Gå til innhold

Blææh, gruer meg til mannen skal reise bort :(


Anbefalte innlegg

Skrevet

Og ja, dette er et sutreinnlegg, og jeg vet at mange har det værre enn meg, før noen sier noe på det ;)

 

Mannen skal reise bort med jobben fra torsdags morgen til mandags morgen. De reiser til Miami, påspandert av arbeidsgiver. Og han gleder seg masse selvfølgelig.

 

Og jeg sitter her å gruer meg. Ikke fordi jeg tror han kommer til å finne på noe tull, men fordi dette er første gangen jeg skal være hjemme alene over så mange dager med babyen vår som er 6 mnd nå. Han sover ikke så godt, så jeg gruer meg til å ikke få noe avlastning. Jeg er litt redd for at jeg kommer til å gå litt på veggen når jeg ikke kommer til å få 5 min for meg selv...

 

Eller, selvfølgelig vet jeg at jeg kommer til å klare dette fint, men jeg kjenner på at jeg har lyst til å si at jeg ikke vil være alene hjemme!

Og har det litt pyton når han snakker om alle stedene de skal ut å spise, og programmet som er planlagt. God gammeldags misunnelse heter vel kanskje dette, jeg vil også på tur og ha det morsomt ;)

 

Og siden jeg unner mannen denne turen noe veldig så kommer jeg ikke til å si noe om hva jeg grubler på. Vet at vi er så viktig for han at han ville ha fått en kjip tur hvis jeg sa at jeg gruet meg...

 

Blæhh, dagens utblåsning, og det var godt å få det ut!

 

Anonymous poster hash: 55021...a1b

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hehe, jeg gruer meg også når mannen skal reise, men jeg har fire barn..

 

Anonymous poster hash: d011c...644

Skrevet

Hehe, jeg gruer meg også når mannen skal reise, men jeg har fire barn..

 

Anonymous poster hash: d011c...644

Må legge til at jeg grudde meg da jeg bare hadde ett barn også..

Det gikk alltid bedre enn jeg fryktet:) Bortsatt fra én gang, men det er glemt nå.

 

Anonymous poster hash: d011c...644

Skrevet

 

Hehe, jeg gruer meg også når mannen skal reise, men jeg har fire barn..

 

Anonymous poster hash: d011c...644

Må legge til at jeg grudde meg da jeg bare hadde ett barn også..

Det gikk alltid bedre enn jeg fryktet:) Bortsatt fra én gang, men det er glemt nå.

 

Anonymous poster hash: d011c...644

Godt å høre. Jeg vet at dette er litt tullete av meg, men det er alikevel blæææh akkurat nå :) Og det kommer sikkert til å gå fint.

Og med fire barn forstår jeg godt at du gruer deg!

 

Anonymous poster hash: 55021...a1b

Skrevet

Når man er innstilt på å ikke få noe avlastning, så går det liksom greit likevel. Hvis man er to og vet at man kan få avlastning, endres tankemønsteret. Du skal se det går helt fint :)



Anonymous poster hash: 7ee7a...2a1
Skrevet

Slapp av og sov mens babyen sover. Min mann jobber mye borte så er stort sett hjemme alene med 3 barn fra 4 år og nedover. Kjipt men det går på et vis. Er lettere om du innstiller deg på å være alene i perioden.

 

Anonymous poster hash: 009f3...319

Skrevet

Slapp av og sov mens babyen sover. Min mann jobber mye borte så er stort sett hjemme alene med 3 barn fra 4 år og nedover. Kjipt men det går på et vis. Er lettere om du innstiller deg på å være alene i perioden.

 

Anonymous poster hash: 009f3...319

Litt av utfordringen er at han kun vil sove i vognen sin ute på dagtid. Og vi bor et sted med fellesterasse slik at det er upraktisk å la barnet sove ute.

Vurderer rett og slett å dra på hytta, det er ikke noe mer avlastning der, men der er det mulig å sette vogna på verandaen. Slik at jeg i det minste kan sløve en time på sofaen mens han sover, og ha på babycallen :)

 

Anonymous poster hash: 55021...a1b

Gjest lillehi
Skrevet

Tenk på alt det gøye han sikkert har med hjem til deg, evt send med han en laaang ønskeliste 😜dette kommer til å gå helt fint kjære deg! Lykke til😃

Skrevet

Jeg hadde glatt reist på hytta :)

 

Anonymous poster hash: 009f3...319

Skrevet

Det er fire dager og du er et voksent menneske. Det går helt fint.

 

Senk skuldrene og se frem mot fire fine dager sammen med babyen din. Ønsk mannen god tur og ønsk deg noe pent :)

 

Anonymous poster hash: 9329c...884

Skrevet

Så hyggelige svar, hadde nesten forventet å høre at jeg burde ta meg sammen :)

 

Og ja, jeg gleder meg til gavene som jeg vet kommer til å være med tilbake :D

 

Anonymous poster hash: 55021...a1b

Skrevet

Skjerp deg, om du lkke klarere å være alene med din 6 mnd gamle baby burde du ikke fått barn

 

Anonymous poster hash: 6b76d...e8e

Skrevet

Det går så bra atte:) hytta høres ut som et bra alternativ, ingen du kan/ønsker å be med deg da, som selskap:-)?

 

Anonymous poster hash: 22106...3df

Skrevet

Tenk på at når baben er større kan du reise på tur uten mann og barn, og han får være hjemme. Alle mødre trenger ei slik helg uten familien!

 

Reiser snart selv, babyen er snart året. Hurra! Alenetid, kafe, vin, kaffe, resturant. Og bare, bare MEG!!!

 

Anonymous poster hash: 79f96...f41

Skrevet

Skjerp deg, om du lkke klarere å være alene med din 6 mnd gamle baby burde du ikke fått barn

 

Anonymous poster hash: 6b76d...e8e

Åh, ta deg en bolle ditt sure troll!

Som jeg skrev i hovedinnlegget så vet jeg at det kommer til å gå fint, men at jeg gruer meg.

 

Finn noen andre å plage med det sure oppgulpet ditt, og prøv å smile litt, det gjør vanligvis dagen bedre.

 

Anonymous poster hash: 55021...a1b

Skrevet

Det går så bra atte:) hytta høres ut som et bra alternativ, ingen du kan/ønsker å be med deg da, som selskap:-)?

 

Anonymous poster hash: 22106...3df

Det er det jeg har tenkt mer og mer på i kveld som en mulighet. Skal høre med noen venninner i morgen om noen av de har lyst til å være med på tur :)

 

Anonymous poster hash: 55021...a1b

Skrevet

Og ja, dette er et sutreinnlegg, og jeg vet at mange har det værre enn meg, før noen sier noe på det ;)

 

Mannen skal reise bort med jobben fra torsdags morgen til mandags morgen. De reiser til Miami, påspandert av arbeidsgiver. Og han gleder seg masse selvfølgelig.

 

Og jeg sitter her å gruer meg. Ikke fordi jeg tror han kommer til å finne på noe tull, men fordi dette er første gangen jeg skal være hjemme alene over så mange dager med babyen vår som er 6 mnd nå. Han sover ikke så godt, så jeg gruer meg til å ikke få noe avlastning. Jeg er litt redd for at jeg kommer til å gå litt på veggen når jeg ikke kommer til å få 5 min for meg selv...

 

Eller, selvfølgelig vet jeg at jeg kommer til å klare dette fint, men jeg kjenner på at jeg har lyst til å si at jeg ikke vil være alene hjemme!

Og har det litt pyton når han snakker om alle stedene de skal ut å spise, og programmet som er planlagt. God gammeldags misunnelse heter vel kanskje dette, jeg vil også på tur og ha det morsomt ;)

 

Og siden jeg unner mannen denne turen noe veldig så kommer jeg ikke til å si noe om hva jeg grubler på. Vet at vi er så viktig for han at han ville ha fått en kjip tur hvis jeg sa at jeg gruet meg...

 

Blæhh, dagens utblåsning, og det var godt å få det ut!

 

Anonymous poster hash: 55021...a1b

Jada, det finnes mange som har det verre, men det gjør det jo ikke bedre for deg :-)

 

Jeg venter fjerdemann og er gift med en tidvis turnerende musiker som kan finne på å være både en og to uker i Asia eller Usa - så vet litt hvordan det er å være heime når den andre er borte - og det er litt glamorøst - altså for den andre...haha

 

Kart det ikke er så artig å høre om alt det spennende som skal skje/har skjedd, de fine middagene, de kule folka etc - Det er vel fordi vi sitter her heime med de samme veggene og enda mer ansvar, mens noen andre har det veldig moro og slipper. Og det er jo ikke hver sin helg heller akkurat da jeg tipper du heller ikke har tenkt å slenge på deg cocktailkjolen,reise glamorøst til det store utland og skåle i champagne neste helg....

 

Sjalu? Ja. Synes det er litt urettferdig? Helt klart. Har vi lov til å si dette? Neida, her skal vi være så selvutslettende og glad på den andres vegne som gode koner og alt for ikke å være egosentriske (kjenner at denne siste setningen ble litt sarkastisk siden jeg er litt lei av denne flink-pike-greia, og sluttet med det etter noen år..)

 

Nei, du - skjønner deg kjempegodt, og bare vær ærlig på at du selvsagt er sjalu, høres jo kjempeartig ut - at du gruer deg, for det er ingen dans på roser - men også at det kommer til å kjennes kjempegodt ut når du har gjort det fordi du da opplever at du klarer deg helt fint sjøl uten ham heime - selvstendigheten og styrken er en god følelse!

 

Lykke til, det ordner seg helt sikkert :-)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...