Gå for et tredje barn eller ikke?

[Anonym bruker]

Er det noen som har fått et tredje barn her, som i utgangspunktet var ekstremt i tvil?

Jeg er så usikker på om vi skal gå for et tredje barn, og må nå bestemme oss (begynner å bli godt voksne).

 

Hvilke erfaringer har dere flotte damer der ute med å få en tredje, når man er så usikker? Man vil jo aldri angre på et barn, men er det en tøff overgang, og blir det veldig krevende når man har to fra før (selv om disse er blitt litt større…)

Mange svar ønskes :-)

Anonymous poster hash: 97310...17c

[Gjest Smil:-)]

Jeg gikk for nr. 3 og har aldri angret. Nr. 3 har vært en stor glede. Det eneste som er synd er at han ikke får noen søsken i nær alder. 3 stk er en del jobb, men større søsken er til stor hjelp. Var veldig fint å begynne på nytt igjen med baby. Fikk tid til å kose meg med nr. 3. Var avslappet, mer erfaring og ikke hektisk slik det er med tette barn.

[Anonym bruker]

Da vi giftet oss var vi enige om at vi ville ha to barn.

Etter første barnet var vi enige om at vi skulle ha et til

Etter andre barnet (som var et veldig tøft svangerskap og en helvetes fødsel) var vi enige om at dette tør vi aldri gjøre igjen.

 

Så gikk tiden, andremann ble ett år og to år.....

 

I nabohuset flyttet yngste "barnet" til andre kanten av landet for å studere, eldste barnet hadde gjort det samme noen år tidligere og blitt der pga kjærligheten. Så da satt et ektepar med to barn som bodde andre steder i landet igjen alene uten at noen kom på søndagsmiddag en gang, jeg og mannen hørte de klagde litt og begynte å tenke at to barn kanskje var litt lite?

 

Samtidig var det en av arbeidskollegaene til mannen min som klagde på jobb, der hadde fjerde og yngste barnet akkurat flyttet ut og denne kollegaen sa at det var så utrolig stille hjemme. Han kom hjem fra jobb til et tomt og ryddig hus, ingen sko slengt i gangen, ingen jakker kastet i hjørnene, ingen musikk dundrende fra kjellerstua, ingen løping i trappene, ingen latter fra 2.etg, han synes det var så stusselig..

 

Plutselig en kveld sa mannen min: Tror du ikke vi kommer til å angre om 15 år hvis vi ikke får et barn til?

Jeg så på han og svarte at jeg var helt sikker på at vi kom til å angre om vi ikke fikk et barn til....

 

Så da sluttet jeg på pilla og 3 mnd senere var jeg gravid

 

Det var overhodet ikke noe problem å bli trebarnsforeldre altså, de to andre var 3,5 og 6 år da tredje ble født og det var utrolig koselig. Jeg var hjemme i permisjon første året til eldste på skolen og det var helt perfekt. Jeg hadde det beste året i mitt liv det året jeg hadde permisjon der tror jeg, jeg følte aldri det var noe stress eller stor overgang, jeg gikk jo hjemme og koste meg. Da hun begynte i barnehagen 1 år gammel hadde vi såpass gode rutiner på ting at det var ikke noe problem.

 

Fikk litt mer panikk da jeg plutselig og helt uplanlagt ble gravid med nr fire (21 mnd mellom de to yngste), men det gikk overraskende bra det også

 

Nå er barna 5, 6, 10 og 12 år gamle og jeg er så glad for at vi valgte å få mange barn, selv om noen uker er mer slitsomme enn andre og at det kan bli en travel logistikk med kjøring, henting, lekser, vennebesøk, fritidsaktiviteter osv innimellom er jeg så glad i de alle sammen og de er så lykkelige over å ha hverandre. Vi er heldige der, for selv om det er litt krangling innimellom er de for det meste venner og leker masse sammen.

 

Skulle jeg valgt igjen hadde jeg uten tvil fått mange barn igjen, det er en investering i resten av livet.  En stor familie, mange barn, etterhvert mange svigerbarn og en haug med barnebarn, jeg gleder meg til alt sammen.

Anonymous poster hash: 63e8e...d4f

[Anonym bruker]

Jo færre, jo bedre

 

Anonymous poster hash: 87207...912

[Anonym bruker]

Jeg ville tenkt litt på hvordan du har det nå med to barn.

Er det fullt kjør, eller kjenner du at dere klarer en til?

Har dere overskudd i hverdagen, plass og økonomi?

Anonymous poster hash: 0711b...587

[Anonym bruker]

Hadde samme tanker som deg og nå er nr. 3 på vei.

 

Jeg hadde panikk en stund og ville ta abort. Nå har jeg slått det ifra meg og gleder meg istedet.

 

Selv om det blir hektisk så klarer man det jo som normalt oppegående mennesker. Nå har vi masse erfaring og den kommer nok godt med. Vi vet jo hvor fort store de blir. Og som du sier; man angrer jo ikke på barna man får uansett hvor hektisk det blir.

 

Vi har også to tette som andre her har nevnt. Blir luksus å ha en baby+masse erfaring kontra å ha vært vant med to tette og lite erfaring.

 

pluss at jeg tror de største gjerne kan stå for underholdningen av den minste, mens jeg da kan få gjort andre ting.

 

 

 

Anonymous poster hash: f3548...7b0

[Anonym bruker]

Trykte litt for tidlig på publiser:

 

Hvis man bare skal tenke på økonomien her og nå og hvor hektisk det her og nå, så tror jeg faktisk man vil angre når man blir litt eldre og alt har blitt rolig igjen etter de to barna man har. (med mindre man er 100% sikker på at to er nok) Småbarnstiden er bare noem få år av livet. Alle godt voksne sier st barneskoleårene fyker enda fortere avgårde.

Jeg må gjøre som mannen min gjorde mot meg og spørre: Vil du ha et barn til? se vekk fra stress og økonomi. Er svaret ditt da ja, så vil alt det andre ordne seg. Stress, slitsomhet og økonomisk tranghet kommer man over.

 

Å velge å ikke få flere barn fordi man er litt redd for det her og nå er kanskje noe du ikke slutter å tenke på oppi årene som går.

 

Lykke til med valget!! :-)

 

ps: det nye og ukjente er alltid skummelt... men mest av alt blir det bra.

 

Anonymous poster hash: f3548...7b0

[Anonym bruker]

Vi er i tenkeboksen , må nesten ta en avgjørelse i løpet av 2014 men litt i tvil for fødselen var dramatisk for meg.

 

Anonymous poster hash: 00242...610