er veldig sosial og aktiv, blid og trivelig jente, men nå er hun ikke i slag. Du ser lang vei at hun er slapp og sliten, hun er grinete og kort i lunta, gråter lett og trekker seg litt unna andre. Sist hun hadde en slik periode var etter å ha begynt på skolen i høst, da tenkte jeg hun var sliten av alt det nye, det er jo en stressende situasjon for ungene med alle de nye menneskene, nye lokaler, nye rutiner, usikkerheten rundt det som skjer osv frem til de blir kjent og trygge i sin nye hverdag. Nå vet jeg ikke hva som har utløst det egentlig.

 

Hun spiser godt, vanlig norsk mat, frukt og grønnsaker, og jeg passer på at hun får nok søvn, i går la hun seg klokken 19. I dag skal hun egentlig på trening og jeg spurte om hun hadde lyst til det, men hun sa hun heller ville besøke mormor en tur. Så da slipper hun sfo i dag og får komme til mormor, der er det veldig rolig og mormors lille hund elsker å ligge ved siden av jenta i sofaen og kose. Regner med at min 6-åring kommer til å sitte i mormor sin sofa i 2 timer i dag med hundehodet i fanget og kose

 

Er det bare sånn det er, at hun trenger ro og hvile noen dager. Jeg har visst fra hun var liten at hun er sensitiv for støy og bråk, at hun blir sliten av og til på en måte jeg ikke har opplevd med de andre barna her (der er det alltid full fres). Skjønner jo at det er forskjell på folk og at noen er mer sensitive enn andre, men har liten erfaring med det selv.

 

Hva er deres erfaringer med slike barn, er det noe mer jeg kan gjøre for henne enn å bare ta hensyn når jeg ser hun er sliten og la henne få fred rett og slett. Hvordan gjør dere dette?

 

Sorry at det ble litt langt

Anonymous poster hash: 384ee...87e

[Anonym bruker]

Spør henne? Barnet vet nok selv hva som passer henne best. Min sønn er høysensitiv (og nei, ingen mote "diagnose", det er heller ingen diagnose før anonyme kommenterer det). Han går i 2 klasse og vi har veldig åpen dialog om det. Det er lettere for han og forstå seg selv, og godta seg selv. Har lest artikler for han om temaet, og snakket med han om ulike strategierhan selv kan prøve ut. Når han vil slappe av etter skolen, ser han for seg at han går inn i en boble hvor det er bare han, og leker med seg selv. Da lar vi han være i fred, og han har en liten pause fra alt. Når det er middagstid, ber jeg han "gå ut" av boblen, og vi spiser middag sammen. Fungerer veldig fint her, men alle barn er forskjellige og har forskjellige behov.

 

Anonymous poster hash: e8194...e60

[amandine]

Synes det høres ut som om du får det fint til, jeg! Jeg tenker at så lenge du er obs på henne og signalene hennes, at du gir henne valg or rom for å velge, så gjør du det du kan. Så deilig at det går an å gå til mormor en dag istedet for på sfo!

[Anonym bruker]

Vi prøver å gi vår plenty tid for rolig lek alene hjemme, og begrenser antall aktiviteter. Han sliter veldig pga bråk og uro i klassen og gir tydelig uttrykk for at han har nok av kontakt med andre barn ila den vanlige skoledagen (han har full dag fra 08.30-16.00). Vi går for roligere aktiviteter på fritiden som teater og kampsport (der er det ganske rolig og displinert miljø), forsøk til barneturn ol har ikke gått så bra.

 

Han legger seg tidlig han også, og om helgene tar vi en hvilestund med bok i sengen midt på dagen.

 

Egentlig kjenne jeg litt på meg selv, for han er veldig lik meg, er jeg nær kokepunkt vet jeg at det er på tide å ta en pause fra omverden.

 

Anonymous poster hash: 0ca5d...b14