Reservasjon mot aktiv dødshjelp?

[Anonym bruker]

I disse dager hvor legers reservasjonsrett diskuteres intenst så får man inntrykk av at en del også mener at det neste blir at leger ber om å få reservere seg mot aktiv dødshjelp, om dette skulle innføres. Hva mener dere her inne? Burde leger tvinges til å gjøre som staten sier, uansett?

 

Anonymous poster hash: 0581d...324

[Anonym bruker]

Leger som nyter godt av å være i fastlegeordningen bør gjøre som staten eller kommunen bestemmer. Vil de ikke det så står de fritt til å søke seg bort fra ordningen og starte privat

 

Anonymous poster hash: 8884a...890

[Anonym bruker]

Jeg synes det er helt feilt at legene skal ha mulighet til å forhøye seg selv til moralens voktere på den måten. De skal følge de lovene og reglene vi har i Norge, og dersom de misliker å følge opp de rettighetene kvinner har i dette landet så finnes det dusinvis av andre jobbalternativ der de slipper å legge sten til byrden for sårbare kvinner og jenter. 

 

Det er ingen menneskerett å praktisere som allmennlege. Om man ønsker å gjøre livet vanskeligere for de kvinnene som vil ta abort, så får man prøve å påvirke abortdebatten på andre arenaer enn bak kontorpulten. Leger er ikke opphøyede liksomguder, de får bruke de samme kanalene som vi andre når det er noe i samfunnet man ønsker å forandre. Skulle tatt seg ut om dommere rundt om i landets rettssaler plutselig skulle  begynne dømme folk utifra egen overbevisning og ikke på bakgrunn av landets lover. 

 

Man får ikke praktisere som allmennlege på bakgrunn av sine meninger, man får praktisere fordi man har tatt en utdannelse som samfunnet har betalt. Skulle bare mangle at man da ikke gjorde den jobben som jobbeskrivelsen sier man skal.

 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: a1079...e1e

[Tabitha]

Da slipper du "tull" med legene, men ulempen blir jo da at sykehusene totalkontrolleres av prinsippløse mennesker, som er villige til å gjøre hva som helst de får ordre om når det gjelder liv og død.

Er det ingen som mener det gir skremmende utsikter?

[Fero]

Jeg synes aktiv dødshjelp er noe helt annet enn å henvise noen til abort. Det er da vitterlig en forskjell på et embryo eller tidlig foster (som jo de fleste er innenfor rammene av selvbestemt abort) og et menneske som har levd et helt liv, men som ønsker å dø fra en alvorlig og uhelbredelig sykdom. At fastleger skal kunne reservere seg mot å henvise til abort er etter min mening tullete, men jeg synes det må være lov til å reservere seg mot å faktisk være den som skal ta et annet menneskes liv.

 

Det må om ikke annet være en åpen debatt rundt dette, og på sikt burde disse tingene komme klart frem av stillingsutlysninger og arbeidskontrakt i de relevante stillingene. Det er jo heller ikke bare leger som sliter med disse spørsmålene, men også sykepleiere og jordmødre.

[Gjest 5 andre]

Det er ikke sammenlignbart. Per i dag kan leger/helsepersonell på sykehuset reservere seg for selve utførelsen av aborten, men ikke behandlingen av pasienten mens det skjer. Reservasjonsretten til fastlegen omhandler muligheten til å reservere seg fra å videresende en begjæring om abort (ikke eg. en henvisning). De som utfører inngrepet er leger som ønsker å jobbe innen dette feltet. 

 

Om assistert selvmord, som er mer tenkelig scenario enn aktiv dødshjelp, skulle bli lov i Norge, vil dette gjøres ved hjelp av leger som frivillig ønsker å hjelpe pasienter til å ende sitt liv, enten i hjemmet (stater i USA) eller ved klinikker (Sveits). Dette vil ikke blie en oppgave for fastlegene.

 

Derimot kan det tenkes at fastlegene må bistå pasienten til å henvise/komme i kontakt med den/de som utfører dette. Så spørsmålet blir om fastleger skal ha muligheten til å nekte henvisning til evt. assistert selvmord.

 

Selv har jeg troen på at pasienter må kunne bruke sine fastleger, selv om pasientens ønske ikke sammenfaller med legens etiske overbevisning. Så lenge leger kan nekte å utføre selve handlingene, ser jeg ikke noe problem med at de henviser videre til de som kan gjøre det i deres sted. Hvis man som kreftpasient, ALS-pasient eller suicidal depressiv pasient har hatt kontakt med en fastlege over lengre tid, er det naturlig at dette spørsmålet kommer opp hos denne legen.    

[Anonym bruker]

Spennende med svar. Ser at det kun er noen av dere som har svart på det jeg spurte om. Dette argumentet finnes nemlig i en hver debatt , og jeg synes det er skremmende at folk er så lite nyanserte. Jeg er selv lege, og det finnes veldig, veldig få leger som vil involvere seg i prosessen mot aktiv dødshjelp, meg inkludert. Heldigvis.

 

Anonymous poster hash: 0581d...324

[Anonym bruker]

Anonym #3 her. 

 

Når det gjelder prosessen rundt aktiv dødshjelp, så ser jeg egentlig ikke poenget med en sammenligning.

 

Aktiv dødshjelp er ikke lovlig i Norge, og jeg tviler egentlig på at det vil bli det. Nå er feks Nederland langt mer liberalt enn Norge på en rekke områder, jeg tror ikke vi vil gå i den samme retningen her. 

 

Når det er sagt, om det var lovlig mener jeg fremdeles at det er rimelig søkt og dobbeltmoralsk med en reservasjonsrett - all den tid legen som reserverer seg viser pasienten videre til legen som ikke har reservert seg, som så henviser til spes.helsetjenesten som utfører. Reservasjonsretten fremstår nok en gang bare som en opphøying av seg selv som ett "høyere moralsk vesen" enn pasienten. 

 

Nei, om man ikke liker jobben så får man skaffe seg en ny jobb. 

Anonymous poster hash: a1079...e1e

[Gjest 5 andre]

Spennende med svar. Ser at det kun er noen av dere som har svart på det jeg spurte om. Dette argumentet finnes nemlig i en hver debatt , og jeg synes det er skremmende at folk er så lite nyanserte. Jeg er selv lege, og det finnes veldig, veldig få leger som vil involvere seg i prosessen mot aktiv dødshjelp, meg inkludert. Heldigvis.

 

Anonymous poster hash: 0581d...324

Men i og med at du er lege, ser du vel selv at det er søkt å sammenligne det å skrive en henvisning til å få utført en abort hos en annen lege med det å faktisk gjennomføre aktiv dødshjelp selv. Dette er i utgangspunktet ikke sammenlignbart og veldig hypotetisk. Og om det skulle åpne seg for assistert selvmord her til lands, er det også langt mellom det og aktiv dødshjelp.

 

Jeg har full forståelse for at et svært lite antall leger vil involvere seg i selve prosessen rundt det assisterte selvmordet, men som fastlege mener jeg bestemt at man må kunne regne med å henvise pasienter til de som kan hjelpe pasienten videre. Ingen skal noen gang tvinges til å ta liv. men ingen bør heller tvinges til å leve et uverdig og smertefullt liv mot egen vilje.   

[ærlig talt]

Det er ikke fastlegen som utfører aborten, og det vil ikke være fastlegen som utfører den aktive dødshjelpen om det skulle innføres. De som utfører selve aborten (gir piller til provosert abort) kan reservere seg mot dette (lovfestet rett) og jeg regner også med at aktiv dødshjelp vil være noe man kan reservere seg mot å utføre.

Ja, fastleger skal utføre sin arbeidsplikt og følge loven/retningslinjer osv, slik som alle oss andre. Det er frivillig å være fastlege. Abort er en rettighet kvinner har! Kvinner har kjempet for denne rettigheten i mange år, nå virker det som om vi er på vei bakover i tid..

Men for all del; om fastleger nå får reservasjonsrett mot aborthenvisning, er det bare rett og rimelig at det innføres reservasjonsrett mot mye annet. Da blant annet en eventuell reservasjonsrett mot søknad om aktiv dødshjelp.

Så det er sagt; jeg opplever ofte etiske dilemmaer i min jobb. Men jeg er likevel nødt å forholde meg til prosedyrer o.l! Om jeg ikke klarer det, ja..så får jeg finne meg noe annet å gjøre!

[Anonym bruker]

Vet dere, jeg var veldig kritisk til denne reservasjonsretten legene nå muligens får av regjeringen, men så slo det meg, etter å ha lest et intervju av hun Julie Bortkorb (eller hva hun nå heter). Det gir en slags oversikt over hvilke leger som faller innunder personer med ekstreme holdninger og bakstreberske tanker. Disse legene som vil påberope seg reservasjonsretten ville etter all sannsynlighet ikke vist hverken forståelse for eller ytt særlig hjelp til de damene som kommer inn på kontore deres og er ufrivillig blitt gravid. Kanskje det vil bli lettere for gravide som ønsker å ta abort, når de slipper å få en leges misbilligende blikk, samt fordømmende holdninger potensielt tredd nedover hodet på dem....

 

Jeg mener, så lenge kvinners rettigheter sikres, dvs at det finnes en akseptabel dekning av leger som ikke reserverer seg og har tilgjengelig plass på sine lister til de pasientene som ønsker en ureservert lege, så er ikke dette et veldig stort praktisk problem. Kommuner må kunne kreve at legen på forhånd sier ifra om de ønsker å reservere seg, og velge deretter å ikke ansette reserverte leger om de ønsker. Høie spøkte tom at legene skulle måtte ha et skilt på døra si om at de var reservert, så reserverte leger må være MEGET tydelige på sine stndpunkter.

 

Det er klart at det er visse etiske og samfunnsaspekter som en reservasjonsrett innebærer som vi kan og bør diskutere, men i bunn og grunn lurer jeg på om kvinnene kommer vel så godt ut av det altså....Bare noen tanker fra en dame som er fullstendig for fri abort, og var i utgangspunktet veldig forbanna på mulig reservasjonsrett til fastleger

Anonymous poster hash: 1af97...fa3

[Gjest 5 andre]

 

Vet dere, jeg var veldig kritisk til denne reservasjonsretten legene nå muligens får av regjeringen, men så slo det meg, etter å ha lest et intervju av hun Julie Bortkorb (eller hva hun nå heter). Det gir en slags oversikt over hvilke leger som faller innunder personer med ekstreme holdninger og bakstreberske tanker. Disse legene som vil påberope seg reservasjonsretten ville etter all sannsynlighet ikke vist hverken forståelse for eller ytt særlig hjelp til de damene som kommer inn på kontore deres og er ufrivillig blitt gravid. Kanskje det vil bli lettere for gravide som ønsker å ta abort, når de slipper å få en leges misbilligende blikk, samt fordømmende holdninger potensielt tredd nedover hodet på dem....

 

Jeg mener, så lenge kvinners rettigheter sikres, dvs at det finnes en akseptabel dekning av leger som ikke reserverer seg og har tilgjengelig plass på sine lister til de pasientene som ønsker en ureservert lege, så er ikke dette et veldig stort praktisk problem. Kommuner må kunne kreve at legen på forhånd sier ifra om de ønsker å reservere seg, og velge deretter å ikke ansette reserverte leger om de ønsker. Høie spøkte tom at legene skulle måtte ha et skilt på døra si om at de var reservert, så reserverte leger må være MEGET tydelige på sine stndpunkter.

 

Det er klart at det er visse etiske og samfunnsaspekter som en reservasjonsrett innebærer som vi kan og bør diskutere, men i bunn og grunn lurer jeg på om kvinnene kommer vel så godt ut av det altså....Bare noen tanker fra en dame som er fullstendig for fri abort, og var i utgangspunktet veldig forbanna på mulig reservasjonsrett til fastleger

 

Anonymous poster hash: 1af97...fa3

 

Jeg ser poenget ditt, men hvis disse legene ikke klarer å sette sine personlige meninger til sides, bør de faktisk ikke være fastleger. Legene har tatt seg en jobb for å ivareta sine pasienters interesser. En overvektig diabetiker eller  røykende pasient med KOLS har også rett til å bli møtt med respekt og et ønske om å hjelpe. Da spiller det svært liten rolle om legen mener disse er selvforskyldt dårlige, Legen må legge sine holdninger til side og sette pasienten i fokus. Dette bør man forvente hvis man som gravid oppsøker legen for veiledning, henvisning videre og evt. senere oppfølging. 

 

Kan ikke legen sette sine interesser, holdninger og etiske overbevisninger til side, kan de finne seg en jobb innenfor et felt hvor dette ikke byr på problemer.

 

At Brodtkorb har uttalt dette, er bare trist. Det er et skritt tilbake for kvinner, og hadde dette vært noe som dreide seg om menn, hadde utfallet og debatten vært helt annerledes. Argumentet Brodtkorb bruker, kamuflerer bare agendaen: Få gjennomslag for KrFs ønske, slik at de får støtte i andre saker. Uten å vifte for mye med feministenes faner, så er det viktig at kvinners rett til å ta avgjørelser for egen kropp og framtid ikke blir trenert av moralens voktere.   

Endret 25. januar 2014 av 5 andre

[Anonym bruker]

Jeg synes aktiv dødshjelp er noe helt annet enn å henvise noen til abort. Det er da vitterlig en forskjell på et embryo eller tidlig foster (som jo de fleste er innenfor rammene av selvbestemt abort) og et menneske som har levd et helt liv, men som ønsker å dø fra en alvorlig og uhelbredelig sykdom. At fastleger skal kunne reservere seg mot å henvise til abort er etter min mening tullete, men jeg synes det må være lov til å reservere seg mot å faktisk være den som skal ta et annet menneskes liv.

 

Det må om ikke annet være en åpen debatt rundt dette, og på sikt burde disse tingene komme klart frem av stillingsutlysninger og arbeidskontrakt i de relevante stillingene. Det er jo heller ikke bare leger som sliter med disse spørsmålene, men også sykepleiere og jordmødre.

 

Det må da være bedre å ta livet av en syk 70-åring som selv ønsker det, enn å ta livet av et barn med hele livet foran seg som ikke får sagt sin mening???

 

Anonymous poster hash: 2d40e...a01

[Fero]

Dette er en debatt jeg synes det er vanskelig å ta over nett, spesielt på et forum for foreldre.

 

Enkelte er for selvbestemt abort, andre er ikke. Noen synes vi burde tillate aktiv dødshjelp/assistert selvmord, andre synes hele spørsmålet er helt forkastelig.

 

Så til deg #13 vil jeg si at jeg ikke er enig, men det er kun min personlige mening. Det ligger riktignok et helt hav av nyanser innenfor dette forenklede svaret, men det får så være.

 

Nå er det vel i hovedsak normale aborter vi diskuterer her, innenfor 12 uker? Det vil jeg ikke klassifisere som "et barn som ikke får sagt sin mening", men der er vi nok mange uenige med meg.

[Anonym bruker]

 

 

Vet dere, jeg var veldig kritisk til denne reservasjonsretten legene nå muligens får av regjeringen, men så slo det meg, etter å ha lest et intervju av hun Julie Bortkorb (eller hva hun nå heter). Det gir en slags oversikt over hvilke leger som faller innunder personer med ekstreme holdninger og bakstreberske tanker. Disse legene som vil påberope seg reservasjonsretten ville etter all sannsynlighet ikke vist hverken forståelse for eller ytt særlig hjelp til de damene som kommer inn på kontore deres og er ufrivillig blitt gravid. Kanskje det vil bli lettere for gravide som ønsker å ta abort, når de slipper å få en leges misbilligende blikk, samt fordømmende holdninger potensielt tredd nedover hodet på dem....

 

Jeg mener, så lenge kvinners rettigheter sikres, dvs at det finnes en akseptabel dekning av leger som ikke reserverer seg og har tilgjengelig plass på sine lister til de pasientene som ønsker en ureservert lege, så er ikke dette et veldig stort praktisk problem. Kommuner må kunne kreve at legen på forhånd sier ifra om de ønsker å reservere seg, og velge deretter å ikke ansette reserverte leger om de ønsker. Høie spøkte tom at legene skulle måtte ha et skilt på døra si om at de var reservert, så reserverte leger må være MEGET tydelige på sine stndpunkter.

 

Det er klart at det er visse etiske og samfunnsaspekter som en reservasjonsrett innebærer som vi kan og bør diskutere, men i bunn og grunn lurer jeg på om kvinnene kommer vel så godt ut av det altså....Bare noen tanker fra en dame som er fullstendig for fri abort, og var i utgangspunktet veldig forbanna på mulig reservasjonsrett til fastleger

 

Anonymous poster hash: 1af97...fa3

 

Jeg ser poenget ditt, men hvis disse legene ikke klarer å sette sine personlige meninger til sides, bør de faktisk ikke være fastleger. Legene har tatt seg en jobb for å ivareta sine pasienters interesser. En overvektig diabetiker eller  røykende pasient med KOLS har også rett til å bli møtt med respekt og et ønske om å hjelpe. Da spiller det svært liten rolle om legen mener disse er selvforskyldt dårlige, Legen må legge sine holdninger til side og sette pasienten i fokus. Dette bør man forvente hvis man som gravid oppsøker legen for veiledning, henvisning videre og evt. senere oppfølging. 

 

Kan ikke legen sette sine interesser, holdninger og etiske overbevisninger til side, kan de finne seg en jobb innenfor et felt hvor dette ikke byr på problemer.

 

At Brodtkorb har uttalt dette, er bare trist. Det er et skritt tilbake for kvinner, og hadde dette vært noe som dreide seg om menn, hadde utfallet og debatten vært helt annerledes. Argumentet Brodtkorb bruker, kamuflerer bare agendaen: Få gjennomslag for KrFs ønske, slik at de får støtte i andre saker. Uten å vifte for mye med feministenes faner, så er det viktig at kvinners rett til å ta avgjørelser for egen kropp og framtid ikke blir trenert av moralens voktere.   

 

Jeg er HELT FULLSTENDIG ENIG MED DEG!!! men som jeg skrev, dette er samfunnsaspektet av denne debatten. Det rent praktiske rundt denne reservasjonsretten tror ikke jeg vil få de største konsekvenser dersom kommunene pålegges å ha en god dekning av ureserverte leger. Jeg har tenkt akkurat det samme som deg, og synes det er direkte skammelig at et parti som Høyre, som flagger valgfrihet som den øverste av sine faner, så skal fjerne denne for en gruppe kvinner som havner i en vanskelig situasjon.

 

Men jeg tror at vi må regne med at på tross av at leger skal beholde en profesjonell hodning til sin jobb, så er de mennesker, som tenker og føler. Derfor tror jeg, at i en så betent debatt som abort debatten ikke helt kan sammenlignes med overvektige eller kolsere. Kanskje det er bedre for en kvinne som er ufrivillig gravid å komme til en lege som faktisk ikke er en fanatisk abortmotstander? Jeg tror det vil være vanskelig å kamuflere bort en slik holdning. Og ja, i et perfekt samfunn burde man kunne si at det ikke er en menneskerett å være fastlege. Men det er mye som ikke er en menneskerett som er lovfestet f.eks det å få barn...eller hjelp til å prøve på det.

 

Trøster meg litt med at reservasjonsretten til fastleger vil nok fjernes med en gang de rødgrønne kommer tilbake i førersete om 4-8 år

 

Anonymous poster hash: 1af97...fa3

[Anonym bruker]

Er visst en lengre oppe i tråden som nevner aktiv dødshjelp for deprimerte mennesker.

Det er jo fordi det har blitt vanligere å se det slik at slike mennesker gjør rett i å begå selvmord. Eller iallfall at de ikke gjør noe straffbart. Og de slipper unna smerten i dette livet, og det er bra for dem.

 

Men diskusjonen om aktiv dødshjelp dreier seg vel bare om de som er kronisk syke og/eller døende. Jeg tror ikke at langvarig deprimerte mennesker går inn under den definisjonen!

 

Policyen i dag er jo å legge inn mennesker som står i fare for å skade seg selv, og medisinere dem.

Det vil jo bli en stor forskjell hvis fastlegen i stedet skulle sende disse menneskene til Sveits for at de skal kunne lykkes med sitt selvmord...

Samfunnet ville i tilfelle miste mange unge mennesker på dette.

 

Eller om det ble nye regler hvis du så en person som tenkte å hoppe ut fra en høyblokk? Skulle du ikke lengre snakke personen fra det, og tilkalle brannvesenet?

Skulle den nye policyen i samfunnet være å la vedkommende bestemme helt selv, og til og med kanskje dytte vedkommende utfor?

Anonymous poster hash: 4ca6a...73c

[Anonym bruker]

Jeg mener at leger som i stor grad får sin lønn dekket av det offentlige gjennom fastlegeordningen ikke skal ha mulighet til å reservere seg fra å gi helsetjenester som er lovlige i Norge. Jeg ser ingen grunn til å hindre dem i å være leger i Norge, men innenfor fastlegeordningen, mener jeg det ikke er plass til dem. Legen din er en person som vet alt om din helse og som du skal kunne komme til med alle dine helseproblemer. Deter dessuten ofte vanskelig å bytte fastlege fordi listene er fulle. På mindre steder er det kanskje bare en eller to fastleger.

 

Med en reservasjonsrett mot noe, så blir det jo vanskelig å nekte leger å reservere seg fra også andre ting. Slik har vi sett det med leger som ikke bare reserverer seg fra å henvise til abort, men også reserverer seg fra å gi prevensjonsmidler (!)

Anonymous poster hash: dcc8f...a60

[Anonym bruker]

I disse dager hvor legers reservasjonsrett diskuteres intenst så får man inntrykk av at en del også mener at det neste blir at leger ber om å få reservere seg mot aktiv dødshjelp, om dette skulle innføres. Hva mener dere her inne? Burde leger tvinges til å gjøre som staten sier, uansett?

 

Anonymous poster hash: 0581d...324

 

Eh.... Det er da en fullstendig irrelevant sammenlikning.

 

Og enn så lenge er både passiv og aktiv dødshjelp forbudt her i landet. Jeg håper derimot at det åpnes opp for å tillate medisinsk bistand til å avslutte livet.

 

Anonymous poster hash: 3ae59...274

[Gjest 5 andre]

 

Er visst en lengre oppe i tråden som nevner aktiv dødshjelp for deprimerte mennesker.

Det er jo fordi det har blitt vanligere å se det slik at slike mennesker gjør rett i å begå selvmord. Eller iallfall at de ikke gjør noe straffbart. Og de slipper unna smerten i dette livet, og det er bra for dem.

 

Men diskusjonen om aktiv dødshjelp dreier seg vel bare om de som er kronisk syke og/eller døende. Jeg tror ikke at langvarig deprimerte mennesker går inn under den definisjonen!

 

Policyen i dag er jo å legge inn mennesker som står i fare for å skade seg selv, og medisinere dem.

Det vil jo bli en stor forskjell hvis fastlegen i stedet skulle sende disse menneskene til Sveits for at de skal kunne lykkes med sitt selvmord...

Samfunnet ville i tilfelle miste mange unge mennesker på dette.

 

Eller om det ble nye regler hvis du så en person som tenkte å hoppe ut fra en høyblokk? Skulle du ikke lengre snakke personen fra det, og tilkalle brannvesenet?

Skulle den nye policyen i samfunnet være å la vedkommende bestemme helt selv, og til og med kanskje dytte vedkommende utfor?

 

Anonymous poster hash: 4ca6a...73c

 

Mitt argument om at suicidale depressive var kandidater for assistert selvmord, er basert på at dette er en gyldig grunn i blant annet Belgia. Der kan man få innvilget assistert selvmord, hvis man selv etter behandling ikke føler for å leve. Når de psykiske smertene ikke forsvinner og livskvaliteten er forsvunnet. Disse pasientene kan jo lide like mye som enkelte med kroniske smerter. Det har ikke noe med at folk rundt synes de gjør rett i å ende livet, men at man ikke kan tvinge noen til å leve et liv de ikke ønsker, som har blitt en endeløs kamp. 

 

I og med at aktiv dødshjelp/assistert selvmord ikke eksisterer i Norge, er jo temaet unektelig kun basert på hypotetiske problemstillinger. Det er vel hevet over enhver tvil at deprimerte mennesker skal (og må) gjennom et behandlingsopplegg for man i det hele tatt kan vurdere assistert selvmord. Jef tror heller ikke at dette noen gang kommer til å bli en aktuell problemstilling her til lands.   

Endret 26. januar 2014 av 5 andre

[Anonym bruker]

 

Er visst en lengre oppe i tråden som nevner aktiv dødshjelp for deprimerte mennesker.

Det er jo fordi det har blitt vanligere å se det slik at slike mennesker gjør rett i å begå selvmord. Eller iallfall at de ikke gjør noe straffbart. Og de slipper unna smerten i dette livet, og det er bra for dem.

 

Men diskusjonen om aktiv dødshjelp dreier seg vel bare om de som er kronisk syke og/eller døende. Jeg tror ikke at langvarig deprimerte mennesker går inn under den definisjonen!

 

Policyen i dag er jo å legge inn mennesker som står i fare for å skade seg selv, og medisinere dem.

Det vil jo bli en stor forskjell hvis fastlegen i stedet skulle sende disse menneskene til Sveits for at de skal kunne lykkes med sitt selvmord...

Samfunnet ville i tilfelle miste mange unge mennesker på dette.

 

Eller om det ble nye regler hvis du så en person som tenkte å hoppe ut fra en høyblokk? Skulle du ikke lengre snakke personen fra det, og tilkalle brannvesenet?

Skulle den nye policyen i samfunnet være å la vedkommende bestemme helt selv, og til og med kanskje dytte vedkommende utfor?

 

Anonymous poster hash: 4ca6a...73c

 

 

Nå er depresjon en sykdom som har ikke- reellt dødsønske som symptom. Du kan ikke snakke om en depresjon som en dødelig sykdom.

 

Anonymous poster hash: 3ae59...274

[Gjest 5 andre]

 

 

Er visst en lengre oppe i tråden som nevner aktiv dødshjelp for deprimerte mennesker.

Det er jo fordi det har blitt vanligere å se det slik at slike mennesker gjør rett i å begå selvmord. Eller iallfall at de ikke gjør noe straffbart. Og de slipper unna smerten i dette livet, og det er bra for dem.

 

Men diskusjonen om aktiv dødshjelp dreier seg vel bare om de som er kronisk syke og/eller døende. Jeg tror ikke at langvarig deprimerte mennesker går inn under den definisjonen!

 

Policyen i dag er jo å legge inn mennesker som står i fare for å skade seg selv, og medisinere dem.

Det vil jo bli en stor forskjell hvis fastlegen i stedet skulle sende disse menneskene til Sveits for at de skal kunne lykkes med sitt selvmord...

Samfunnet ville i tilfelle miste mange unge mennesker på dette.

 

Eller om det ble nye regler hvis du så en person som tenkte å hoppe ut fra en høyblokk? Skulle du ikke lengre snakke personen fra det, og tilkalle brannvesenet?

Skulle den nye policyen i samfunnet være å la vedkommende bestemme helt selv, og til og med kanskje dytte vedkommende utfor?

 

Anonymous poster hash: 4ca6a...73c

 

 

Nå er depresjon en sykdom som har ikke- reellt dødsønske som symptom. Du kan ikke snakke om en depresjon som en dødelig sykdom.

 

Anonymous poster hash: 3ae59...274

 

Det er det heller ingen som sier at det er en dødelig sykdom, men det er vel ikke fritt for at enkelte ønsker å ende livet etter en lang og slitsom kamp mot en sykdom som i enkelte tilfeller fratar dem livskvaliteten. Hele debatten er hypotetisk, men med det så må man kunne diskutere hvor den eventuelle grensen skal gå - og se utover på hvordan det blir praktisert andre steder. I Belgia er kravet at sykdommen skal være ulidelig, ikke dødelig. 

[Anonym bruker]

Ja, har inntrykk av at man i begravelser etter selvmord legger stadig mer vekt på at vedkommende levde i kroniske smerter, og "kunne ikke annet".

Man har helt gått bort fra å laste dem som begår selvmord.

 

Før i tida var det jo snakk om å begrave dem utenfor kirkegårdsmuren, og kanskje ikke ha noen offentlig begravelse. Mens i dag står presten nærmest og berømmer personen som har begått selvmord.

 

I en diskusjon om aktiv dødshjelp må man være oppmerksom på at grensene kan være glidende. Det er ikke selvsagt at alle vil mene det samme som deg. Selv om du kanskje mener det er selvsagt at aktiv dødshjelp skal gjelde for sterkt fysisk funksjonshemmede, kan det være andre som ser det annerledes.

 

Og et behandlingsopplegg? Hvor motivert vil pasienten være for et behandlingsopplegg som han/hun ønsker skal bli en billett til selvmordet?

(Dette må eventuelt gjelde dypt deprimerte personer som sterkt ønsker å dø, men ikke klarer å gjennomføre det selv pga psykiske sperrer.)

Det finnes personer som både er redde for å leve, og redde for å dø.

Anonymous poster hash: 4ca6a...73c