Sjalu gutt som biter og klorer

[Anonym bruker]

sønnen min på 2 år er kjempe sjalu!

Jeg har en vennine som har en datter på samme alder som sønnen min.

Datteren hennes er opptatt av meg å kommer gjerne å setter seg på fanget mitt noe jeg syns er veldig koselig

Problemet er at gutten min blir så sjalu at han biter eller klyper hun hardt i ansiktet.

Han blir også sjalu bare jeg snakker med hun,da hyler han å gjør alt mulig galt!

Hva gjør jeg da?

La vær å gi andre barn oppmerksomhet bare pga han er så sjalu?

Det mener mamma jeg bør gjøre.

Mens jeg mener at han må venne seg til at jeg gir andre oppmerksomhet også.

Å er det vanlig å være sååå sjalu?

Barna går forresten i samme barnehage å der leker de fint ilag å han er aldri stygg med hun der ifølge personalet.

Anonymous poster hash: 0ba18...2c0

[Anonym bruker]

Snakker med HENNE

Stygg mot HENNE

 

Anonymous poster hash: 4d9c3...471

[Anonym bruker]

Snakker med HENNE

Stygg mot HENNE

 

Anonymous poster hash: 4d9c3...471

Vet du hva....om du ikke har annet å komme med enn dette, når en mor spør om råd på et forum, så synes jeg du kan la være å svare!

 

Har desverre ingen råd HI. Annet enn hva med å inkludere gutten når han blir sjalu, vise at du har nok rom for dem begge i f.eks lek med klosser o.l?

 

Anonymous poster hash: 7a26c...707

[Anonym bruker]

Hvordan rekker han å bite henne/klore henne om hun sitter på fanget ditt? Jeg ville klart og tydelig vist han at dette ikke var akseptert og satt han ut av rommet i 1-2 minutter. Deretter tatt han inn igjen, bedt han si unnskyld (på en toårings måte) og deretter behandlet begge som normalt. Om dette gjentok seg ville jeg kjørt samme regime en gang til. Greit å være sjalu, ikke greit å klipe/bite som reaksjon.

Anonymous poster hash: 0a703...516

[Anonym bruker]

Gutten din sender deg et sterkt signal om at han inne får nok mamma tid.

Siden det oppstår bare når du er tilstede.

Er du en tilstedeværende mor eller leser du avisen mens du svarerer fraværende ja og ha på det han sier.

Men han kan IKKE oppføre seg slik og det må få en konsekvens som er tilpasset hans alder.

Som en annen sier. Hvordan rekker han å klype og klore når hun er på fanget ditt?

 

Anonymous poster hash: 1b5ad...e18

[Anonym bruker]

Har ikke noen tips egentlig, dessverre. Men dette høres litt ut som en av guttene i bhg til sønnen min. Han er nok litt utrygg og tar det ut ved å bite og klore. Han er også to år (og litt). Bhg har søkt veiledning for hvordan de skal håndtere dette i forhold til å sikre de andre barna og også selvsagt hjelpe gutten som tydeligvis gnages av noe... Kanskje du kunne hørt med bhg (hvis han går der) om han er slik der eller om de har noen erfaring eller tips? Gutten din er nok ikke den første som reagerer slik på sjalusi.

 

Lykke til :-)

 

Anonymous poster hash: 62f6c...9df

[Anonym bruker]

Har ikke noen tips egentlig, dessverre. Men dette høres litt ut som en av guttene i bhg til sønnen min. Han er nok litt utrygg og tar det ut ved å bite og klore. Han er også to år (og litt). Bhg har søkt veiledning for hvordan de skal håndtere dette i forhold til å sikre de andre barna og også selvsagt hjelpe gutten som tydeligvis gnages av noe... Kanskje du kunne hørt med bhg (hvis han går der) om han er slik der eller om de har noen erfaring eller tips? Gutten din er nok ikke den første som reagerer slik på sjalusi.

 

Lykke til :-)

 

Anonymous poster hash: 62f6c...9df

Jeg har snakket med barnehagen å der er visst han bare snill og grei med de andre barna,innkludert datteren til venninen min som også går der.

 

Anonymous poster hash: 0ba18...2c0

[MammantilNurket]

Det er ikke bare-bare å snakke fornuftig med en to-åring Det er normalt at de er litt ... territoriale av seg.

Når det er sagt, ville jeg tatt barnet raskt ut av situasjonen og rettet fokus mot "offeret" med masse trøst og kos.

Hva med å være litt i forkant ved å invitere gutten opp på fanget ditt i tillegg til jenta? Fin måte å vise at du har plass til dem begge

De fleste barn går gjennom en "bite/klore/klype"-fase når språket ikke strekker til. Som regel går dette over og de blir ikke voldsforbrytere av den grunn, men det er viktig at vi voksne følger opp

Endret 28. januar 2014 av MammantilNurket