Noen som har hatt angst

[Anonym bruker]

men som ikke har det lenger? Jeg har plutselig fått perioder der jeg sliter med angst pga fortiden min. Det er veldig vondt og jeg har et svært dårlig selvbilde. Er redd for å fra til hjemstedet mitt fordi jeg er redd folk skal tro jeg fortsatt er den "fjortisen" jeg var da. Er alenemor og sliter med å få venner. Føler alle ser ned på meg fordi jeg er alene. Er det noen som har kommet over angsten, uansett hva grunnen for angsten var?

Anonymous poster hash: 1b220...aeb

[Anonym bruker]

Tja, opp og ned. Kan slite litt til tider, men medisiner har hjulpet mye. Jeg fikk medisiner for depresjon, og jeg innså ikke engang at jeg hadde angst før jeg plutselig merket at "noe" forsvant i ganske stor grad etter at jeg begynte med medisinene. Det kan være verdt å prøve sammen med terapi, for å få en liten kickstart. Ellers ville jeg uansett tatt dette opp med fastlege og videre med psykolog, så vil det nok løse seg opp etterhvert. Det er uansett vondt å ha slike tanker, særlig hvis de utvikler seg til angst. Håper du finner ut av det

 

Anonymous poster hash: a453a...854

[Anonym bruker]

Jeg hadde angst på jobb. Var sikker på at alle tenkte på meg som ei feit ekkel blubbe.. at hver gang de så meg tenkte de "æsj" osv..

Samme angsten for å gå ut på byen med venner.. følte meg aldri fin, og var aldri sikker på at klærne jeg hadde på meg var fine. . Var redd for at de andre skulle tenke "herregud, hva er det hun har på seg" osv..

 

Jeg fikk også hjelpe av medisiner og terapi. Har gått på medisiner i litt over et år nå, og holder på å slutte med dem.

 

Føler ikke at angsten er på vei tilbake heldigvis:)

 

Anonymous poster hash: 68ea7...c48

[Anonym bruker]

Jeg har hatt panikkangst som sannsynligvis bunnet i manglende aksept for mitt eget tidligere liv. Før jeg fikk datteren min var jeg ikke noe særlig til dame. Mye dop, sex og svik involvert. Etter at jeg streitet meg opp, fikk utdannelse og skikk på livet ble jeg ofte lammet av angst. Jeg fikk anfall som gjorde at jeg endre på legevakt ved flere anledninger.

 

Jeg gikk ca et år på cipralex samtidig som jeg fikk ukentlige behandlinger av psykomotorisk fysioterapi (der gikk jeg ca to år). I løpet av det medisinerte året tok jeg noen viktige grep i livet i forhold til arbeidssituasjonen. Jeg jobbet med å hjelpe andre som var i en vanskelig livssituasjon, noe som hjalp meg til å få tro på at jeg kan tilføye noe positivt til verden.

 

Nå et jeg lite plaget, jeg lærte mange gode verktøy for å stoppe angstanfallene før de blir alvorlige hos psykomotorikeren.

 

Jeg tror ikke jeg er helt helbredet og vet det er sjanse for tilbakefall, men nå lever jeg godt med meg selv og holder angsten i sjakk.

 

Håper du kommer deg over kneika. Det er mulig å komme seg videre og å finne troen på det gode i livet igjen:)

 

Anonymous poster hash: 82732...37b

[Anonym bruker]

Du siste høres veldig ut som meeg, minus dop. Jeg skammer meg veldig over hvordan jeg var før. Ender ikke opp på legevakten, men jeg har dager der jeg sliter veldig. Legen spør meg bare hvorfor jeg tenker på dette nå, så lenge etter, så der er det ingen hjelp å få. Jeg tenker litt på dette med medisiner, og det at jeg er alene med barn, om det vil ha noe å si. Takk for svar dere tre, og så god å høre at det går bra nå

Anonymous poster hash: 1b220...aeb