"Av og til er det som om jeg ikke har noen mamma" Ouch!

[Anonym bruker]

Vi har kanskje en litt utradisjonell fordeling. Mannen har mest fleksible arbeidstider og jeg har hovedinntektskilden. Jobber ikke så lange dager, men har vært borte og holdt foredrag, hatt kurs osv. Nå skal jeg bort på en studiesamling på fire dager og fikk en litt uventet reaksjon av jenta mi.

 

Hun sa det ville bli flaut å si til de andre på bhg at jeg var borte i fire dager - og at det av og til når jeg reiser bort er som om hun ikke har noen mamma. Alle de andre barna er mest sammen med mamma, hun med pappa og hun syns det er vanskelig..

 

Hva gjør man? Jeg må jo oppfylle jobbforpliktelsene mine..

 

Jeg er ikke så ofte borte i lengre perioder, men det plager henne visst..

 

Anonymous poster hash: 9ca80...ae5

[Brennheite Badeand]

Jeg tror ikke dette er så uvanlig lengre. Vi har det likedan hos oss. Så lenge du føler deg trygg på at din mann er en like trygg og god forelder som du er så er ikke det noe å bekymre seg for.

Snakk med datteren din og forklar henne at sånn er det hos dere, selv om det er litt annerledes enn det tydeligvis er hos venninnene hennes i barnehagen. At det skulle være flaut å si høres litt rart ut. Hun trenger jo ikke fortelle det i det hele tatt hvis hun ikke vil?

[Gjest ronja røverdatter]

Da forklarer du barnet ditt at hos noen familier er det sånn at pappa er mest hjemme og hos andre er det sånn at mamma er mest hjemme.  Hos dere er det sånn at jobben din gjør at du er en del borte, men da er heldigvis pappa hjemme.

[Anonym bruker]

Jeg hadde lyttet til datteren min, og gjort alt i min makt for å være mer sammen med henne. Selvom DU føler dere er "nok" sammen, er det ikke sikkert HUN føler det sånn. Selvom vi som voksne mener at mamma og pappa er like gode, er det faktisk ofte sånn at barn synes at MAMMA er best... sånn er det bare, selv i vårt likestilte samfunn..

Anonymous poster hash: 581eb...64f

[Anonym bruker]

 

Jeg hadde lyttet til datteren min, og gjort alt i min makt for å være mer sammen med henne. Selvom DU føler dere er "nok" sammen, er det ikke sikkert HUN føler det sånn. Selvom vi som voksne mener at mamma og pappa er like gode, er det faktisk ofte sånn at barn synes at MAMMA er best... sånn er det bare, selv i vårt likestilte samfunn..

 

Anonymous poster hash: 581eb...64f

Jeg kan prøve å være mer effektiv i hverdagen. Men med hus ( absolutt innenfor rimelig kostnad) må jeg jobbe 100% og med min utdanning/stilling følger ansvar med for å beholde jobben.

 

Mannen er selvstendig næringsdrivende og kan flekse mer.

 

Hun er alktid sammen med en av oss, men vi kan bli bedre til å utnytte tiden vi har sammen..

 

HI

 

Anonymous poster hash: 1dc75...1a8

[*Miss Marple*]

Jeg tenker at slike holdninger ikke kommer fra barna i første rekke ihvertfall.

 

Jeg tror at det kan være noen voksne som har ytret dette og at hun da har begynt å tenke over det. Barn i barnehagealder har ikke forutsetninger for å vurdere hva som er normen i andre familier.

 

Jeg syns du har fått gode råd og svar. Forklar henne at alle familier er forskjellige og legg litt ekstra innsats i å benytte fritiden deres litt bedre

[klg,2 boys now:)]

Hør på din datteren!jeg prøvde og fortelle min mor da jeg var liten noe av det samme hun gjorde ingenting med det.føltes som ett svik og har etter det vært innesluttet og føler ingen tilhørighet til mor...

[Anonym bruker]

Ikke be om råd her inne når det gjelder spm om tid MOR tilbringer med barna.. Her skal du helst tilbringe all din tid med barna frem til de er myndige.

 

Jeg tror ikke jenta di har vondt av å tilbringe tid med faren sin! Hadde du spurt om far var for mye borte, hadde ingen sagt noenting.

 

Selv er jeg skilsmissebarn og bodde hos pappaen min. Har aldri følt meg sviktet eller blitt ødelagt for livet av det:)

 

 

 

Anonymous poster hash: 2b8ce...251

[Lektor Doppler med tillegg]

De fleste foreldre får sånne beskjeder fra barna sine. Man ødelegger livet deres, og så videre. Kanskje burde du ideelt sett vært mer sammen med jenta di, men livet er faktisk ikke alltid ideelt, og selv om mange her inne ikke tror det, så kommer penger stort sett fra arbeidsgiver. Jeg er helt sikker på at du gjør så godt du kan. Men kanskje du kan bruke litt mer tid på jenteting sammen med din datter, så dere har noe som er litt spesielt for dere? Lakke negler, fikse hår, gå på kafe, shoppe litt, alt etter hva din datter liker. Din datter har en far som stiller opp, det er ikke noen grunn til bekymring i så måte. 

[Anonym bruker]

Jeg tenker at slike holdninger ikke kommer fra barna i første rekke ihvertfall.

 

Jeg tror at det kan være noen voksne som har ytret dette og at hun da har begynt å tenke over det. Barn i barnehagealder har ikke forutsetninger for å vurdere hva som er normen i andre familier.

 

Jeg syns du har fått gode råd og svar. Forklar henne at alle familier er forskjellige og legg litt ekstra innsats i å benytte fritiden deres litt bedre

 

Der tar du feil. Jeg vokste opp under lignende forhold og ingen behøvde å fortelle meg at det var trist at de aldri hadde tid til meg.

 

Anonymous poster hash: f5409...c9e

[*Miss Marple*]

 

 

Jeg tenker at slike holdninger ikke kommer fra barna i første rekke ihvertfall.

 

Jeg tror at det kan være noen voksne som har ytret dette og at hun da har begynt å tenke over det. Barn i barnehagealder har ikke forutsetninger for å vurdere hva som er normen i andre familier.

 

Jeg syns du har fått gode råd og svar. Forklar henne at alle familier er forskjellige og legg litt ekstra innsats i å benytte fritiden deres litt bedre

Der tar du feil. Jeg vokste opp under lignende forhold og ingen behøvde å fortelle meg at det var trist at de aldri hadde tid til meg.

 

Anonymous poster hash: f5409...c9e

Men her er det jo ikke en familie som ikke har tid til barna sine, men en familie som har en litt utradisjonell arbeidsfordeling iom at det er far som har mest tid sammen med barna pga at deres jobber krever forskjellig av dem.

 

Er vi ikke kommet lenger enn at det blir sett rart på at det er mor som har den mest krevende jobben?

 

Som jeg forstår det er far mye sammen med barna, mens mor har en større utfordring mtp arbeidstider og ansvarsområder i sin jobb. Det bør jo ikke være et problem så lenge det alltid er en forelder hjemme sammen med barna.

[Gjest Trine B]

Fortell henne på en god måte at du bare blir vekke i fire dager og at mannen din passer på henne. Også kan du trøst henne med å si at du kommer tilbake igjen snart.

[Anonym bruker]

Min kusine hadde foreldre der moren jobbet mest, men far var mest tilstedet. Selv om hun har en kjempe god far og de har ett godt forhold savnet hun veldig moren sin. Hun følte seg lang nede på listen over hvem moren prototerete.

Selv om far er flink og alt det der så er mor viktigst, tro det eller ei

 

Anonymous poster hash: 9d840...57d

[Anonym bruker]

 

 

Jeg tenker at slike holdninger ikke kommer fra barna i første rekke ihvertfall.

 

Jeg tror at det kan være noen voksne som har ytret dette og at hun da har begynt å tenke over det. Barn i barnehagealder har ikke forutsetninger for å vurdere hva som er normen i andre familier.

 

Jeg syns du har fått gode råd og svar. Forklar henne at alle familier er forskjellige og legg litt ekstra innsats i å benytte fritiden deres litt bedre

Der tar du feil. Jeg vokste opp under lignende forhold og ingen behøvde å fortelle meg at det var trist at de aldri hadde tid til meg.

 

Anonymous poster hash: f5409...c9e

Men her er det jo ikke en familie som ikke har tid til barna sine, men en familie som har en litt utradisjonell arbeidsfordeling iom at det er far som har mest tid sammen med barna pga at deres jobber krever forskjellig av dem.

 

Er vi ikke kommet lenger enn at det blir sett rart på at det er mor som har den mest krevende jobben?

 

Som jeg forstår det er far mye sammen med barna, mens mor har en større utfordring mtp arbeidstider og ansvarsområder i sin jobb. Det bør jo ikke være et problem så lenge det alltid er en forelder hjemme sammen med barna.

 

 

Å jobbe for mye er det samme som å ikke ha tid til barna sine, i et barns øyne. Jeg var fryktelig lei meg over at den ene aldri hadde tid til meg, selv om den andre var tilgjengelig. Har i dag mindre tett kontakt med den som jobbet mye, selv om jeg til å begynne med hadde sterkest kontakt.

 

Og joda, i likestillingens navn har vi nok kommet lenger, men det forandrer ikke et barns behov.

 

Anonymous poster hash: f5409...c9e

[Anonym bruker]

Jeg hadde vurdert jobbbytte med andre arbeidstider. Du kan fort komme til å angre om noen år.

 

Anonymous poster hash: 5f77d...3cf

[Anonym bruker]

Ut fra det du skriver jobber du ikke så lange dager, da er det kanskje det at du reiser bort som er litt vanskelig for datteren din. Jeg er i samme situasjon som deg, jobber, studerer og har travle dager. Det går helt fint til vanlig, stort sett får jeg både hentet og levert barna, mens far tar den største byrden med husvask, klesvask osv. En gang i måneden drar jeg bort 3-5 dager og innimellom litt mer. I travle perioder er far sammen med barna på lørdag eller søndag slik at jeg kan få unna skolearbeid. Men, det er altså slik at ungene synes det er litt sårt når jeg reiser bort. De har det fint med far, men vil selvfølgelig at vi skal være hjemme begge to.<br />Jeg tenker at man må ta valg på vegne av familien, men det hender valgene man har tatt kjennes litt feil noen ganger. Iallefall når barna synes det er litt vanskelig.

 

Anonymous poster hash: 74e68...691