Hvor ille var deres barseltid?

[Anonym bruker]

Jeg har nylig fått vårt tredje barn og er helt på felgen. Svangerskapet var tøft med ekstra oppfølging, engstelse og søvnløshet.

Fødselen var skrekkelig tøff men jeg fikk ingen rifter så jeg har ingen sting.

 

Jeg er sliten, gråter, føler meg motløs og generelt i ulage. Fysisk er jeg trett, skjelven, slapp og uvel. Dårlig matlyst. Jeg kjenner likevel at formen er bedre for hver dag selvom det går langsomt.

Jeg føler meg uendelig heldig og gleder meg over mine barn. Jeg er overveldet og føler ofte det blir "litt mye."

Jeg føler ikke jeg er konstant deprimert, jeg er glad og takknemlig. Jeg er bare redd for at jeg skal synke inn i en fødselsdepresjon. Jeg hadde det da jeg fikk vår første for 10 år siden.

 

Spørsmålet er vel; hvor ille var din barseltid? Når ble det bedre?

 

Anonymous poster hash: a294a...862

[Anonym bruker]

Jeg har også nettopp fått nr 3. Svangerskapet var veldig tungt, så nå er jeg bare lykkelig for at det er over (det er mannen også). Formen min er på topp, men jeg har vært heldig med en rolig baby som sover godt.

 

Jeg hadde den tøffeste barseltiden med nr 1, da jeg hadde store ammeproblemer. Nå synes jeg alt er lett som en lek.

 

Håper det snart går bedre for deg også!

 

Anonymous poster hash: 426c1...81a

[Anonym bruker]

Jeg er nok ikke den rette til å svare, fordi mine barselperioder har vært kjempefine så fort jeg kom meg vekk fra sykehuset. Den tiden jeg var på sykehuset med fellesrom, smerter, redsel og usikkerhet rundt barna som måtte innom nyfødtintensiven, pågående barselpleiere som klådde og dro i de stakkars puppene mine, savnet etter de der hjemme var derimot så fælt at det satt lenge i.

 

Ønsker deg lykke til, godt at det blir litt bedre dag for dag i alle fall.

Anonymous poster hash: ca6ce...5f5

[magica fra tryll]

Ikke ille, bare fint.

[Von Hertelhofen]

Med nr 1 var barselstiden grusom, jeg var deppa og bare grein hele tiden tok ett år før jeg var meg selv igjen.

 

Nå med nr 2 er alt mye bedre. De to første ukene var jeg veldig emosjonell, men det har heldigvis stabilisert seg.

 

Hvis du ikke kommer over det, så må du forsøke å få litt hjelp. De andre ungene dine er kanskje så store at de skjønner at mamma er lei seg? I første omgang kan du jo si det til helsesøster.

 

Jeg opplevde også appetittlødhet og en slags tomhet etter begge fødslene. Med nr to gikk det over etter to uker.

Endret 26. januar 2014 av Bakverket

[❤lille stjerne❤]

Hadde en tøff fødsel, lang, stort blodtap pga fastsittende placenta og ble sydd 10 sting. Så jeg var sliten og medtatt etterpå. Fordelen var at det var første barnet, så ingen flere enn babyen å ta seg av. Men hun var urolig og sov minimalt, spiste nesten konstant så den første tiden var tøff. Håper på en enklere fødsel og et roligere barn denne gangen...

[mams87]

Jeg slet med barselstårer begge gangene.. Blir gal av hormonene.. Ammingen med nr 2 tok litt tid på å komme i gang pga gulsott. Så med andre ord var det ikke så fint som jeg hadde ønsket...

[Anonym bruker]

Fikk støtte til å gå ut av sykehuset etter fire uker (pga min helse) med en pre- og dysmatur baby som etterhvert fikk kolikk. Det tok noen måneder før livet ble noe annet enn å lære seg til å gå uten støtte, amme, stelle, pumpe, flaske, bære osv.

 

 

Anonymous poster hash: 86aff...ed4

[Bustetroll]

Den var bare fin <3 Men jeg kjedet meg til DØDE.
Men det skal jeg vel ikke klage over, neste gang får jeg kanskje en kolikkbaby/syk baby, så jeg er egentlig bare storfornøyd.  Bare kos, og tiden går jo alt for fort