Når mor og far er uenige i barneoppdragelsen...

[Anonym bruker]

Det er bare mer og mer vi er uenige i. Vi sover på hvert vårt rom og føles mest som to som bor sammen og er foreldre til samme barn. Han flyttet ut av soverommet for å få sove siden vi har en liten baby, men kommer visst aldri tilbake...

Føler meg fanget i forholdet for siden vi er så uenige vil det jo ikke hjelpe å flytte fra hverandre heller for da har jeg jo null kontroll mens barna er hos ham...

Kanskje det bare er hormoner og søvnmangel som snakker og ting går seg til igjen...

Men er jeg sær som synes:

At under måltider, spesielt middag kan vi sitte sammen ved bordet og spise og snakke sammen. Vente med å gå fra for å rydde hele kjøkkenet...

Ikke ha på tv når en ikke ser på noe. Barna (og mannen) blir jo sugd mot skjermen samma hva som går.

Drikke vann som tørstedrikk. Barna altså. Og melk eller juice til mat. Ikke saft hele tiden.

Ikke la barna sitte alene i badekaret mens en går ut av rommet.

Bruke tid på barna mens de er våkne, gjøre det andre når barna er lagt.

Ikke sitte opp lenge å se på tv for dagen etter ligge å sove på gulvet når en egentlig skal leke med barna.

At man kan kose og være kjærester også etter at man har fått barn og er kronisk sliten.

At far kan ta babyen mye slik at mor kan få tid med eldste barnet.

At det er lov å si fra når man er misfornøyd med noe. Komme med kritikk.

 

 

Anonymous poster hash: 486b9...dfd

[Anonym bruker]

Dytter

 

Anonymous poster hash: 486b9...dfd

[Havhesten]

Familievernkontoret. fere trenger å snakke sammen. Mitt råd er å bli kjærester igjen, dvs å ha sex, komme nær hverandre. Da blir alt mye lettere. Da er man mye mer overbærende og klarer ta tak i problemer på en annen måte. Dette er ikke store uenigheter dere snakker om, virker mer som en maktkamp enn ulikt verdigrunnlag. Synes han du kontrollerer for mye? 

Jeg er enig med deg i alt, men dere må klare å snakke sammen.

 

Få hjelp til å snakke sammen av en tredje person?

 

Lykke til!!

[Våryr ✿]

Enig med Havhesten!

[Anonym bruker]

Familievernkontoret. fere trenger å snakke sammen. Mitt råd er å bli kjærester igjen, dvs å ha sex, komme nær hverandre. Da blir alt mye lettere. Da er man mye mer overbærende og klarer ta tak i problemer på en annen måte. Dette er ikke store uenigheter dere snakker om, virker mer som en maktkamp enn ulikt verdigrunnlag. Synes han du kontrollerer for mye? 

Jeg er enig med deg i alt, men dere må klare å snakke sammen.

 

Få hjelp til å snakke sammen av en tredje person?

 

Lykke til!!

Takk! Lenge siden vi var skikkelige kjærester. Kanskje 5 år? Barna har vi fått uten å ha prøvd, helt tilfeldig de få gangene vi har hatt sex de siste åra. Men hjertelig velkomne for det altså. Det er jo det siste som frister nå. Er bare irritert på ham og liker ham ikke engang akkurat nå. Sier jeg noe om noe gil ham er piggene ute med en gang og han mener at jeg sier at alt han gjør/sier er feil. Men han tar jo ikke kritikk på noe. Og hans usikkerhet som gjør at han mener alt er galt må jo han ta tak i. Han sier aldri til meg hva jeg kan forbedre annet enn at jeg ikke skal komme med kritikk til ham. Han mener jeg prøver endre ham helt. Men h is ikke jeg kan si noe vil jeg jo plages med de 5-10 ti gene jeg synes han kan forbedre, og vi kommer ingen vei. Han mener jo jeg er problemet da som klager på ting. Sukk.

 

Anonymous poster hash: 486b9...dfd