Anonym bruker Skrevet 27. januar 2014 #1 Skrevet 27. januar 2014 Så nå er det på tide at vi som kan det skryter av vår. Min mann er fantastisk. Oppmerksom, flink til å ordne hjemme, en fantastisk flink pappa og en god gammeldags gentleman. Og jeg elsker han så jeg nesten ikke kan sette ord på det. Det eneste dårlige med han er at han hater shopping og han svetter som en gris når vi må juleshoppe. :-D Anonymous poster hash: c0450...9fd
Anonym bruker Skrevet 27. januar 2014 #2 Skrevet 27. januar 2014 Du er heldig Jeg er singel Anonymous poster hash: df6a3...4a2
Anonym bruker Skrevet 27. januar 2014 #3 Skrevet 27. januar 2014 Jeg har også en flott mann! En voksen mann (like gammel som meg altså) som tar ting bokstavelig "som en mann" som det heter. Ikke blir han kjempesyk av litt dårlig form i ny og ne heller..... hehe VI har det veldig bra sammen og krangler så og si aldri. Vi vet nemlig at det er svært få ting i livet som er så viktig at det er verdt å krangle om. Vi har felles holdning til det aller meste av de store tingene og de aller fleste av de små også. Så kan man jo selvsagt av og til irritere seg litt, men så velger vi begge å se stort på det. Kanskje hjelper det at vi begge er fra hjem hvor foreldrene våre har holdt sammen i snart 50 år? Anonymous poster hash: 1c582...1c9
Turtelduen Skrevet 27. januar 2014 #4 Skrevet 27. januar 2014 Jeg har en nesten for snill mann.... Er det no problemer så tar han seg selv først, enda jeg vet jeg burde skjerpe meg... OG gjør alt fo at jeg skal ha det best mulig. Eneste han ikke er flink på er husarbeid, men gjør det jeg ber han gjøre. Igrunn alt jeg ber han gjøre. Så min jobb i huset å ikke kreve for mye, for han krever ingenting tilbake... (Ja, er nok veldig bortskjemt)
Jallow B Skrevet 27. januar 2014 #5 Skrevet 27. januar 2014 (endret) Han får fram det beste i meg, og får meg til å ville forbedre meg. Han fikk meg til å ønske meg barn. Han er fornuftig, og flink med penger. Han kan få meg til å sjelve kun ved å se på meg med det rette smilet. Han får meg til å smile/le når jeg er trist og nedfor. Han er en av mine beste venner. Han er flinkere på både matlaging og husvask, men lærer meg opp. Han er sta. Han har bygd opp hus til oss i hans hjemland. Han har kjøpt land til datteren vår i hans hjemland. Han er latterlig opptatt av folkeskikk, respekt og høflighet. Endret 27. januar 2014 av Jallow B
Anonym bruker Skrevet 27. januar 2014 #6 Skrevet 27. januar 2014 Mannen min har både gode og dårlige sider, men hvis vi bare skal være positive her, så kan jeg f.eks. nevne at han er helt fantastisk i senga. Anonymous poster hash: 493b4...238
Elsker livet Skrevet 27. januar 2014 #7 Skrevet 27. januar 2014 Jeg har også en fantastisk mann, selv om jeg irriterer meg veldig på han av og til
Anonym bruker Skrevet 27. januar 2014 #8 Skrevet 27. januar 2014 Jeg har vært her inne siden jeg og min mann var 20 år, og vi er nå 30. Har hatt min del av klagetråder her inne før. Men mannen min blir bare bedre og bedre med åra han Har nok mye med alderen å gjøre for vår del ihvertfall. Anonymous poster hash: 3dd0b...80b
Anonym bruker Skrevet 27. januar 2014 #9 Skrevet 27. januar 2014 nå fikk jeg bare lyst til å kaste mannen min på "hue og ræva ut" når jeg leser om deres flinke og snille menn. Finnes sånne altså? etter mange år med en udugelig mann og pappa til barna våre så begynner man nesten å tro at det er helt normalt at mannen ikke gidder å gjøre husarbeid, ikke lager mat, ikke svarer barna sine når de prøver å oppnå kontakt, stirrer konstant på en eller annen skjerm, tv, pc eller tlf. prioriterer jobben og kompiser fremfor familien. Forventer sex til alle døgnets tider og blir sur hvis jeg ikke orker eller kan fordi barna er våkne. en mann som aldri står opp med barna eller savner de når han har vært borte en uke m jobben. spør ikke om å snakke med de når han ringer og lurer ikke på hvordan de har det og hva de har gjort. I dag sa 3 åringen: jeg er glad i mamma og erik! (bestevennen hans i bhg) og pappa og lillebror sa jeg med et smil. så sier han: nei.. ikke pappa, mamma! bare du! Den stakk... han merker at pappan hans ikke er interessert og setter ord på følelsene sine. Jeg snakket m mannen om det han hadde sagt og sa jeg syns han burde tilbringe mer tid med barna sine og være her både fysisk og psykisk når han først er hjemme for barna merket fraværet hans. Han kjefter mye og er mer negativ enn positiv og klarer ikke å sette seg inn i barnas følelser. Akkurat som han forventer at barna kommer ut av magen ferdig utlært og oppdratt.. da han kom hjem i dag en halvtime før leggetid, så kastet han en pose m mat inn døra og sa: "jeg går å måker litt snø". Flott at han tok initiativ til litt snømåking, men så mye betyr barna hans sine følelser for han og så mye brydde han seg om d jeg fortalte han i dag. snømåking var viktigere enn å tilbringe en halvtime m sønnen hans når han knapt har sett han på tre uker grunnet overtid på jobb og tid med kompiser. Ikke meningen å ødelegge denne positive tråden med negativitet. Bare ble litt betenkt når jeg ser hvor heldige dere andre her er. nyt det og ta vare på den flotte mannen dere har. ikke alle er som "han" gitt Anonymous poster hash: 9494f...ca6
Anonym bruker Skrevet 27. januar 2014 #10 Skrevet 27. januar 2014 nå fikk jeg bare lyst til å kaste mannen min på "hue og ræva ut" når jeg leser om deres flinke og snille menn. Finnes sånne altså? etter mange år med en udugelig mann og pappa til barna våre så begynner man nesten å tro at det er helt normalt at mannen ikke gidder å gjøre husarbeid, ikke lager mat, ikke svarer barna sine når de prøver å oppnå kontakt, stirrer konstant på en eller annen skjerm, tv, pc eller tlf. prioriterer jobben og kompiser fremfor familien. Forventer sex til alle døgnets tider og blir sur hvis jeg ikke orker eller kan fordi barna er våkne. en mann som aldri står opp med barna eller savner de når han har vært borte en uke m jobben. spør ikke om å snakke med de når han ringer og lurer ikke på hvordan de har det og hva de har gjort. I dag sa 3 åringen: jeg er glad i mamma og erik! (bestevennen hans i bhg) og pappa og lillebror sa jeg med et smil. så sier han: nei.. ikke pappa, mamma! bare du! Den stakk... han merker at pappan hans ikke er interessert og setter ord på følelsene sine. Jeg snakket m mannen om det han hadde sagt og sa jeg syns han burde tilbringe mer tid med barna sine og være her både fysisk og psykisk når han først er hjemme for barna merket fraværet hans. Han kjefter mye og er mer negativ enn positiv og klarer ikke å sette seg inn i barnas følelser. Akkurat som han forventer at barna kommer ut av magen ferdig utlært og oppdratt.. da han kom hjem i dag en halvtime før leggetid, så kastet han en pose m mat inn døra og sa: "jeg går å måker litt snø". Flott at han tok initiativ til litt snømåking, men så mye betyr barna hans sine følelser for han og så mye brydde han seg om d jeg fortalte han i dag. snømåking var viktigere enn å tilbringe en halvtime m sønnen hans når han knapt har sett han på tre uker grunnet overtid på jobb og tid med kompiser. Ikke meningen å ødelegge denne positive tråden med negativitet. Bare ble litt betenkt når jeg ser hvor heldige dere andre her er. nyt det og ta vare på den flotte mannen dere har. ikke alle er som "han" gitt Anonymous poster hash: 9494f...ca6 Jeg er singel fordi jeg ikke orker å ha det slik du forteller... Jeg venter heller til jeg finner en mann som er slik som de over her forteller om Kanskje det er på tide at du får med mannen din til parterapi? Hvis han ikke vil være med på det så viser det jo hvor lite familien betyr for ham, og da er det bedre å gjøre noe med saken. En ting er å se pappa sjeldnere - en helt annen ting er det å på daglig basis bli avvist av pappaen sin. Får helt vondt i hjertet over at 3-åringen din ikke ser på pappaen sin som en person han er glad i Egentlig er det bra at 3-åringen din sier det så tydelig, da hr du mulighet til å ta tak i det. Lykke til Anonymous poster hash: 72ea1...da5
Anonym bruker Skrevet 27. januar 2014 #11 Skrevet 27. januar 2014 Min står opp med barna, leverer og henter dem. Smører matpakker. Sikkert fordi jeg er et troll om morgenen Lager stort sett middag da jeg kommer senere hjem. Vasker for det meste alle klær.. Hmm.. tror jeg skulle vært mann. Han er derimot dårlig på å planlegge, så jeg må ha oversikten på det meste. Innkjøp, skifteklær, møter osv. Han er min beste venn og vi begjærer hverandre Anonymous poster hash: 96718...d93
Lillebollemor Skrevet 27. januar 2014 #12 Skrevet 27. januar 2014 Den eneste klagen jeg har på min man er at han legger klær på kommoden som jeg har pyntet med bilder osv. Slik at det skal se fint ut på soverommet! men han er man, så jeg kan vell ikke klandre han Elsker alt ved han ,det indre og det ytre <3
Fero Skrevet 27. januar 2014 #13 Skrevet 27. januar 2014 (endret) Jeg er fæl til å klage til mannen min, for det er enkelte ting ved ham som irriterer meg grenseløst. Villmannskjøring (etter min mening) f.eks. Men så har han også mange gode sider jeg setter pris på. Han er stort sett oppmerksom på meg og mine behov, likesom jeg forsøker å være. Han er ikke den beste på "følelser og sånn" men han har virkelig jobbet hardt med å bli bedre på nettopp dette området. Også er jeg glad han ikke glorifiserer mora si, slik som jeg har inntrykk av at enkelte menn gjør. Flink i huset er han jammen meg også! Ser når ting må gjøres, og gjør dem. Jaggu kan han ikke lage mat også. Han blir kanskje aldri så perfekt som pappa (han er selvfølgelig perfekt, og jeg er en skikkelig håpløs pappajente), men han er ganske nærme, og langt bedre enn alle tidligere bekjentskaper av det mannlige kjønn Åhh, var godt å skryte litt ja Endret 27. januar 2014 av Fero
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå