Hvordan er det å ha store barn?

[Anonym bruker]

Hvordan er det å ha store barn (6+) i forhold til små barn? Mer/mindre slitsomt? Morsommere/mindre morsomt? Jeg skjønner at hver alder har sin sjarm, men er det noen som har tenkt at ja, behagelig at barna har blitt store, det er så mye enklere e.-l.. eller  tenkt å, jeg savner når barna var små, det var så mye koseligere, enklere...??

 

Jeg har bare små barn foreløbig og synes det er VELDIG gøy og koselig, og gruer meg litt til de blir større og er redd det ikke skal bli like gøy/koselig?

Anonymous poster hash: 72363...a5e

[Anonym bruker]

Eldste er 18 år nå og minste 2 år.

Hver alder har sin sjarm og utfordringer.

Det jeg liker best med større barn er at de forstår mer, man kan diskutere og komme fram til løsninger sammen.

 

Anonymous poster hash: 67389...b29

[Lektor Doppler med tillegg]

Foretrekker store fremfor små. De er morsommere og enklere å dele ting med. 

[hysterika]

Jeg har store barn, 9 og 12 år. Det er veldig hyggelig, mange ting vi kan gjøre sammen. Det som er slitsom er alle leksene, vi sitter i flere timer hver eneste ettermiddag og hjelper med lekser og øver til prøver. Jeg elsker å være med på alle fotballkampene og håndballkampene, mange helger og ettermiddager går med til å heie på sidelinja, men det synes jeg er veldig koselig. På mange måter er det enklere å ha små barn, da har man mer kontroll. Nå vet jeg ikke alltid hva eldste driver med når hun er ute eller hos venner, og jeg ser for meg at det kommer til å bli verre i årene som kommer...

[Anonym bruker]

Mine barn er 5, 7, 10 og 13 år gamle.

 

Det som er fint med større barn er de er mer selvstendige, du trenger ikke fotfølge de hele tiden for de kan leke litt alene uten å finne på potensielt farlige ting som å klatre i en bokhylle eller dette ned trappen

Det er også morsom å snakke med dem, følge utviklingen, diskutere ting med dem osv. I går hadde vi 6 barn rundt middagsbordet her (2 venner på overnattingsbesøk) og det er herlig å høre på samtalene deres, de forteller vitser, ler, prater om ting fra skolen osv. Det er morsomt å gjøre ting med dem, f.eks var jeg og 13-åringen i svømmehallen for å "trene" litt forrige helg, vi svømte lengde etter lengde ved siden av hverandre og det er fint å være sammen med barna på en mer voksen måte. Ferier og andre opplevelser forandrer seg jo også når barna blir større, det er ikke bare legoland som gjelder lenger...

 

Det som blir mer slitsomt er logistikken, små barn henter du i barnehagen og er sammen med hjemme resten av ettermiddagen og kvelden, mens større barn skal på fotballtrening, vennebesøk, selskaper, dugnader osv osv. Det går mye tid til å følge opp fritidsaktiviteter, lekser, foreldremøter osv Om de satser på en idrett holder det ikke å trene en gang i uken når de blir tenåringer, de trener gjerne 3-4 ganger i uken. Sommerhalvåret fikser de jo fint å sykle 2-3 km til trening, men nå om vinteren må det kjøres litt. Så skal det kjøres til turneringer, kamper o.l. i tillegg til dugnadsinnsats som vaffelsalg, loddsalg osv. Men det er jo gøy også, og sosialt. Jeg er innflytter på mannens hjemsted og har blitt kjent med mange gjennom barna og deres aktiviteter.

 

En annen ting er klesvask, klær i størrelse 74 tar ikke så stor plass i maskinen, men når ungene plutselig er godt over 160 høye og kaster digre hettegensere og dongeribukser på vask etter en dags bruk i tillegg til surt treningstøy, håndklær o.l. så blir det noen maskiner ekstra i uken altså

 

Men at det skal slutte å være koselig og gøy trenger du ikke bekymre deg for, for det er det. Kosen er også der, i går satt f.eks min 10-åring i armkroken min i sofaen og så litt på TV før han la seg, de blir ikke for gamle for litt mammakos (så lenge ikke kompisene ser det )

Anonymous poster hash: 66327...d1e

[Anonym bruker]

Min gutt er seks nå, og jeg savner overhode ikke småbarnstiden. Det var koselig, men nå forstår han mye mer, er mer selvstendig og jeg trenger ikke å passe på han 24/7. Synes det er en helt topp alder!  
Ulempene er at den alderen "krever" mer. Lekser, fritidsaktiviteter, kjøre til og fra venner, ha venner på besøk (blir for 3-4 gutter ekstra, og det merkes!), han vil ha det nyeste og kuleste som "alle" andre har (da han var to ble han glad om han fikk en leke til 59,- liksom)

Han er også blitt litt opprørsk, og hvis dette bare er begynnelsen på tenårene lurer jeg virkelig på hvordan han er om 6-7 år! Likevel, nå rydder han rommet sitt selv, kan kle av og på seg både før skolen og når han skal legge seg, og eneste jeg trenger å hjelpe til med er tannpuss. Han leser også selv, så jeg trenger ikke å forklare alt han kan lese seg til. 

Anonymous poster hash: fe08f...dc4

[Anonym bruker]

Vi har barn på 11, 12 og 15 fra før. Og vi elsker det. Vi kan diskutere oss frem til løsninger, alle får si sin mening, vi kan ha felles interesser, ikke bare "sitte på gulvet og leke fordi det er det foreldre gjør". Vi leser god litteratur sammen, riser til spennende steder sammen og ser dødskule filmer sammen. Ikke som før; "Den sommeren du var 3 var vi i dyreparken, men det husker du jo dessverre ikke". Og vi sover så lenge vi vil i helgene, de står opp og fikser seg selv både hverdag og helg, de riser alene til aktiviteter og trenger stort sett bare litt påfyll av penger en gang i blant. Som sagt: vi elsker det.

 

Også er vi så stokk, hakke idioter at vi prøver på en felles. Så hver alder har vel sin sjarm, alt i alt. 

Anonymous poster hash: 0eda4...d7e

[Anonym bruker]

Takk dere! Dette var oppløftende lesning! Høres veldig koselig ut med store barn også nå... :-) Hører gjerne erfaringer fra flere også. Gøy å lese! HI

Anonymous poster hash: 72363...a5e

[Anonym bruker]

Våre barn er 12, 10, 7 og 5 år. Jeg synes det totalt sett er mye enklere med store barn enn små barn, men så har jeg aldri vært den typen som trives med småbarn da Det som kan være en utfordring med store barn er, som en annen skriver, logistikken. Når man har små barn så er det travelt i den forstand at man må løpe etter dem og passe på dem hele tiden, komme seg ut døren osv, men ettermiddager og helger er rolige. Med store barn er det lekser, treninger, kamper, oppvisninger, bursdager osv, og spesielt med mage barn så krasjer det gjerne litt med når de ulike barna skal ulike steder, så det krever en del planlegging og allianser med andre foreldre for at ettermiddagene skal gå opp.

 

Den største fordelen med store barn er at det er lettere å snakke med dem, og lettere å finne på ting med dem som man liker selv også. Samt at de er selvstendige. F.eks. så steller alle barna seg selv, lager frokost og lunsj hver morgen. De eldste kan være alene hjemme litt om de må, de kan gå til venner alene osv. Helger (der det ikke er cuper og lignende) og ferier er vesentlig mye mer gøyere og mer avslappende med store barn enn med små barn.

Anonymous poster hash: b488c...8e3

[Mandala]

Jeg elsker å ha store barn. Barna mine og kjæresten sine er 6- 12 år gamle. Og det er så gøy! Kan spille morsomme brettspill sammen, prate sammen, tulle på et annet nivå. Alt i alt veldig herlig som det er nå. Det er så lite kaotisk og slitsomt, selv med mange barn.

[Urwa]

Mine er 17,15,8 og 5 mnd. Synes alle aldre er fine på sin måte😊😊