Trenger sårt noen råd! STORE Kjæresteproblemer!

[Anonym bruker]

Hei.

 

Jeg og kjæresten har hatt et litt turbulent forhold, da han har slitt med rus! Han har nå vært rusfri i 1 år og det går litt opp og ned (psyken)

Jeg har 2 barn fra før, og vi har en sønn sammen på 1 år.

 

Her er litt av problemene: Han gjør det slutt i annenhver diskusjon, stikker av og gir ikke en lyd fra seg, han tar ikke imot hjelp for rusproblemene sine, han har 100 unnskyldninger for og ikke gå tilbake i jobb (sykemeldt), han var utro en gang i sommer og han kan ikke forstå at det har satt litt spor hos meg!

 

Vi har ordnet oss nytt hus, og skal egentlig flytte om 1 mnd. Jeg har ordnet alt med skole, brhage og jobb. Huset er for dyrt til at jeg kan sitte med det alene Vi hadde tenkt og få en ny stat sammen og vi hadde også fått time hos familiekontoret for og gjøre alt på rett vis! Vi har også hatt det veldig bra, se bort ifra problemene som har vært. Jeg er av person, ikke en som orker og dvele i lang tid over ting men vil heller se fremover. Jeg har støtet han igjennom alt av hans, til tross for at jeg har vært gravid og til tider tatt meg av alle 3 ungene alene, når han sliter som værst. Hadde han bare tatt imot hjelp for problemene sine Han har også et fryktelig temperame, litt ute av styring, det er da han stikker av (sikkert like greit) Men nå sitter jeg her, og han har dratt igjen. 

 

Jeg fikk en mail i går, om at voksne mannen hadde hatt et forhold til en ung jente. Jeg konfronterte han med dette. Han ble vill av raseri og sier at alle prøver og ødelegge for han! 

 

Han svarer ikke på meldinger (har sendt 3 på 5 timer) ikke tar han telefonen. Fikk en melding: Hvis jeg sendte flere meldinger byttet han nummer

Hallo vi har en sønn sammen, jeg har organisert alt med flytting og det er lengre borte fra familien min enn det jeg bor nå. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg har også flyttet endel av tingene mine inn i huset. Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget. Jeg elsker han, men dette sliter meg totalt ut. Da jeg også har et barn som er mye ut og inn på sykehus. 

Han sier vi er alt for han, og han aldri vil miste oss. Men man kan da ikke være sammen for enhver pris. føler han driver en maktkamp med meg, da han vet jeg har satt igang alt, og hvordan ser det ut og ringe skole, sykehus og alt og snu prosessen

 

Anonymous poster hash: 6af16...2a1

[Gulltopp&Lillebjørn]

Jeg tror du også ser at dette ikke er sunt. Det er ikke sunt for deg, og ihvertfall ikke sunt for barna.

Jeg ville tatt et veldig drastisk valg. Satt ned foten, tatt med barna og reist til mine foreldre en stund.

[Anonym bruker]

Dette mener jeg LØP for livet. Barna dine fortjener ikke å leve slik. Han er ikke en god far slik han holder på. Duvil få det mye bedre uten han

 

Anonymous poster hash: 74211...31f

[Anonym bruker]

Jeg vet nok innerst inne at det er det som må til Spesielt for ungene sin skyld! Han hadde en lang samtale med dem på lørdag om at han ikke skulle stikke av mer og få hjelp. Men det varte ikke lenge Må vel bare få satt igang det praktiske så fort som mulig! Ungene er det viktigste uansett!

Anonymous poster hash: 6af16...2a1

[Anonym bruker]

Her må du sette barna først! Du kan ikke ha et forhold til en slik mann. Han stikker av fra problemene sine, har et voldsomt temperament og regner med at han har en psykisk lidelse, som kom enten før eller etter at han begynte med rus.

 

Dette er risikofaktorer som kan påvirke dine barns utvikling negativt. Du må gjøre det slutt med denne mannen. Verken du eller barna dine trenger han. Han fortjener ikke dere, og dere fortjener bedre.

 

Anonymous poster hash: 2c1c4...0f6

[anonymemammaen]

 

Jeg vet nok innerst inne at det er det som må til Spesielt for ungene sin skyld! Han hadde en lang samtale med dem på lørdag om at han ikke skulle stikke av mer og få hjelp. Men det varte ikke lenge Må vel bare få satt igang det praktiske så fort som mulig! Ungene er det viktigste uansett!

 

Anonymous poster hash: 6af16...2a1

Veldig bra tenkt, håper virkelig du gjennomfører det snarest. Klem!

[LillaGorilla♥♥]

Sier som andre her- sett barna først. Det er ikke bra for dem å vokse opp slik, og selv om du greier å "se fremover" og "ikke dveler ved ting", er det skadelig for barn å ha det så ustabilt.

[Anonym bruker]

Selv om barn skjønner mye så klarer vi voksne å skjule mye. Men dette vil jeg tro tærer veldig mye på deg også.. Jeg kjenner meg litt igjen med det å ha en samboer som har "stukket" litt av fra problemene, ville leve sitt eget liv, osv. Han slet ikke med noe da, bare oppførte seg som om han var 15.

Men jeg vil at du skal tenke litt på deg selv opp i alt dette nå, fordi barna trenger deg. Og hvis mor ikke har det bra så får hvertfall ikke barna det bra. Er så slitsomt å gå rundt slik å tenke så mye

Løsninga for oss var at jeg og dattra flytta ut for en periode... Da vi flytta våkna han veldig. Og det var nok redingen for vår del. Vi bodde borte i litt over ett halvår, før vi flytta tilbake. Vi lærte oss å løse floker på en bedre måte, samt at kranglingen avtok, og han ble mye roligere og begynte å prioritere annerledes.

 

Jeg vil bare sende deg en god klem, og ønske deg lykke til!

Anonymous poster hash: 283af...ee8

[Havhesten]

Kjære deg.

 

Du er en sterk og ressurssterk kvinne som vil få det bedre uten en slik slabbedask! Vær så snill å avslutt dette forholdet, og konsentrer deg om deg og barna. Det vil være jævli og trist til å begynne med, men en slik lømmel du beskriver er ikke deg verdig!!! Ring en god venn, søster/bror eller foreldrene dine (hvis godt forhold) og rådfør deg om hvordan du skal gå frem nå. Er det beste å flytte? Er det ikke bedre være i nærhet av nettverk og familie? Hvordan vil du tenke deg livet er best som alenemor, hvor og hvordan, iforhold til jobb, barn og nettverk.

 

Håper virkelig du får hjelp til å ta de rette avgjørelsene. Du kan også kontakte krisesenter for hjelp. Man trenger ikke være mishandlet fysisk for å få hjelp. Det er en krise å ha 3 barn og en mann som ruder seg, stikker av og er notorisk utro.

 

Jeg høres kanskje hard ut, men tro meg, jeg vil ditt beste!!!

 

Lykke til , du sterke og modige kvinne!

[Våryr ✿]

Jeg vil tro at hvis du leser gjennom innlegget ditt, ser du svaret klart og tydelig!

 

Lykke til! Det blir nok tøfft en stund, men så vil dere få det mye bedre!

[Anonym bruker]

Tusen takk for alle råd! Dette tar jeg til meg og jeg setter pris på at dere sier det rett ut.

 Jeg har nå snakket med mora han, det er bare hun som når inn hos han! Så hun skal ta en prat med han. Men hun sa også at jeg må tenke på meg og barna. Jeg er redd han har begynt og ruse seg igjen, da han på 3 uker har stukket 6 ganger og blitt borte 1-4 dager Men han er voksen, og må ta valgene selv! Føles som jeg har 4 barn  til tider. Ja dette er vondt og ufattelig slitsomt, og ungene merker dette. Jeg skrev en siste melding til han nå, at jeg fortjener og vite hva som skjer, og om jeg ikke får svar setter jeg igang det praktiske. Så får vi se, om han kan unne meg et svar. Jeg er litt lei av og bli livredd, sende mange meldinger fordi jeg er redd fordi han sier at nå orker han ikke livet mer. Og etter 4-5 timer, får jeg melding at han bare ikke tok seg tid til og svare. Det syntes jeg er over grensen normalt

Anonymous poster hash: 6af16...2a1

[Havhesten]

 

Tusen takk for alle råd! Dette tar jeg til meg og jeg setter pris på at dere sier det rett ut.

 Jeg har nå snakket med mora han, det er bare hun som når inn hos han! Så hun skal ta en prat med han. Men hun sa også at jeg må tenke på meg og barna. Jeg er redd han har begynt og ruse seg igjen, da han på 3 uker har stukket 6 ganger og blitt borte 1-4 dager Men han er voksen, og må ta valgene selv! Føles som jeg har 4 barn  til tider. Ja dette er vondt og ufattelig slitsomt, og ungene merker dette. Jeg skrev en siste melding til han nå, at jeg fortjener og vite hva som skjer, og om jeg ikke får svar setter jeg igang det praktiske. Så får vi se, om han kan unne meg et svar. Jeg er litt lei av og bli livredd, sende mange meldinger fordi jeg er redd fordi han sier at nå orker han ikke livet mer. Og etter 4-5 timer, får jeg melding at han bare ikke tok seg tid til og svare. Det syntes jeg er over grensen normalt

 

Anonymous poster hash: 6af16...2a1

 

Dropp ham!!

Slutt å send melding.

Ta tak i din og barnas fremtid.

Du trenger ikke ham!

Tenk på deg selv. Fortell om din beslutning når han kommer hjem med halen mellom bena. Han er ikke voksen, han kan ikke ta ansvar. Stak ut din egen fremtid, ditt eget liv nå. Sammen med barna.

 

Etterhvert får du se om samværsrett med yngstebarnet, hvis han klarer la være å ruse seg.

 

Du må ta tak i dette, det er skadelig for deg og barna dine. 

 

Lykke lykke til!!

[Anonym bruker]

Tror du vet hva du må gjøre. Både for barna og for deg selv. Masse lykke til!

Anonymous poster hash: 73958...ffc

[Somewhere over the rainbow]

Håper virkelig du innser at du ikke kan la deg behandle slik... finn frem ryggraden og start på ny alene !!!

[Clue]

Hvilken ansvarlig far er det som stikker av 6 ganger på 3 uker, og blir borte flere dager i slengen? Og hva slags mor er det som utsetter ungene for det? Samt rusproblemer hos far?

 

Du vet svaret selv, om du ønsker det beste for barna. 

 

Se bare på hverdagsproblemene. De er store nok, og for store til at barn skal være i en slik situasjon. Se også på hva slags hjemmemiljø de vokser opp i, og hva det kan bety for dem på sikt. Det er ikke gode utsikter med en sånn mann i bildet, som far, forbilde, en å stole på, osv. Sett barna først, og la de få et bedre liv og framtid enn de får med denne mannen i familien. 

 

Setter du deg selv først, så er det bare å fortsette, ettersom da er det vel "sterke følelser" og en "må følge hjertet" osv.

 

Jeg skjønner forresten at du kan ha dårlig samvittighet overfor han om du går fra han når han er i en dårlig periode. Men som mor har du ikke råd til det, for det går utover barna dine. Så sett barna først, og gå fra han. 

Endret 27. januar 2014 av Clue

[FrkKværner]

Beskytt barna dine mot denne mannen. De fortjener ikke å vokse opp slik, og du fortjener ikke en slik mann. Han stikker av når livet butter å blir borte i flere dager? For en dritt. Han har i tillegg vært utro mot deg og behandler dere respektløst.

 

Ønsker deg lykke til videre.

[Anonym bruker]

hvis du går videre med han er du dum. rett og slett..  jeg har lært såpass at.. man kan ikke forandre på et voksent menneske. han vil aldri bli bedre, men få innfall der han griner og driver på..lirker og lurer for å få deg til å satse på han fordi han er et nytt og bedre menneske. men kjære deg. kjenner meg så alt for godt igjen fra tidligere. du vil få det mye bedre med en annen. la han seile sin egen sjø og pass på å få solgt huset hvis du ikke klarer å sitte med det alene. finn deg en liten leilighet og tenk at sånn må du innfinne deg med å bo en liten stund. jeg bodde i en bitteliten lilighet i 4 år med to små barn. ikke no problem. nå har jeg funnet drømmemannn og kjøpt hus med han. dessuten lyver han ovenfor deg. selvfølgelig har han t annet forhold. kjenner lusa på ganga. du hadde ikke hørt noenting om det ikke var sant. folk dikter ikke opp sånt. drit i hele mann og kom deg videre. livet er for kort til å være mamma for en mann... stå på: ))

Anonymous poster hash: 3649a...2d4

[Anonym bruker]

Huff. Du må komme deg vekk fra denne mannen. Ta med deg barn og utstyr til dine foreldre eller venner. Flyttingen bør det ikke bli noe av. Du kommer til å trenge nettverket ditt. Jeg ville satt et ultimatum der han må søke hjelp og bli frisk før dere evt. kan prøve igjen. Man må beskytte barna sine mot slike mennesker. Det er din plikt å verne dine barn. Dette kan ødelegge de for livet.

 

Lykke til.

Anonymous poster hash: 5047c...582

[Anonym bruker]

Jeg har også sagt til han at nok er nok. Meg og ungene kan ikke ha en fremtid med han, så lenge han ikke får hjelp. Det er så vondt, og føle seg så verdiløs som jeg gjør nå. Men jeg vet, jeg er alt for ungene. Familien min har allerede ytret sin skepsis, og jeg vet jeg får høre hva var det vi sa. Men jeg fortjener nok og få høre det! Vi lever bare en gang, og jeg vil ikke basere mitt liv i ulykke. Ungene fortjener så mye mer en all usikkerheten han gir dem. Jeg har vel også funnet ut at det ikke er min jobb og være rusveileder, psykolog og mamma for han. Skulle bare ønske han kunne sagt hva problemet hans var!! Men ja han rømmer fra ansvaret og lar meg sitte med alt, ingen mann,pappa og ansvars pers som gjør sånt. Kan jo også legge til at han er sykelig sjalu. Logget inn på facebooken min, mailen, laget styr over at jeg hadde en kjæreste for 5 år siden. Så jeg har verken facebook eller mail lengre, for og unngå alle problemer som oppstår av det 

 

Anonymous poster hash: 6af16...2a1

[Anonym bruker]

 

Hei.

 

Jeg og kjæresten har hatt et litt turbulent forhold, da han har slitt med rus! Han har nå vært rusfri i 1 år og det går litt opp og ned (psyken)

Jeg har 2 barn fra før, og vi har en sønn sammen på 1 år.

 

Her er litt av problemene: Han gjør det slutt i annenhver diskusjon, stikker av og gir ikke en lyd fra seg, han tar ikke imot hjelp for rusproblemene sine, han har 100 unnskyldninger for og ikke gå tilbake i jobb (sykemeldt), han var utro en gang i sommer og han kan ikke forstå at det har satt litt spor hos meg!

 

Vi har ordnet oss nytt hus, og skal egentlig flytte om 1 mnd. Jeg har ordnet alt med skole, brhage og jobb. Huset er for dyrt til at jeg kan sitte med det alene Vi hadde tenkt og få en ny stat sammen og vi hadde også fått time hos familiekontoret for og gjøre alt på rett vis! Vi har også hatt det veldig bra, se bort ifra problemene som har vært. Jeg er av person, ikke en som orker og dvele i lang tid over ting men vil heller se fremover. Jeg har støtet han igjennom alt av hans, til tross for at jeg har vært gravid og til tider tatt meg av alle 3 ungene alene, når han sliter som værst. Hadde han bare tatt imot hjelp for problemene sine Han har også et fryktelig temperame, litt ute av styring, det er da han stikker av (sikkert like greit) Men nå sitter jeg her, og han har dratt igjen.

 

Jeg fikk en mail i går, om at voksne mannen hadde hatt et forhold til en ung jente. Jeg konfronterte han med dette. Han ble vill av raseri og sier at alle prøver og ødelegge for han!

 

Han svarer ikke på meldinger (har sendt 3 på 5 timer) ikke tar han telefonen. Fikk en melding: Hvis jeg sendte flere meldinger byttet han nummer

Hallo vi har en sønn sammen, jeg har organisert alt med flytting og det er lengre borte fra familien min enn det jeg bor nå. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg har også flyttet endel av tingene mine inn i huset. Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget. Jeg elsker han, men dette sliter meg totalt ut. Da jeg også har et barn som er mye ut og inn på sykehus.

Han sier vi er alt for han, og han aldri vil miste oss. Men man kan da ikke være sammen for enhver pris. føler han driver en maktkamp med meg, da han vet jeg har satt igang alt, og hvordan ser det ut og ringe skole, sykehus og alt og snu prosessen

 

 

Anonymous poster hash: 6af16...2a1

Hei du. Jeg forstår deg veldig godt sa jeg hae vært i samme situasjon (gravid. Mann mwd alkoholproblemer. Avstikking. Ubesvarte samtaler/meldinger. Kjefting. Beskyldninger som: du prøver å kontrollere livet mitt osv)

Jeg gikk to år i samtale på senter for pårørende i Sandnes. Fantastisk.

Da jeg ble gravid toppet alt seg og jeg kunne ikke lenger ha det sånn i livet mitt.

Jeg endte opp med å si til han at jeg ikkw hadde plass til både alkoholen og han når vi fikk barn. Ultimatumet ble stilt:enten bøir du avholdsmann for resten av ditt liv, ellers er det slutt. Ett glipp og jeg ville forlate han.

 

Det handler ikke om å stille opp for andre. Men å stille opp for deg selv og være din egen beste venn.

 

Jeg har vært heldig; vi er enda sammen. Han er en fantastisk mann. Han har tilogmed uttalt at han ikke kan forstå hvordan han kunne ha det livet han levde.

Det jeg vil frem til er at det kan være lys i tunnelen. Men du må vite hva du vil og du må stå for d.

 

Ønsker deg alt godt

 

C

 

Anonymous poster hash: 8461d...ccd

[Anonym bruker]

Ikke gi han flere sjanser.

Ikke send sms.

 

Bare gå!

 

Han har stukket av mange ganger uten å gidde å gi lyd. Din tur å "stikke" av.

 

Anonymous poster hash: cc774...6a4

[Anonym bruker]

Tårene triller, og jeg føler meg helt utmattet. Kan ikke forstå at han mener jeg/vi fortjener dette! Jeg vil ikke miste meg selv, og ta år på og finne meg selv igjen. Føler han har utrolig stor kontroll over meg, og det er så vanskelig og finne styrken oppe i dette. Vet ikke helt hvilken ende jeg skal begynne i. Jeg har aldri funnet meg i sånt før i tiden, men han har klart og strippe meg helt for selvrespekt og egne meninger kjennes det ut som nå. Jeg vet jeg MÅ finne styrken et sted, og jeg har betrodd meg til en venninne nå. Hun sier det samme som, det som blir skrevet her. 

Anonymous poster hash: 6af16...2a1

[Gulltopp&Lillebjørn]

 

Tårene triller, og jeg føler meg helt utmattet. Kan ikke forstå at han mener jeg/vi fortjener dette! Jeg vil ikke miste meg selv, og ta år på og finne meg selv igjen. Føler han har utrolig stor kontroll over meg, og det er så vanskelig og finne styrken oppe i dette. Vet ikke helt hvilken ende jeg skal begynne i. Jeg har aldri funnet meg i sånt før i tiden, men han har klart og strippe meg helt for selvrespekt og egne meninger kjennes det ut som nå. Jeg vet jeg MÅ finne styrken et sted, og jeg har betrodd meg til en venninne nå. Hun sier det samme som, det som blir skrevet her. 

 

Anonymous poster hash: 6af16...2a1

 

 

 

Kjære deg!

 

Det du må huske, og du MÅ fortelle deg selv, er at du er så fantastisk verdifull  og du trenger ikke ham. Du trenger ikke en person som gjør deg usikker, redd og bekymret. Jeg vet det føles ut som om livet går i oppløsning uten ham, at han har kontroll og at du ikke har noen makt. Men vet du hva? Det er nettopp det det er. Det er KUN en følelse, og du skal ikke tro på den følelsen ett sekund lenger  

Du er sterk, du får dette til, og du skal vise ham en gang for alle at nå er det NOK. Reis deg opp, gå ut døren og kast silkehanskene så hardt inn i skogen at det gir gjenlyd! 

 

Det verste steget, er å gå ut døren. Over dørterskelen. Etter det, så kjenner du hvordan du vokser og blir sterkere for hvert eneste skritt. Allerede innen du kommer til postkassen, så føler du deg et hode høyere

 

Jeg sier dette fordi jeg var der selv. Jeg trodde aldri at jeg ville gå. Hvordan kunne jeg det?

Han hadde jo kontroll. Han var jo 3 meter høyere, 3 ganger sterkere og jeg nådde knapt til teppekanten. 

Han tok avgjørelsene. Og han spilte på min samvittighet.

Jeg kunne ikke si imot. Jeg måtte jo holde det sammen. Sy sammen trådene hundrevis av ganger, uansett hvor hardt det raknet. 

Jeg gjorde som deg. Jeg gråt, var frustrert, hadde lyst å dunke hodet i veggen. Og stilte meg selv nøyaktig det spørsmålet du stiller deg nå. "Hvorfor tror han at jeg fortjener dette?"

 

Så en kveld...vi hadde kranglet igjen, så jeg på meg selv i speilet. På tårene som rant for n'te gang..Ansiktet mitt, som var blitt grått og tungt etter 2 år med mannen. Til og med det å puste syntes tyngre.

Så sa jeg "Her stopper det!". Der og da bestemte jeg at det ikke var noen vei tilbake.

Dagen etter, tømte jeg huset for mine ting. Jeg gikk. Og jeg så meg aldri tilbake. Han tryglet. Han ba. Han ba om tilgivelse. Men han snakket for døve ører. Og vet du hva? Det er det beste valget jeg har tatt.

Man skal ikke gå rundt å tilbringe sitt eneste liv på å sørge og fortvile.

 

Jeg klarte det. Fordi en annen kom til meg og sa det som jeg sier til deg

Du føler at du ikke klarer det. Men det er jo kun en følelse. Følelsen kommer ikke til å stille seg i døren, peke på deg og si " Du kan bare snu! Dette klarer du ikke!" Følelsen er der. Og du har to valg.

Du kan se på følelsen, kjenne på den, føle på den, anerkjenne den og til slutt "innse" at følelsen har helt rett.

Eller, du kan se på følelsen og si "Bullshit!" og kaste den bort. Vis at følelsen tar feil. Den følelsen er der, fordi noen fikk deg til å tro at du ikke var god nok. Den personen er det på tide å kvitte seg med, sammen med den følelsen

 

 

For vet du hva? Du er sterk nok! Så si til deg selv at dette slutter I DAG!

Du fortjener bedre. Barna dine fortjener bedre. Dette er starten på et nytt år. 

Og jeg håper at 2014 er DITT år!

 

God klem til deg

[Anonym bruker]

De andre før meg har sagt det meste. Du har gitt denne mannen kjærlighet, men han kaster det bort. Du har støttet ham og vært der for ham når han har forsøkt å bli rusfri - men han takker deg med å ikke gi deg noe støtte eller respekt tilbake. Du har gitt ham sjanse etter sjanse etter sjanse, han tar ingen av dem - han bare tar deg for gitt, og gjør ikke noe selv for å få orden på livet sitt.

 

Du sier at du ikke har kontroll, men der tar du helt feil!

Den som absolutt ikke har kontroll det er han. Han har ikke det minste fnugg av kontroll over seg selv, sitt eget liv - eller deg. Og nettopp fordi han vet han ikke har den kontrollen, så prøver han å oppnå kontroll over den som har kontroll - deg!

Du er den som har kontroll her, du er den som greier alt, som ordner opp, som er trygg og stabil - ikke han!!!

 

Den kontrollen er ikke noe han kan ta fra deg, for det er noe du har. Du står opp med barna hver dag, du er en god mamma for dem, du har orden i alle andre ting i livet ditt, du ser muligheter og handler.... du har så mye kontroll at jeg skal vedde på at det skremmer han. For siden du faktisk fikser livet ditt, så ser han at han overhodet ikke fikser sitt.

Han har hatt to valg her - han kunne be om hjelp fra alt og alle rundt ham, han kunne jobbet seg ut av det og tatt avstand fra sitt tidligere liv. Han kunne bygd opp et godt liv sammen med deg og barna.

Men han har valgt det andre - å fortsette det livet han ikke fikser, han velger å ikke jobbe for å få det bra, han velger å gjøre ting han vet sårer deg og ikke er bra for barna, han velger å gjøre det som ødelegger livet hans.

 

Uansett hvor glad du er i ham eller hvor vel du vil ham, så kan du ikke fikse livet hans når han ikke vil gjøre det selv!

 

Ikke rart han er som han er mot deg, sykelig sjalu, kontrollerende osv..... han ser at du har kontroll over livet ditt, og det får ham til å føle seg mindre.

 

Men du kan ikke la ham dra deg ned, du kan ikke gi fra deg kontrollen over eget liv med å fortsette dette forholdet. Ved å være der for ham og stadig finne nye løsninger, stadig tilgi, stadig prøve litt mer, så slipper han å endre seg - for du er der hele tiden uansett hva han gjør. Du kan ikke fortsette slik, for da gir du ham (han tar ikke) kontrollen over ditt og barnas liv.

Du kan ikke gi fra deg den kontrollen du har over eget liv til en ustabil narkoman mann som du ikke kan stole på, som ikke respekterer deg og som ikke tar noe ansvar! Du kan ikke det!

 

For fremdeles så har du kontroll - du står opp hver dag med barna og er en god mamma, du har kontroll over livet ditt, du har handlekraft. Bruk den kontrollen og bruk den handlekraften - for du har den!!!

 

Ta tak i de praktiske tingene du nå må ta tak i. Skaff deg et annet sted å bo med barna. Snakk med de som eier der dere skulle flytte slik at de kan finne noen andre. Få noen til å hjelpe deg med flyttingen. Send inn papirer til nav om at du er alene med barna. Bruk de du har rundt deg, la dem få hjelpe deg.

 

Gulltopp&Lillebjørn skriver det så bra - les hennes innlegg en gang til.

 

Lykke til videre

Anonymous poster hash: 92db5...f9f

[Anonym bruker]

 

Tårene triller, og jeg føler meg helt utmattet. Kan ikke forstå at han mener jeg/vi fortjener dette! Jeg vil ikke miste meg selv, og ta år på og finne meg selv igjen. Føler han har utrolig stor kontroll over meg, og det er så vanskelig og finne styrken oppe i dette. Vet ikke helt hvilken ende jeg skal begynne i. Jeg har aldri funnet meg i sånt før i tiden, men han har klart og strippe meg helt for selvrespekt og egne meninger kjennes det ut som nå. Jeg vet jeg MÅ finne styrken et sted, og jeg har betrodd meg til en venninne nå. Hun sier det samme som, det som blir skrevet her. 

 

Anonymous poster hash: 6af16...2a1

 

Det er kjempetøft å gå fra en som har gjort deg så svak, men jeg har vært borti det samme. Man henger seg litt opp prøver og prøver. Men når man innser at det ikke er noe mer man kan gjøre så er det sånn det er. Og hvis det ikke er sånn du vil ha det, så må man gå et sted hvor man kan kontrollere omgivelsene sine bedre. Jeg gikk og det var så rart. Bare en time etter at jeg var ute hadde jeg lyst til å danse og le og følte meg på toppen av verden for å være FRI fra en annens persons bullshit... lykke til. Det kommer til å bli fantastisk å slippe å tenke på alt rot som omgir denne mannen og konsentrere deg om ditt og barnas. Tro meg!

 

Anonymous poster hash: 43e35...c34