Barnet mitt har en klassekamerat som ikke er helt "god".

[Anonym bruker]

Hele væremåten hans er spesiell. Tilgodesett hunden- som elsker alle barna som går ut og inn for helt annet kroppsspråk når han kommer hit.

 

Han er 8 år og kan tisse seg ut uten at han bryr seg. Sitter i tissdammen og går rundt med søkk våte bukser. Lukter gjør han og jeg vet skolen har sendt bekymringsmelding.

 

Jeg har hele tiden tenkt at jeg må strekke ut en hånd, så jeg har sett gjennom fingrene på tissing ol, MEN igår når barna lekte ute hadde han dyttet barnet mitt ut i veien fremfor en bil som kom forbi. Det gikk heldigvis bra, men jeg er enda skjelven!! Gutten min kom inn og var helt ifra seg da det såklart var en skremmende opplevelse.

 

Jeg er lite villig til at barnet mitt skal leke mer med denne gutten nå. Det har tidligere vært episoder der han har vært verbalt voldelig, truet med å ta livet av både meg og faren til barnet mitt om han fortalte hemmeligheter ol. Har hatt så mange samtaler med han ang at han må oppføre seg men til ingen nytte.

Gutten min har andre venner så det står ikke på det.

 

Hva hadde DU gjort?

Jeg kjenner på at jeg tror noe alvorlig kan skje en dag, og at det er så mange episoder nå at jeg har gitt opp. Er jo ikke villig til å ofre egne barn heller.

 

Anonymous poster hash: ffa27...dc7

[Anonym bruker]

Har dutatt problemene opp med guttens foreldre? Hvis ikke det er forståelse å hente der, så hadde jeg nektet barnet mitt å være med denne gutten.

 Hadde også vurdert en bekymringsmelding til bv.

Anonymous poster hash: b1af9...243

[Anonym bruker]

Hele væremåten hans er spesiell. Tilgodesett hunden- som elsker alle barna som går ut og inn for helt annet kroppsspråk når han kommer hit.

 

Han er 8 år og kan tisse seg ut uten at han bryr seg. Sitter i tissdammen og går rundt med søkk våte bukser. Lukter gjør han og jeg vet skolen har sendt bekymringsmelding.

 

Jeg har hele tiden tenkt at jeg må strekke ut en hånd, så jeg har sett gjennom fingrene på tissing ol, MEN igår når barna lekte ute hadde han dyttet barnet mitt ut i veien fremfor en bil som kom forbi. Det gikk heldigvis bra, men jeg er enda skjelven!! Gutten min kom inn og var helt ifra seg da det såklart var en skremmende opplevelse.

 

Jeg er lite villig til at barnet mitt skal leke mer med denne gutten nå. Det har tidligere vært episoder der han har vært verbalt voldelig, truet med å ta livet av både meg og faren til barnet mitt om han fortalte hemmeligheter ol. Har hatt så mange samtaler med han ang at han må oppføre seg men til ingen nytte.

Gutten min har andre venner så det står ikke på det.

 

Hva hadde DU gjort?

Jeg kjenner på at jeg tror noe alvorlig kan skje en dag, og at det er så mange episoder nå at jeg har gitt opp. Er jo ikke villig til å ofre egne barn heller.

 

Anonymous poster hash: ffa27...dc7

Tilogmed hunden--- skulle det være. Damn autocorrect;-)

 

Anonymous poster hash: 19a14...9eb

[Anonym bruker]

 

Har dutatt problemene opp med guttens foreldre? Hvis ikke det er forståelse å hente der, så hadde jeg nektet barnet mitt å være med denne gutten.

Hadde også vurdert en bekymringsmelding til bv.

 

Anonymous poster hash: b1af9...243

Hos moren er det ingenting å hente, desverre. Har gittbeskjed tidligere men da endte det med at han noen måneder ikke fikk komme hit.

 

Anonymous poster hash: 19a14...9eb

[Anonym bruker]

Send bekymringsmelding til barnevernet så klart!

 

Anonymous poster hash: 6adf1...40e

[Anonym bruker]

Da kutter dere ut gutten og sender en bekymringsmelding. Den gutten er ikke bare til fare for ditt barn, men den kan være det for andre unger også. Bedre med en bekymringsmelding for mye enn en for lite.

Anonymous poster hash: b1af9...243

[Anonym bruker]

Her er en melding til barnevernet på sin plass, for denne familien trenger hjelp. Han må jo slite med noe som foreldrene ikke tar på alvor. 

Og selvsagt skal han ikke få leke med ditt barn mer. En ting er å inkludere dem som sliter, men man skal alltid beskytte sine egne barn først!

Anonymous poster hash: ae532...533

[Anonym bruker]

 

Her er en melding til barnevernet på sin plass, for denne familien trenger hjelp. Han må jo slite med noe som foreldrene ikke tar på alvor.

Og selvsagt skal han ikke få leke med ditt barn mer. En ting er å inkludere dem som sliter, men man skal alltid beskytte sine egne barn først!

 

Anonymous poster hash: ae532...533

Nei, har vel bestemt meg for å minimere kontakten mellom dem så godt jeg klarer. Er mer usikker på hvordan gå frem, syns det er så vanskelig for det er jo tydelig at alt ikke er bra, og jeg vil ikke gjøre byrden større.

 

Skal ta en prat med læreren deres i morgen.hun kan jo ikke si noe selvfølgelig, men har snakket med henne før ang ting knyttet til gutten. Dvs; jeg har spurt etter råd og fortalt om noen episoder.

 

 

 

Anonymous poster hash: 19a14...9eb

[Anonym bruker]

Har det faktisk på veldig lik måte som deg Min sønn har også en sånn venn. 

 

Vi velger å fortsette å ha døra åpen for vennen fordi han nok trenger det (å ha noen å komme på besøk til). Men vi gjør det sånn at når denne vennen er her må de leke inne eller i hagen og en av oss voksne følger hele tiden med (diskret selvfølgelig...)

 

Litt slitsomt for oss voksne, men tenk så mye det betyr for barna da...

Anonymous poster hash: 3590d...ca9

[Anonym bruker]

 

Har det faktisk på veldig lik måte som deg Min sønn har også en sånn venn.

 

Vi velger å fortsette å ha døra åpen for vennen fordi han nok trenger det (å ha noen å komme på besøk til). Men vi gjør det sånn at når denne vennen er her må de leke inne eller i hagen og en av oss voksne følger hele tiden med (diskret selvfølgelig...)

 

Litt slitsomt for oss voksne, men tenk så mye det betyr for barna da...

 

Anonymous poster hash: 3590d...ca9

Det er det jeg stort sett har gjort nå i 2,5 år, men barnet mitt begynner bli såpass stort at kan ikke holde på han på samme måten lenger. Han må få utforske. Dessuten kommer gjerne denne gutten daglig og som alenemor kan jeg ikke sitte å se ut vinduet hele tiden, da må jeg leie inn folk;-)

 

Det har kommet til et punkt hvor det kunne gått veldig galt. Sjåføren klarte stoppe men gutten fikk vist voldsom kjeft. Jeg hørte at bilen bråbremset, hyl og kjefting men før jeg kom meg ut var gutten min kommet inn. Og bilen kjørte.

 

Han kan- om min gutt ønsker det på sikt, være inne her hos oss. Noe mer enn det er uaktuelt så der er jeg urokkelig. Han får ikke være med han ute, og jeg blir ikke oppfordre han og vennene å gå å få med seg gutten på ting.

Akkurat nå er det ikke aktuelt fra gutten min sin side heller.

 

Ja, lite kan bety mye for disse barna som faller utenfor. Men etter lang tid med prøving og hvor en har lagt ned mye ressurser i å hjelpe, nytter det ikke mår alt bare forverres. Han vær helt likegyldig til bilepisoden, og viser ingen anger.

 

Anonymous poster hash: 19a14...9eb

[Anonym bruker]

Har en litt annen tilfelle her med en av guttens klassekamarater. Hos deg virker det klart at gutten trenger hjelp og en barnevernsmelding kan være på sin plass. Hos oss er det mye mer uklart.

 

Vi bor i utlandet, og i pre-school klassen hans er det en gutt på 4,5 år som slår. Altså, han slår med knytteneve for å gjøre vondt. En dag kom sønnen min hjem med blodig nese, i dag er han full av skrammer i ansiktet etter å ha blitt klort. Jeg kjenner at jeg er ekstrem motvillig til å invitere gutten hjem til oss igjen, han var her for noen mndr siden og nærmest raserte huset. Jeg har snakket med faren, han er fra Frankrike og hjemmeværende, moren er fra USA og har toppleder jobb. Virker kjærlige og oppegående, ikke opplagt sak til barnevernet (ganske aktivt barnevern her), men veldig tafatte. Når gutten slo sønnen vår fikk jeg i svar at "ja, X slår når han er sint, han har gjort det siden han var liten og vi har ikke klart å få han til å slutte. Men han går på kung fu da for å få det ut." Takk, vi har merket det, slagene er blitt mye mer effektive i det siste.

 

Enden på visa er at mange barn i klassen er redd for denne gutten, foreløpig er min sønn ikke mer enn irritert i varierende grad, men jeg ser at gutten blir sakte men sikkert ekskludert fra gruppen. Kjenner selv at jeg ikke har lyst til at han skal komme på sønnens bursdag om 2 uker, har ikke lyst til å ha slagmark i stuen i 2 timer. Samtidig er jeg sikker på at gutten selv ikke skjønner hvorfor han ikke får venner, og i hvert fall ikke vet hvordan han skal kontrollere sine i pulser og sin aggresjon.

 

Dumme foreldre som ikke ser at deres manglende evne til å oppdra egne barn fører til at barna faller ut av gruppen.

 

 

 

Anonymous poster hash: 8957b...319