Sønnen min ligner ikke på meg!

[Anonym bruker]

Men han ligner på sin far (som bor i Sverige og som vi dessverre ikke har kontakt med og ingen i familien har møtt)

 

Jeg får stadig kommentarer på at han ikke ligner på meg og jeg er lei meg for det. Det er stadig: Er han lik faren? Ser ikke deg i ham? Osv.

 

Hva kan jeg svare for å gå dem til å holde munn?

 

Han har fargene til min familie på morsiden, så det er jo noe i alle fall.

 

Anonymous poster hash: a9e04...19c

[mylittlecat]

Hva med "Nei, han ligner sin far"?

[Anonym bruker]

Huff. For et problem.

Sønnen din ligner seg selv.

 

Anonymous poster hash: d8e5b...739

[☆☆☆]

Eldste er lik faren og farmora, og det blir ofte kommentert at ho ikkje akkurat liknar meg. Det er heilt ok. Men at folk brukar utsjånaden til ungen din til å spørre om ein mann dei ikkje kjenner kan eg forstå at du mislikar.

 

Om det er ei dame som stikk grevet sitt i dine saker kan du prøve deg med "er han ikkje lik (mannen til grevet)?"

[Anonym bruker]

Altså, det er jo ikke så mye å si? Du får bare kommentere noe helt kort slik at folk skjønner at du ikke inviterer til noen videre samtale om saken, eller om faren. 

 

- nei, han likner nok ikke så veldig på meg 

- han har litt trekk herfra og derfra

- tror kanskje han likner mer på faren, ja.

Anonymous poster hash: 23310...a6f

[Anonym bruker]

du kan evt. si han han likner skikkelig på Brad Pitt/George Clooney/annen mer tilgjengelig norsk kjendis/postmannen.

Anonymous poster hash: 23310...a6f

[Anonym bruker]

"Det har du helt rett i - jeg burde nok kreve en morsskapstest!"

Anonymous poster hash: c02c6...abb

[Anonym bruker]

Det med George og Brad var gull!

 

Anonymous poster hash: a9e04...19c

[Anonym bruker]

"Det har du helt rett i - jeg burde nok kreve en morsskapstest!"

 

Anonymous poster hash: c02c6...abb

Anonymous poster hash: a9e04...19c

[Anonym bruker]

De 2 eldste er prikklike meg og minstemann er heilt lik sin far , rart hvordan det er

Anonymous poster hash: da774...d96

[Anonym bruker]

Eller du kan svare litt mer vitenskapelig:

Jeg har nemlig lest at det er en ren biologisk smart greie at en manns første barn som oftest ligner mest på ham. De (forskere) har en teori om at logikken bak dette er at det skal gjøre at mannen i større grad skal knytte seg til barnet, siden damer har større forutsetning for å gjøre dette uansett (gitt at hun har gått gravid, født og alt det der), i motsetning til kun å bry seg om jakt og slikt.

 

Etter at jeg leste dette har jeg begynt å legge merke til at blant de venneparene vi har som har mer enn ett barn, så er det bemerkelsesverdig ofte slik at førstefødte ligner mest på far.

Anonymous poster hash: 15343...0ef

[Anonym bruker]

Støtter morskapstesten, jeg.

 

Vi har motsatt problem, poden her ligner ikke på mannen i det hele tatt, ser ut som min blåkopi. Mange rare kommentarer man får.

 

Anonymous poster hash: 2fccd...15c

[Anonym bruker]

 

Eller du kan svare litt mer vitenskapelig:

Jeg har nemlig lest at det er en ren biologisk smart greie at en manns første barn som oftest ligner mest på ham. De (forskere) har en teori om at logikken bak dette er at det skal gjøre at mannen i større grad skal knytte seg til barnet, siden damer har større forutsetning for å gjøre dette uansett (gitt at hun har gått gravid, født og alt det der), i motsetning til kun å bry seg om jakt og slikt.

 

Etter at jeg leste dette har jeg begynt å legge merke til at blant de venneparene vi har som har mer enn ett barn, så er det bemerkelsesverdig ofte slik at førstefødte ligner mest på far.

 

Anonymous poster hash: 15343...0ef

 

 

Spennende Men hvordan kan dette evt være mulig. Hva om mannen har barn han ikke vet om... sædceller kan da umulig vite om de er først eller ikke til å skaffe mannen avkom, eller?

 

Anonymous poster hash: c02c6...abb

[Anonym bruker]

 

 

Eller du kan svare litt mer vitenskapelig:

Jeg har nemlig lest at det er en ren biologisk smart greie at en manns første barn som oftest ligner mest på ham. De (forskere) har en teori om at logikken bak dette er at det skal gjøre at mannen i større grad skal knytte seg til barnet, siden damer har større forutsetning for å gjøre dette uansett (gitt at hun har gått gravid, født og alt det der), i motsetning til kun å bry seg om jakt og slikt.

 

Etter at jeg leste dette har jeg begynt å legge merke til at blant de venneparene vi har som har mer enn ett barn, så er det bemerkelsesverdig ofte slik at førstefødte ligner mest på far.

 

Anonymous poster hash: 15343...0ef

 

 

Spennende Men hvordan kan dette evt være mulig. Hva om mannen har barn han ikke vet om... sædceller kan da umulig vite om de er først eller ikke til å skaffe mannen avkom, eller?

 

Anonymous poster hash: c02c6...abb

 

 

 

Hahahaha... Aner ikke, men jeg ble veldig fascinert må jeg innrømme. Det er jo også derfor jeg husker det, for ellers glemmer jeg ofte slike ting som jeg leser i forbifarten. Kanskje disse variablene er forklaringen på unntakene fra regelen, siden det jo helt klart ikke er sånn at alle "førstefødte" er mest lik sin far?

 

Anonymous poster hash: 15343...0ef

[Anonym bruker]

Husker å ha lest at nyfødte ofte ligner på far, slik at han blir trygg på farskapet og ikke dreper deen nyfødte. Den evolusjonære tanken ville vært at om barnet ikke ligner senere er det ikke så viktig, for da bil far har knyttet bånd til barnet og anerkjent det som sitt eget.

 

Hos oss stemmer det godt, poden lignet på faren som nyfødt i den grad en nyfødt ligner på noen. Nå ligner han på meg så det er nifts. Jeg ligner selv på min far som en yngre tvilling (til min mors stor frustrasjon når jeg var baby), og han på sin egen mor (ser på farmor og ser liksom på meg selv i et "aldringsspeil"), blir kule bilder med 4 generasjoner samlet.

 

Anonymous poster hash: 2fccd...15c

[Anonym bruker]

Vi har 2 barn, ingen av de ligner på meg what so ever.. Men de har nydelige trekk etter pappaen.

 

Anonymous poster hash: 894e9...e00

[I scream for icecream!]

Husker å ha lest at nyfødte ofte ligner på far, slik at han blir trygg på farskapet og ikke dreper deen nyfødte. Den evolusjonære tanken ville vært at om barnet ikke ligner senere er det ikke så viktig, for da bil far har knyttet bånd til barnet og anerkjent det som sitt eget.

 

Hos oss stemmer det godt, poden lignet på faren som nyfødt i den grad en nyfødt ligner på noen. Nå ligner han på meg så det er nifts. Jeg ligner selv på min far som en yngre tvilling (til min mors stor frustrasjon når jeg var baby), og han på sin egen mor (ser på farmor og ser liksom på meg selv i et "aldringsspeil"), blir kule bilder med 4 generasjoner samlet.

 

Anonymous poster hash: 2fccd...15c

Dette har jeg også hørt. Sønnen vår ligna veldig på pappaen som nyfødt, men ligner mer på meg nå som han er eldre, så jeg synes det passer godt.

[Anonym bruker]

Minner meg om ei dame som bor i nabolaget her. Hun har mørkebrunt hår, og ganske spisse trekk i ansiktet.

 

Sønnen hennes derimot har skikkelig gulrotfarget hår, store ører, fregner og en munn som liksom har en hengende underleppe. Alt plassert i et trill rundt bollefjes. Så på kommentarene til et bilde på Facebook at noen hadde skrevet "jammen er han lik faren sin" hvorpå hun fyrte seg skikkelig opp, for ne-hei, det gjorde han IKKE, for han lignet på henne! Bittert sambrudd, så jeg ble selvfølgelig nysgjerrig på hvordan faren så ut..

 

Fem minutter senere holdt jeg seriøst på å le meg ihjel. Makan til snytt ut av nesa på faren sin skal du lete lenge etter! Det er utrolig hvordan enkelte fornekter slike ting..

 

Si det som det er, at javisst ligner han på faren sin. Var det noe mer de lurte på kanskje?

 

Anonymous poster hash: 3e7e8...652

[Anonym bruker]

TRUR'U JEG HAR STÆLT'N KANSKJE? ERRE DEFFOR'U SPØR??

 

Anonymous poster hash: 3e7e8...652

[Anonym bruker]

TRUR'U JEG HAR STÆLT'N KANSKJE? ERRE DEFFOR'U SPØR??

 

Anonymous poster hash: 3e7e8...652

[Anonym bruker]

Er det ikke bare å si at han ligner på sin far?

 

Anonymous poster hash: 3dcd1...f59

[Anonym bruker]

Det er verre å få denne servert på føden av svigermor: "Synes ikke han er lik xxx i det hele tatt jeg... hvem som helst kunne vært faren"

Anonymous poster hash: f7b72...5e2

[Anonym bruker]

Barna har litt fra hver av sine foreldre, jeg har hørt at i den første babytiden, er det trekkene fra far som er mest tydelige, for å skape bånd.

 

Jeg synest min datter er veldig lik sin farmor, og ser ikke mye av meg i henne. Naboer, kollegaer og alle mulige andre mener hun er en tro kopi av meg.

 

Kommer vel litt an på øynene som ser.

 

Anonymous poster hash: c0c3d...31a

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Eller du kan svare litt mer vitenskapelig:

Jeg har nemlig lest at det er en ren biologisk smart greie at en manns første barn som oftest ligner mest på ham. De (forskere) har en teori om at logikken bak dette er at det skal gjøre at mannen i større grad skal knytte seg til barnet, siden damer har større forutsetning for å gjøre dette uansett (gitt at hun har gått gravid, født og alt det der), i motsetning til kun å bry seg om jakt og slikt.

 

Etter at jeg leste dette har jeg begynt å legge merke til at blant de venneparene vi har som har mer enn ett barn, så er det bemerkelsesverdig ofte slik at førstefødte ligner mest på far.

 

Anonymous poster hash: 15343...0ef

 

Spennende Men hvordan kan dette evt være mulig. Hva om mannen har barn han ikke vet om... sædceller kan da umulig vite om de er først eller ikke til å skaffe mannen avkom, eller?

 

Anonymous poster hash: c02c6...abb

 

Hahahaha... Aner ikke, men jeg ble veldig fascinert må jeg innrømme. Det er jo også derfor jeg husker det, for ellers glemmer jeg ofte slike ting som jeg leser i forbifarten. Kanskje disse variablene er forklaringen på unntakene fra regelen, siden det jo helt klart ikke er sånn at alle "førstefødte" er mest lik sin far?

 

Anonymous poster hash: 15343...0ef

Haha, det gjelder jo selvfølgelig førstefødte med den dama. Om mannen har fire barn med fire forskjellige, så vil de ligne på ham.

 

Anonymous poster hash: 334e0...b47

[Anonym bruker]

Husker å ha lest at nyfødte ofte ligner på far, slik at han blir trygg på farskapet og ikke dreper deen nyfødte. Den evolusjonære tanken ville vært at om barnet ikke ligner senere er det ikke så viktig, for da bil far har knyttet bånd til barnet og anerkjent det som sitt eget.

 

Hos oss stemmer det godt, poden lignet på faren som nyfødt i den grad en nyfødt ligner på noen. Nå ligner han på meg så det er nifts. Jeg ligner selv på min far som en yngre tvilling (til min mors stor frustrasjon når jeg var baby), og han på sin egen mor (ser på farmor og ser liksom på meg selv i et "aldringsspeil"), blir kule bilder med 4 generasjoner samlet.

 

Anonymous poster hash: 2fccd...15c

det har jeg også hørt, men så lurer jeg på, visste egentlig steinaldermennene  feks. hvordan de selv så ut? Man hadde jo ikke speil, annet enn i vann.. kan liksom ikke tenke meg at de studerte seg selv å nøye at de ville kjent seg igjen en nyfødt

 

Anonymous poster hash: bbf35...153