Spørsmål til dere som har god peiling på tilknytning!

[Anonym bruker]

Har lest litt her om forskjellige meninger om tilknytning og lirer på hva dete mener om dette.

Jeg har en sønn på 15 mnd. Han er den nydeligste og beste babyen i verden synes jeg og jeg prøver å tilbringe all tid jeg har til rådighet før og etter jobb med han på en måte at han føler at jeg er der for han. Vi leker ser på bøker tv og koser. Og jeg gidder ikke å drive med andre ting før han har lagt seg. Fra han var født til han var 3 mnd ville han nesten bare være inntil kropp dag og natt og jeg ga han det. Deretter har han sakte men sikkert sovet mer i egen seng. Og ettersom han ble mer mobil blitt mer selvstendig i forhold til at jeg ikke må være inntil hele tiden. Han liker inidlertid at jeg alltid er innen øyesyn. Feks vil han være med meg på do noen ganger når pappa er det også. Når vi er borte klenger han litt først men etter litt tid 15 min kanskje begynner han å utforske og leke litt med andre voksne men kommer innom meg av og til hvis jeg snakker med andre. Om far er med så er det meg han likevel forholder seg mest til. Selv om far var hjemme med han i fem mnd ( jeg var 8 mnd men jobbet deltid to første mnd tilbake på jobb). Bestemor har vært innom oss hver onsdag og vi har gått ut etter han har sovnet. Og hun har vært mye med oss på hytta i helgene. Nå har vi bestilt kjærestetur torsdag til søndag i februar uten sønnen vår. Og vi hadde øvehelg med at bestemor passet han fredag til søndag for to uker siden. De hadde det kjempefint men han sutret litt i to dager etterpå (som for å si fra at han ikke likte vi var borte ) før alt blir bra igjen. Det jeg lurer på er om dere tror alt er som det skal med tilknytning generelt og om vi skader han med vår lille tur. Er det noe spesielt vi bør gjøre før og etter turen for at han ikke skal bli skadet? Ønsker av hele mitt hjerte at han skal ha det best mulig så setter pris på svar!

 

Anonymous poster hash: 771bb...de2

[Anonym bruker]

Her inne er det mange høns, men det har du fått med deg. 

 

Først av alt må du legge bort begrepet "skade" først som sist. Tilknytningsskader er store, gjennomgripende skader som krever terapi og langsiktig behandling for å bøte på. Og de kommer av langvarig neglekt, mye utrygghet og mangel på stabilitet og positive relasjoner. 

 

Du beskriver en harmonisk og veltipasset gutt som får sine behov dekket, både gjennom nærhet til flere nærpersoner og et stabilt og forutsigbart hverdagsliv. Det finnes ingen holdepunkter for at et barn som er ivaretatt av flere nærpersoner, som har posivite relasjoner og som aldri har opplevd overgrep, tillitsbrudd eller neglekt vil ta noen form for skade av å være en helg eller to vekke fra foreldrene. 

 

Forøvrig: barn lever i nuet. Om dere er vekke et døgn eller 4 har lite å si. Det som er viktig er at den som skal passe han kjenner han godt og kan tolke tengene hans. Og det er helt naturlig at barnet vil reagere med ønske om mer nærhet, litt dårlig humøt eller sutring etter adskillelse. Og det er ikke et tegn på noe annet enn at barnet er velfungerende; inners inne vet han hva som er "hjemme" og han vil ha bekreftelse på at dere fortsatt er der for han. 

 

Kos dere, og god tur

Anonymous poster hash: d84f0...add

[Vil]

Hei, her gjør jeg meg selvsagt upopulær, men den turen bør dere endre på. Fire dager er alt for lenge for et barn på 15 - 16 måneder hvis begge foreldrene er borte. (en om gangen er greit) Regelen er at begge foreldre kan være borte ett døgn pr hvert nye fylte år. Når han blir to år kan dere ta en helgetur på to døgn osv. 

 

 

Har lest litt her om forskjellige meninger om tilknytning og lirer på hva dete mener om dette.
Jeg har en sønn på 15 mnd. Han er den nydeligste og beste babyen i verden synes jeg og jeg prøver å tilbringe all tid jeg har til rådighet før og etter jobb med han på en måte at han føler at jeg er der for han. Vi leker ser på bøker tv og koser. Og jeg gidder ikke å drive med andre ting før han har lagt seg. Fra han var født til han var 3 mnd ville han nesten bare være inntil kropp dag og natt og jeg ga han det. Deretter har han sakte men sikkert sovet mer i egen seng. Og ettersom han ble mer mobil blitt mer selvstendig i forhold til at jeg ikke må være inntil hele tiden. Han liker inidlertid at jeg alltid er innen øyesyn. Feks vil han være med meg på do noen ganger når pappa er det også. Når vi er borte klenger han litt først men etter litt tid 15 min kanskje begynner han å utforske og leke litt med andre voksne men kommer innom meg av og til hvis jeg snakker med andre. Om far er med så er det meg han likevel forholder seg mest til. Selv om far var hjemme med han i fem mnd ( jeg var 8 mnd men jobbet deltid to første mnd tilbake på jobb). Bestemor har vært innom oss hver onsdag og vi har gått ut etter han har sovnet. Og hun har vært mye med oss på hytta i helgene. Nå har vi bestilt kjærestetur torsdag til søndag i februar uten sønnen vår. Og vi hadde øvehelg med at bestemor passet han fredag til søndag for to uker siden. De hadde det kjempefint men han sutret litt i to dager etterpå (som for å si fra at han ikke likte vi var borte ) før alt blir bra igjen. Det jeg lurer på er om dere tror alt er som det skal med tilknytning generelt og om vi skader han med vår lille tur. Er det noe spesielt vi bør gjøre før og etter turen for at han ikke skal bli skadet? Ønsker av hele mitt hjerte at han skal ha det best mulig så setter pris på svar!

Anonymous poster hash: 771bb...de2 [/acronym

[Anonym bruker]

Tusen takk for godt og reflektert svar. Ja bestemor har vært der hele tiden og ofte og de har det så fint sammen, så hun kjenner han godt. Hadde det ikke vært for det, hadde vi ikke vurdert å reise. Men mesteparten av oppmerksomheten har jo gått til mini siden han ble født så vi trenger nok å tenne en liten ekstra gnist i forholdet nå. Tenker at det er bra for sønnen vår også i lengden at vi tar litt tid til å pleie forholdet! Men selvfølgelig ikke på bekostning av forholdet vårt til han! HI

 

Anonymous poster hash: 771bb...de2

[Anonym bruker]

Oj, det var litt lenge for en liten tass. Les dette:

http://www.dagbladet.no/2013/04/10/tema/klikk/helse/foreldre/26598999/

 

 

Sitat: "- Vent med helgeturen til barnet er 2 år. Vil du være borte en langhelg, bør du faktisk drøye til barnet er 3, mener barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen, som også har skrevet bøker om barneoppdragelse og selvfølelse."

Anonymous poster hash: 0e945...4aa

[Anonym bruker]

Tusen takk for godt og reflektert svar. Ja bestemor har vært der hele tiden og ofte og de har det så fint sammen, så hun kjenner han godt. Hadde det ikke vært for det, hadde vi ikke vurdert å reise. Men mesteparten av oppmerksomheten har jo gått til mini siden han ble født så vi trenger nok å tenne en liten ekstra gnist i forholdet nå. Tenker at det er bra for sønnen vår også i lengden at vi tar litt tid til å pleie forholdet! Men selvfølgelig ikke på bekostning av forholdet vårt til han! HI

 

Anonymous poster hash: 771bb...de2

svaret er selvsagt ment til første som svarte på innlegget! HI

 

Anonymous poster hash: 771bb...de2

[Anonym bruker]

Galskap å være borte fra et så lite barn så lenge. At dere tør. Og ikke minst: at dere VIL!

 

Anonymous poster hash: 2c3bf...5c7

[Anonym bruker]

Syntes 4 dager var for lenge å være borte fra et så lite barn. Hadde ikke klart det selv heller.

Anonymous poster hash: ebb91...c4b

[Anonym bruker]

Hvis dere vil så drar dere på tur! Alle trenger å ha kjæresteturer.

 

Slutt å vær så hysteriske for alt mulig, og unn HI denne turen!

 

Anonymous poster hash: 71213...877

[Gjest MammaTilKidsa]

Jeg tror det der kommer til å gå bra. God tur!

[Sint naken biltyv]

Jeg syns det er utrolig egoistisk av dere. Har dere behov for kjærestetur så kort tid etter dere fikk barn så burde dere ventet med å få barn. All forskning viser at å være borte så lenge fra et lite barn ikke er bra. Men likevel må dere liksom dra. Stygt gjort mot barnet.

[Anonym bruker]

Jeg syns det er utrolig egoistisk av dere. Har dere behov for kjærestetur så kort tid etter dere fikk barn så burde dere ventet med å få barn. All forskning viser at å være borte så lenge fra et lite barn ikke er bra. Men likevel må dere liksom dra. Stygt gjort mot barnet.

Nei har ikke noe som helst behov for å reise bort fra barnet. Tenker derimot at jeg kommer til å savne han masse og er litt engstelig for hvordan det vil gå. Spesielt etter alt dere sier her. Moren min er barne og ungdomspedagog og har brukt henne mye hvis det er noen spørsmål. Hun sa bare dra. Vi kommer til å kose oss! Har egentlig stolt på det til jeg begynte å lese debattene her... Stygg måte å svare på av deg synes jeg. Å foreslå at jeg ikke burde fått barn pga dette er ganske spesielt synes jeg. Men har lagt merke til at det er mange giftige tunger her...

 

Anonymous poster hash: 771bb...de2

[Anonym bruker]

Gjør det som du er trygg på. Alle barn er forskjellige, noen er utrygge og takler dårlig å være med andre enn mamma/pappa før de er ganske store, andre knytter seg greit til perifere personer som besteforeldre og tanter/onkler og kan fint tilbringe dager med disse på en trygg og harmonisk måte.

 

Du kjenner ditt barn best. Kjenn på magefølelsen, ikke på samvittigheten skapt av ukjente mennesker!

 

Anonymous poster hash: 558de...44d

[ma(G)ma med to små :)]

Jeg er veldig opptatt av tilknytning, og hadde aldri vurdert å reise bort fra et så lite barn så lenge.

Vår minste er snart fire år, og vi hadde aldri vurdert å reise bort fra ham begge to i så mange dager.

Både jeg og far har vært borte fra ham i noen dager, men ikke samtidig.

Det lengste han har vært borte fra oss begge er ett døgn.

Det har gått helt fint, og det har vært hans eget valg. For eksempel har han selv bedt om å få overnatte hos besteforeldre, og da er vi raske til å svare ja, for det er klart at det er godt med litt alenetid innimellom.

 

Jeg tror ikke at sønnen deres tar skade av det, men jeg tror heller ikke at det er bra for ham.

 

Man kan fint bruke tid på forholdet uten å reise bort fra barna sine.

Lag en god middag sammen når han er lagt, ta dere et bad sammen, se en film, ha venner på besøk eller hva dere nå liker å gjøre sammen.

En natt kan han jo sove borte, slik at dere kan få sove en hel natt sammen bare dere to, og ligge lenge neste dag, men noe mer enn det ville jeg ikke ha anbefalt for et så lite barn.

 

Jeg synes regelen om ett døgn per leveår er fin å følge, men her i huset er ingen av oss komfortable med så mye en gang.

De blir fort store, og her har storesøster på 8 år allerede reist bort fra oss en langhelg eller helg i mange år, men da på eget initiativ.

Og hvis vi skal ha barnevakt blir begge ungene kjempeglade, siden de er totalt trygge på at vi ikke blir lenge borte, og at vi alltid kommer hjem med en gang ungene sier at de vil til oss (noe som skjer omtrent en gang i skuddåret, men NÅR det skjer kommer vi hjem tvert).

 

 

Lykke til med valget

[Appelsinpiken]

Dersom ungen er trygg på bestemor, og bestemor oGså fungerer som en omsorgsperson i hverdagen, så går det nok helt fint å reise. Reiste selv vekk fra minste i 4 dager når hun var litt over året. Hun var en high needs baby, så det trengte vi absolutt. Her var hun hos bestemor som er hennes nærmeste omsorgsperson bortsett fra meg og pappan. Hun stortrivdes, og fikk tilbake uthvilte foreldre

[Anonym bruker]

Ja her har jeg virkelig fått mye å tenke på. Hadde det ikke vært for denne siden hadde jeg neppe tenkt så mye mer på det, etter at mamma sa hun trodde det ville være greit. Det skal sies at de er ganske nærme. Han foretrekker feks henne foran pappaen når alle er sammen. Men meg først da.

Leste psykologi på universitetet for 13 år siden og ble ganske opptatt av tilknytning da og tenkt mye på det siden barnet ble født. Men da spesielt at han alltid skal føle at jeg er mentalt tilstede med han og prøver å forstå han og at vi har det mye moro sammen og kos osv... At han skal være trygg og glad! Stolt mye på moren min også hvis det har vært noe spesielt som jeg har tenkt på, sånn som dette. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre nå. Hele greia var fordi vi fikk et utrolig gunstig tilbud (1/3 av prisen) akkurat denne helgen til et sted jeg har drømt om å dra hele livet. Island... HI

Anonymous poster hash: 771bb...de2

[Anonym bruker]

Dersom ungen er trygg på bestemor, og bestemor oGså fungerer som en omsorgsperson i hverdagen, så går det nok helt fint å reise. Reiste selv vekk fra minste i 4 dager når hun var litt over året. Hun var en high needs baby, så det trengte vi absolutt. Her var hun hos bestemor som er hennes nærmeste omsorgsperson bortsett fra meg og pappan. Hun stortrivdes, og fikk tilbake uthvilte foreldre

 

Veldig godt å høre at det har gått bra for noen!!!! Ja bestemor har vært med oss veldig mye fra han ble født. Hver onsdag  fra han var syv uker og kanskje halvparten av alle helger til nå! Han storkoser seg med henne. Og en helg for to uker siden gikk jo greit selv om han sutret litt ekstra et par dager etterpå...  DILEMMA!

 

Anonymous poster hash: 771bb...de2

[moa_tobias]

Herregud så hysteriske folk er!! Denne tilknytningsgreia er jo helt ute på vidda! Et barn får da ikke tilknytningsskader av at dere drar på weekend tur! Folk her bør virkelig lese hva denne tilknytningsskaden går ut på før de slenger ut all slags vissvass som høres bra ut, men som er langt fra hva begrepet angår!

 

Leser stadig i blader, på nett, etc at det er viktig å ta vare på kjæresteforholdet når man har fått barn. Og det er nettopp det dere gjør! Ta dere en velfortjent kjærestetur og drit i hva folk mener her. Du vet best hva som er greit å gjøre og ikke:)

[Anonym bruker]

Jeg syns det er utrolig egoistisk av dere. Har dere behov for kjærestetur så kort tid etter dere fikk barn så burde dere ventet med å få barn. All forskning viser at å være borte så lenge fra et lite barn ikke er bra. Men likevel må dere liksom dra. Stygt gjort mot barnet.

Du klarer virkelig ikke å svare noen på en ordentlig måte?? Hver gang du svarer er det et syrlig og surt oppstøt, hjelpes!

 

Ang reisen din, hi, det blir nok å gå helt fint skal du se! Jeg personlig synes nok at fire dager er litt lenge, hadde ikkeklart mer enn ei helg selv. Men du kommer ikke til å påføre barnet ditt noen tilknytningsskader. Det høres ut som om at din mor er en trygghetsperson for barnet ditt og at barnet kjenner henne godt. Det går nok helt fint:)

 

Anonymous poster hash: 3df13...f30

[Anonym bruker]

 

Jeg syns det er utrolig egoistisk av dere. Har dere behov for kjærestetur så kort tid etter dere fikk barn så burde dere ventet med å få barn. All forskning viser at å være borte så lenge fra et lite barn ikke er bra. Men likevel må dere liksom dra. Stygt gjort mot barnet.

Du klarer virkelig ikke å svare noen på en ordentlig måte?? Hver gang du svarer er det et syrlig og surt oppstøt, hjelpes!

 

Ang reisen din, hi, det blir nok å gå helt fint skal du se! Jeg personlig synes nok at fire dager er litt lenge, hadde ikkeklart mer enn ei helg selv. Men du kommer ikke til å påføre barnet ditt noen tilknytningsskader. Det høres ut som om at din mor er en trygghetsperson for barnet ditt og at barnet kjenner henne godt. Det går nok helt fint:)

 

Anonymous poster hash: 3df13...f30

Hvilken faglig tyngde har du til å påstå at barnet "ikke kommer til å få tilknytningsskader"?

Når man motsier forskning og fagfolk må man enten argumentere, eller i det minste si "jeg TROR".

 

Anonymous poster hash: 2c3bf...5c7

[Anonym bruker]

Klart du kan reise. Det er hønene her inne som tar skade av å være vekke fra barnet sitt, ikke barnet.

 

Da stiller jeg meg litt undrende til at barn som tilbringer de første mnd sine på sykehus stort sett arer seg bra. Det err nemlig ikke slik at foreldres er med barna sine på natten på f.eks nyfødt intensiv.

 

Det er skadelige fravær som gir tilknytningsvansker, ikke en helgetur til Island. Jeg ville ha stolt på din mot!

 

Anonymous poster hash: 8c43a...6d2

[Anonym bruker]

Jeg synes dere skal reise med god samvittighet så lenge dere har lyst. Dere blir ikke dårlige foreldre av å priorere hverandre litt.

Din mor virker jo absolutt kvalifisert til å "sende dere avgårde".

Mye hysteri ute og går.

 

Du er jo en flott mamma ut fra det du skriver:)

 

Anonymous poster hash: b4458...237

[Vil]

 

Oj, det var litt lenge for en liten tass. Les dette:

http://www.dagbladet.no/2013/04/10/tema/klikk/helse/foreldre/26598999/

 

 

Sitat: "- Vent med helgeturen til barnet er 2 år. Vil du være borte en langhelg, bør du faktisk drøye til barnet er 3, mener barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen, som også har skrevet bøker om barneoppdragelse og selvfølelse."

 

Anonymous poster hash: 0e945...4aa

 

Signerer denne!

[Katta82]

Høyr på første svaret og så slette du innlegget. Kom nåken vetige kommentarar innimellom etter dette, men følg nummer ein og mora di sin tanke. Dei fleste som svarer her har heilt tydelig ikkje forstått kva tilknyttingsskader er. Dei som får problem med å reise er foreldra sjøl.

Det sønnen din opplever er at han har det trygt og godt med bestemor. Komme nok til å spør etter dåke, men når dåke kjem smilande og blide tilbake etter helga får han et referansepunkt til at mamma og pappa kjem tilbake til han sjøl om dei er vekke ei stund.

[Anonym bruker]

Jeg er barnevernspedagog og kan endel om tilknytning. Det skal ganske mye til for at et barn skal få tilknytningsskader. Da er det snakk om langvarig neglisjering, små barn som kommer på barnehjem, omsorgssvikt, vold, understimulering og alvorlige ting.

Et barn vil ha en svært liten sjangse for å få vansker med tilknytningen fordi mor og far reiser til Island i noen dager (baserer det på at tilknytningen er god og trygg i utgangpunktet og at barnet overlates til noen barnet kjenner godt).

 

Jeg vet at det er delte meninger om dette og man vil sikkert aldri bli enig, men jeg tror (både faglig og personlig) at barnet ditt ikke vil bli skadet eller få vansker fordi dere reiser bort noen dager.

 

Anonymous poster hash: 78775...d8a