Hvordan elsker du mannen din?

[Anonym bruker]

Er det sommerfugler i magen fortsatt? Gleder du deg fortsatt til å se han etter en helg borte som når du var nyforelsket? Er det en annen dypere kjærlighet? Eller går hverdagen uten at du tenker over det og innimellom gjør dere noe fint for hverandre som gjør at du kjenner en intens lykkefølelse over livet dere har sammen?

Vi begynte å snakke om det i venninnegjengen i dag og vi hadde fire forskjellige svar. :-)

 

Anonymous poster hash: 929cb...3d1

[shewolf]

Har ikke vært i forholdet lenge nok til å svare føler jeg.. Men er spent på å se hva folk svarer Jeg er nyforelsket. Synes han er verdens fineste mann

[klg,2 boys now:)]

Ja takk til alt👍

Kjenner det bobler innimellom når han har vært borte eller jeg.

Samtidig har vi den dype kjærligheten som er sterk og har tålt motgang.det er fantastisk og føle seg trygg og elsket og ikke minst sett.vært sammen i 17 år❤️

[Anonym bruker]

Wow du er utrolig heldig.... det er det du fortjener, og så godt å lese noen har det slik. Vi sliter i forholdet desverre. Elsker han, på den måten at jeg ikke orker tanken på å ikke levemed han hver dag- at han skal elske noen andre- at han ikke skal elske meg og vår familie. Det er mest redsel for at han skal dra som leder forholdet blir nå. Føler meg ikke elsket og føler meg liten, forsvarsløs og redd. Tror det snart tar en ende, og aner ikke hva jeg skal gjøre uten han. Han er den eneste jeg har elsket, og husker de dagene jeg merket at han elsket meg. Savner er stort.. selv om han er der. Dere som er i lykkelige forhold og kjenner trygghet og lykke- jeg mesunner dere- og unner dere kjærligheten.

 

Anonymous poster hash: dfe25...711

[Anonym bruker]

Vi har det også sånn som dere, klg, og vi setter utrolig stor pris på det vi har. Og du #4, så leit at du ikke har det på samme måten. Men det er en ting, mange sier og tenker at vi er heldige. Og greit, jeg var heldig at jeg snublet akkurat over mannen i mitt liv tidlig i 20-årene. Men mer enn ren flaks har det med innstillingen vi begge har til forholdet vårt å gjøre. Det har med hard jobbing å gjøre. Det har med at vi begge to er oss bevisste hva vi har og hvor vi ønsker å ta det videre sammen. Det kommer ikke av seg selv, det er ikke bare rosa skyer hele tiden. Han er en dust fra tid til annen, og han synes sikkert det samme om meg. Men vi har sammen bygget en solid plattform som vi har stått på i over 20 år. Vi ofrer begge litt for å stå der sammen, men gevinsten er at vi har en dyp og inderlig kjærlighet og respekt for hverandre som vi tar vare på. Og ja, det er deilig å fremdeles føle seg litt forelsket fra tid til annen! 

Anonymous poster hash: 61d6e...1b9

[Anonym bruker]

Elsker hver dag jeg får være med mannen min hver dag det er jobb, er jeg litt trist når han drar, vi snakker mye på mld og mob i løpet av dagene vi er på jobb, så lyser vi opp når vi møtes igjen =) Når han er på jobbreise i 2 dager, savner jeg han masse og tenker bare på timene til han kommer hjem. Vi har bare 4 år bak oss, men det har vært slik siden dag 1 egentlig

Anonymous poster hash: ad0db...7cc

[Elsker livet]

Hjertet tar et ekstra hopp innimellom. Men vi sitter ikke i sofaen og kliner ved hver anledning lenger.

[Mamma4livet]

Etter å ha vært sammen i 24 år så er det nok slutt på forelskelsen man følte den første tiden. Jeg har nå en dypere kjærlighet for mannen min. Selv om vi har vært såpass lenge sammen så må vi gi hverandre klem og kyss hver dag og ligger ofte inntil hverandre på sofaen etter at barnet vårt er lagt.

 

Mannen min kan godt være borte i noen dager uten at jeg kjenner savn. Han er ikke så veldig romantisk av seg, men gir meg av og til en   . Da blir jeg påminnet om at jeg har en fantastisk fin mann.

 

Så for å konkludere: Jeg kjenner på varme og kjærlige følelser for mannen min i det daglige. To perioder i løpet av vårt lange samliv har jeg blitt litt "nyforelsket" igjen. Da ser jeg han plutselig med en 17 årings øyne igjen. Det er en deilig følelse.

[Anonym bruker]

Jeg får stunder med intens lykkefølelse. Kan sitte på jobb og tenke på han og noe fint han har gjort feks og så kjenner jeg at livet er perfekt og jeg er så lykkelig.

I hverdagen er han min trygge klippe og jeg får en veldig ro når jeg kommer hjem til han.

Sommerfugler i magen har jeg ikke lengre.

 

Anonymous poster hash: 929cb...3d1

[Anonym bruker]

Jeg savner han noe fryktelig de få gangene han er borte over natta. Han er en ordentlig kjekk kar, så det kribler fortsatt etter sju år.Han er min aller beste venn, og stiller alltid opp.Uansett. Vi har den samme humoren og ler sammen hver dag.Vi skravler om alt mulig og går aldri tom for samtaleemner.Vi kan se på hverandre og vite hva den andre tenker uten å si noe. Noen ganger kan vi bli eitrende forbanna på hverandre, men blir alltid venner igjen. Vi respekterer hverandre og gir mer enn vi tar.Det er vanskelig å svare på akkurat hvorfor man elsker noen. Kanskje fordi han elsker meg selv om jeg oppfører meg som ei heks? Selv når jeg er urasjonell og sier teite ting? Selv om kroppen er ti kilo for tung etter tredje fødsel og full av strekkmerker? Han er iallefall min sjelevenn og jeg elsker han av hele mitt hjerte!

 

Anonymous poster hash: 5d86e...ffd

[Anonym bruker]

Etter fem år er det nok mer "dyp" kjærlighet nå. Føler at han ser meg og at han er en god far

Jeg har alltid vært superselvstendig og var singel i mange år. Nå savner jeghan når jeg drar bort alene og skulle helst hatt han med Føler vi er et godt team og han er en hod familiefar. Vi kliner ikke i krokene lenger men når han legger hodet på brystet mitt og stryker over gravidmagen for å kjenne etter lillesøster da føler jeg meg bare så elsket og ivaretatt at sukk.

 

Men det sies at det innimellom har vært en kamp for å komme hit, inkludert en pause hvor vi bodde fra hverandre.

 

 

 

Anonymous poster hash: 8db87...015