Ufordragelig tenåring...

[Anonym bruker]

Merker hun tøyer tålmodigheten min maks! Hun har også en eldre søster, men hun var ikke like ille. 

Ber henne stå opp litt før slik at hun rekker å ordne seg. Nei, må jo skjønne at hun blir stresset når hun plutselig finner ut hun skal ha gym!

Ber henne sjekke timeplanen kvelden før slik at hun VET om hun skal ha gym. (har det jo samme dag hver uke) Nei, for det gidder hun ikke! Jeg kan ikke tvinge henne, og jeg kan bare drite i å si noe... Jeg skal kontrollere alt vist nok. Hun svarer ikke med respekt, så lenge jeg ikke behandler henne med det. Samtidig går hun å rundt å ber de yngste om å "holde kjeft" og slår den eldste søsteren om hun sier noe.

Er så lei. Lar endel passere, men dette går utover resten av familien. Kjenner henne ikke igjen! Hvor mye skal man finne seg i??

Anonymous poster hash: a92ab...3a7

[Anonym bruker]

Ingen med tenåringer her?

Anonymous poster hash: a92ab...3a7

[Kliko]

Ingen tenåring her, men jeg kjenner meg veldig igjen som 15-16 åring! Frekk, respektløs og jeg visste ALT! Ingen kunne få meg til å endre mening men vettu hva, mamma og pappa var på meg hele tiden, "maste" og sto på og tilslutt vokste jeg opp og ble helt normal jeg også :-)

 

MEN jeg slo aldri noen! Det er ikke greit! Hva med å inndra goder (mobil, tven døra på rommet eller lignende)?

[Anonym bruker]

Hun er stappfull av hormoner og har problemer med å kontrollere seg selv. Samtidig så er hun blitt mye mer selvsentrert (noe som er helt normalt for tenåringer). Så lenge hun oppfører seg greit hos andre og på skolen så skal du ikke ta det altfor tungt.

 

Jeg ville tatt en ordentlig prat med henne en dag når hun er i strålende humør (kanskje etter at du har tatt henne med på litt shopping? ), der du spør henne litt om hvordan hun selv ønsker at hverdagen skal fungere bedre slik at hun slipper at du maser, men at ting blir gjort. Tenåringer liker å bi spurt til råds, men du må ta dem når de er i godt humør. Vis at du lytter til henne og tar forslagene på alvor, og finn kompromisser der du kan. Samtidig kan du være tydelig på at noen ting ikke er greit, som å si "hold kjeft" til andre.

 

Anonymous poster hash: 2f83e...3c2

[Gjest Trine B]

Nå har ikke jeg tenåringer selv. Men jeg synest du skal sette deg ned å snakke med henne og spørre om har det bra. Ellers så kan du be henne om å endre holdning. Lykke til!

[Anonym bruker]

Si hva du forventer av henne og spør henne hvordan hun skal løse det. (ikke når dere er i tottene på hverandre og har dårlig tid). La henne lage reglene for dette selv og skriv dem gjerne opp. Kanskje en kul app for slikt? Ikke aner jeg!  Erfaringen er at barn og ungdom er mye strengere enn noen voksne når de selv får sette reglene! PS! Det er lov å sette opp en belønning i andre enden!

 

Når det gjelder dårlig oppførsel i huset overfor andre familiemedlemmer er det nulltoleranse!

 

Lykke til!

Anonymous poster hash: 8669d...bb4

[Anonym bruker]

Vi har snakket MYE. Hun tar på seg "offer rollen". Alle er imot henne. Ber jeg henne rolig om å rydde rommet litt, så kjefter jeg. 

Orker ikke gå på tå hev for henne hele tiden. Lar henne være i fred, men før helgen ble jeg skikkelig sint på henne. Snakket rolig med henne, men fikk bare spydige hånlige svar tilbake. Hun endte opp med å stå og skrike til meg, og det finner jeg meg ikke i. 

De yngste ble redde, og skjønte ingenting. Det har bygget seg opp over en lengre periode, og jeg fikk nok. Jeg fikk aldri stå og skrike foreldrene mine opp i ansiktet, og hadde ganske strenge foreldre. Er redd at om jeg finner meg i slik oppførsel, så vil det sklie mer og mer ut. Og til slutt vil de yngste ta etter. Er jammen ikke lett med alle disse hormonene HI

Anonymous poster hash: a92ab...3a7