Tror dere på Ånder?

[Anonym bruker]

Vi har ofte hørt lyder i huset vårt som er uforklarlige. Glass ramler ned av og til. Så vi beygnner å tro på ånder.

 

Anonymous poster hash: 38e2b...9e7

[Anonym bruker]

Uten tvil - har opplevd så mye at jeg ikke er i tvil.

 

Jeg ser dem ikke klart selv, men kan av og til se dem som skyggeformer. Av og til hender det at jeg "får dem opp" og kan beskrive utseende, kjønn og alder uten at jeg ser dem.... he-he... høres helt sprøtt ut.

Hadde en gang en mann stående rett bak meg, og jeg visste hvordan han så ut. Uten å si noe mer sa jeg til en venninne jeg vet ser slike tydelig. Hun ville først ikke innrømme at det stod  noen der, for hun vil egentlig ikke innrømme at hun ser slikt. Til slutt beskrev hun mannen eksakt slik jeg "følte" eller "så" ham.

Helt spesifikke ting som man ikke kan dikte opp, det ville vært større sjanse å vinne i lotto, liksom.

 

Hvis dere har noe(n) i huset så kan dere snakke bestemt til dem når noe skjer eller dere føler dem, be dem høflig, men bestemt om å forlate huset eller gå videre. Det er dere som bor der nå.

Du kan også kjøpe en tørket salviebunt og rense huset med denne - google det så finner du ut av det.

Og så finnes det en del som renser hus også som dere kan kontakte hvis det blir for ille.

 

Anonymous poster hash: 5a8d0...923

[Anonym bruker]

_Ja!

_{Jeg var dagmamma hjemme hos en som bodde i kjellerleilighet,å begge to hørte skritt som gikk frem og tilbake kontant fra leiligheten over til tross for at husverten var på ferie alle lysene av å døren var låst.}

_{Å hver gang vi snakket om at det spøket i leiligheten så begynte lyset å flimre :S}

Anonymous poster hash: e9559...37c

[Anonym bruker]

For meg er det ikke engang snakk om å "tro", for her bor vi ikke alene. Hver dag, og flere ganger daglig, så ser jeg de som bor her sammen med oss. Senest i kveld hadde jeg en mann som gikk rundt i stua mens vi spiste middag.. Vi er så vant til dette at vi nesten ikke enser dem lenger 

Anonymous poster hash: ba2d1...36f

[Anonym bruker]

 

For meg er det ikke engang snakk om å "tro", for her bor vi ikke alene. Hver dag, og flere ganger daglig, så ser jeg de som bor her sammen med oss. Senest i kveld hadde jeg en mann som gikk rundt i stua mens vi spiste middag.. Vi er så vant til dette at vi nesten ikke enser dem lenger 

 

Anonymous poster hash: ba2d1...36f

 

 

Så lenge de ikke skremmer og begynner å bli plagsomme på andre måter så går det greit å leve med dem...

Hvordan synes du det er?

 

Jeg flyttet for noen måneder siden. Første par ukene jeg bodde her kom det flere innom for å se hvem jeg var. Jeg sa det var greit at de kom for å sjekke hvem jeg er, men at jeg helst ser at jeg får bo her alene etterpå. Fikk veldig sterk følelse av at det var flere som tidligere har bodd på gården som tomten til huset egentlig tilhører. Jeg har ikke fått besøk etter de første par ukene.

 

Anonymous poster hash: 5a8d0...923

[Anonym bruker]

 

 

For meg er det ikke engang snakk om å "tro", for her bor vi ikke alene. Hver dag, og flere ganger daglig, så ser jeg de som bor her sammen med oss. Senest i kveld hadde jeg en mann som gikk rundt i stua mens vi spiste middag.. Vi er så vant til dette at vi nesten ikke enser dem lenger 

 

Anonymous poster hash: ba2d1...36f

 

 

Så lenge de ikke skremmer og begynner å bli plagsomme på andre måter så går det greit å leve med dem...

Hvordan synes du det er?

 

Jeg flyttet for noen måneder siden. Første par ukene jeg bodde her kom det flere innom for å se hvem jeg var. Jeg sa det var greit at de kom for å sjekke hvem jeg er, men at jeg helst ser at jeg får bo her alene etterpå. Fikk veldig sterk følelse av at det var flere som tidligere har bodd på gården som tomten til huset egentlig tilhører. Jeg har ikke fått besøk etter de første par ukene.

 

Anonymous poster hash: 5a8d0...923

 

Hvis du får være i fred nå så har du vært heldig

 

Det er egentlig ikke noe problem å ha "dem" her, og "de" har sluttet å fly rundt her når de minste ungene er våkne. Det var en tid "de" skremte ungene titt og ofte. Men etter å ha fått kjenne min vrede så sluttet "de" å vise seg på rommet til ungene. Jeg brølte ut at "Nå lar dere ungene være, de blir redde!" Og da sluttet "de" å gå inn på rommet deres om kveldene. 

 

Jeg skriver "de" da det som regel kun er skygger, silhuetter, orber, og en "fornemmelse" av at det er noen i rommet. Men jeg har også sett personer selv om det er veldig sjelden. Mormoren min er ofte innom selv om hun har vært død i 4 år. Vi føler henne og vi kan lukte henne her (dere vet, sånn det luktet i huset hun bodde i). Tenåringen har følt og hørt henne her, mormor strøk henne over foten en gang hun hadde lagt seg for å sove. Plutselig hadde tenåringen kjent at noen strøk opp og ned på foten hennes, akkurat slik mormor gjorde da vi lå med beina i fanget hennes . Det er også en ung mann her, men han skremmer meg litt mer. Ser også skygger som jeg ikke klarer å identifisere. Jeg vet jeg høres gal ut når jeg skriver dette, men jeg har opplevd så mye at dette blir helt dagligdags for min del. 

 

Vi føler oss ikke trua, og i 90% av tilfellene er det greit at "de" er her. Vi kan bli litt skremte, men frykter aldri for sikkerheten vår osv.

Bortsett fra en, min eks fikk et par "hender" rundt halsen og følte han ble kvalt. Han sa han at han fikk en følelse av at hvis han la seg til å sove nå så ville han ikke våkne igjen. Stakkars, voksne mannen satt og gråt og hoppet høyt ved hver minste lille lyd. 

Ei venninne hadde et "møte" med den unge mannen uti gangen min, hun ble helt hysterisk, stakkars Han var ikke truende, sto bare å lente seg inntil veggen, men dette skremte livskiten av henne, og hun kom ikke innenfor døra på lang tid etterpå.

Ei annen venninne overnattet her i romjula, da hadde hun kjent at noe strøk henne på ryggen..

Dattera mi og ei venninne av henne hadde lagt seg til å sove, klokka var over midnatt og alle vi andre lå og sov. Plutselig hadde døra blitt åpnet (klinka gikk ned), men ingen kom inn. Den natta hadde jeg 2 hysteriske tenåringer i senga mi... 

 

Dette er bare en brøkdel av ting vi opplever. Stadig er det skygger og orber her, og det verste er, de har sluttet å gjøre et forsøk på å skjule at de er her...

 

Anonymous poster hash: ba2d1...36f

[Anonym bruker]

Hvis du får være i fred nå så har du vært heldig

 

Det er egentlig ikke noe problem å ha "dem" her, og "de" har sluttet å fly rundt her når de minste ungene er våkne. Det var en tid "de" skremte ungene titt og ofte. Men etter å ha fått kjenne min vrede så sluttet "de" å vise seg på rommet til ungene. Jeg brølte ut at "Nå lar dere ungene være, de blir redde!" Og da sluttet "de" å gå inn på rommet deres om kveldene. 

 

Jeg skriver "de" da det som regel kun er skygger, silhuetter, orber, og en "fornemmelse" av at det er noen i rommet. Men jeg har også sett personer selv om det er veldig sjelden. Mormoren min er ofte innom selv om hun har vært død i 4 år. Vi føler henne og vi kan lukte henne her (dere vet, sånn det luktet i huset hun bodde i). Tenåringen har følt og hørt henne her, mormor strøk henne over foten en gang hun hadde lagt seg for å sove. Plutselig hadde tenåringen kjent at noen strøk opp og ned på foten hennes, akkurat slik mormor gjorde da vi lå med beina i fanget hennes . Det er også en ung mann her, men han skremmer meg litt mer. Ser også skygger som jeg ikke klarer å identifisere. Jeg vet jeg høres gal ut når jeg skriver dette, men jeg har opplevd så mye at dette blir helt dagligdags for min del. 

 

Vi føler oss ikke trua, og i 90% av tilfellene er det greit at "de" er her. Vi kan bli litt skremte, men frykter aldri for sikkerheten vår osv.

Bortsett fra en, min eks fikk et par "hender" rundt halsen og følte han ble kvalt. Han sa han at han fikk en følelse av at hvis han la seg til å sove nå så ville han ikke våkne igjen. Stakkars, voksne mannen satt og gråt og hoppet høyt ved hver minste lille lyd. 

Ei venninne hadde et "møte" med den unge mannen uti gangen min, hun ble helt hysterisk, stakkars Han var ikke truende, sto bare å lente seg inntil veggen, men dette skremte livskiten av henne, og hun kom ikke innenfor døra på lang tid etterpå.

Ei annen venninne overnattet her i romjula, da hadde hun kjent at noe strøk henne på ryggen..

Dattera mi og ei venninne av henne hadde lagt seg til å sove, klokka var over midnatt og alle vi andre lå og sov. Plutselig hadde døra blitt åpnet (klinka gikk ned), men ingen kom inn. Den natta hadde jeg 2 hysteriske tenåringer i senga mi... 

 

Dette er bare en brøkdel av ting vi opplever. Stadig er det skygger og orber her, og det verste er, de har sluttet å gjøre et forsøk på å skjule at de er her...

 

Anonymous poster hash: ba2d1...36f

 

 

 

Oj, såpass, ja....

 

Tror du har skrevet om episoden med samboeren din her inne før?

Noen har i hvert fall skrevet om en samboer som ble tatt kvelertak på.

 

Jeg hadde villet få noen til å rense huset, jeg... i hvert fall få ut han unge mannen, alt annet kan man jo leve med, men når de blir truende så er det ikke greit lenger. Det som var på barnas rom er jo tydelig ikke noe farlig siden de hørte på deg og ikke kommer dit på natten mer.

 

Ja, jeg er glad jeg ikke har noe jevnlig besøk her

Har vært borti litt av hvert tidligere. Et sted jeg flyttet til for snart fem år siden, der kom det en dame inn på soverommet da jeg akkurat hadde lagt meg. Hun hørte heldigvis ikke til huset, men til nabolaget. Hun var så nysgjerrig - fortalte henne til slutt at nå hadde hun sjekket meg, så da ville jeg være i fred. Hendte hun kom innom, alltid gjennom soveromsvinduet. Hvis jeg var der så trakk hun seg fort ut igjen. "Oj, der ble jeg tatt på fersken".... liksom. Ble nesten litt komisk

 

En venninne hadde kjøpt et gammelt hus og jeg skulle bo der noen uker alene. Han som hadde bodd der før henne hadde dødd der. Jeg fant ut hvor, og han var rimelig sint fordi hans favorittsted å sitte var fylt opp av masse uoppakkede esker osv. og så var han sint fordi arbeiderne begynte å pusse opp de ukene. Han kom med en isende kulde og masse tobakklukt og alkohollukt.... viste seg at han hadde drukket seg ihjel der han brukte å sitte mest, og dødd i stolen han hadde i det hjørnet.

Til slutt sa jeg at han fikk la meg være i fred for det var ikke jeg som hadde overtatt huset, og at han heller fikk snakke med venninnen min når hun kom og flyttet inn i huset. Da fikk jeg helt fred fra ham

Jeg fortalte min venninne dette, og hun og han hadde hatt en "samtale" og etter det gikk han videre og den delen av huset ble varm igjen. Pussig det der!

Det var flere i det huset, men de var bare søte og hyggelige. Kom og "tukket" dynen inntil kroppen min når jeg la meg om kvelden To gamle damer som var fra enda tidligere, de syntes det var så koselig å få noen å stelle rundt De fniste i hjørnet og hvisket seg imellom etter at de hadde ordnet dynen min, så jeg måtte si at det var greit at de var der bare jeg ikke merket dem, for jeg måtte sove. Da fniste de, sa godnatt og ble helt stille. Men de var der hver kveld jeg la meg.

Noen underholdende uker det der

 

Har også bodd i et hus hvor jeg i dag ikke ville likt å gå inn i på høylys dag. Noen veldig negative energier i det huset. Litt slik du forteller med dørklinker som gikk ned, dører som åpnet og lukket seg, nøkler som gikk rundt i låsen av seg selv osv. Hadde visst dødd noen i det huset, men dødsfallet var mistenkelig. Jeg tror det var drap, for energiene var virkelig skumle og skremmende.

 

Hvis dere skal rense huset så ta en kikk på hun her, hun er veldig dyktig

http://www.bentepettersen.com/175488017

 

Anonymous poster hash: 5a8d0...923

[Anonym bruker]

 

 

Hvis du får være i fred nå så har du vært heldig

 

Det er egentlig ikke noe problem å ha "dem" her, og "de" har sluttet å fly rundt her når de minste ungene er våkne. Det var en tid "de" skremte ungene titt og ofte. Men etter å ha fått kjenne min vrede så sluttet "de" å vise seg på rommet til ungene. Jeg brølte ut at "Nå lar dere ungene være, de blir redde!" Og da sluttet "de" å gå inn på rommet deres om kveldene.

 

Jeg skriver "de" da det som regel kun er skygger, silhuetter, orber, og en "fornemmelse" av at det er noen i rommet. Men jeg har også sett personer selv om det er veldig sjelden. Mormoren min er ofte innom selv om hun har vært død i 4 år. Vi føler henne og vi kan lukte henne her (dere vet, sånn det luktet i huset hun bodde i). Tenåringen har følt og hørt henne her, mormor strøk henne over foten en gang hun hadde lagt seg for å sove. Plutselig hadde tenåringen kjent at noen strøk opp og ned på foten hennes, akkurat slik mormor gjorde da vi lå med beina i fanget hennes . Det er også en ung mann her, men han skremmer meg litt mer. Ser også skygger som jeg ikke klarer å identifisere. Jeg vet jeg høres gal ut når jeg skriver dette, men jeg har opplevd så mye at dette blir helt dagligdags for min del.

 

Vi føler oss ikke trua, og i 90% av tilfellene er det greit at "de" er her. Vi kan bli litt skremte, men frykter aldri for sikkerheten vår osv.

Bortsett fra en, min eks fikk et par "hender" rundt halsen og følte han ble kvalt. Han sa han at han fikk en følelse av at hvis han la seg til å sove nå så ville han ikke våkne igjen. Stakkars, voksne mannen satt og gråt og hoppet høyt ved hver minste lille lyd.

Ei venninne hadde et "møte" med den unge mannen uti gangen min, hun ble helt hysterisk, stakkars Han var ikke truende, sto bare å lente seg inntil veggen, men dette skremte livskiten av henne, og hun kom ikke innenfor døra på lang tid etterpå.

Ei annen venninne overnattet her i romjula, da hadde hun kjent at noe strøk henne på ryggen..

Dattera mi og ei venninne av henne hadde lagt seg til å sove, klokka var over midnatt og alle vi andre lå og sov. Plutselig hadde døra blitt åpnet (klinka gikk ned), men ingen kom inn. Den natta hadde jeg 2 hysteriske tenåringer i senga mi...

 

Dette er bare en brøkdel av ting vi opplever. Stadig er det skygger og orber her, og det verste er, de har sluttet å gjøre et forsøk på å skjule at de er her...

 

Anonymous poster hash: ba2d1...36f

 

 

 

Oj, såpass, ja....

 

Tror du har skrevet om episoden med samboeren din her inne før?

Noen har i hvert fall skrevet om en samboer som ble tatt kvelertak på.

 

Jeg hadde villet få noen til å rense huset, jeg... i hvert fall få ut han unge mannen, alt annet kan man jo leve med, men når de blir truende så er det ikke greit lenger. Det som var på barnas rom er jo tydelig ikke noe farlig siden de hørte på deg og ikke kommer dit på natten mer.

 

Ja, jeg er glad jeg ikke har noe jevnlig besøk her

Har vært borti litt av hvert tidligere. Et sted jeg flyttet til for snart fem år siden, der kom det en dame inn på soverommet da jeg akkurat hadde lagt meg. Hun hørte heldigvis ikke til huset, men til nabolaget. Hun var så nysgjerrig - fortalte henne til slutt at nå hadde hun sjekket meg, så da ville jeg være i fred. Hendte hun kom innom, alltid gjennom soveromsvinduet. Hvis jeg var der så trakk hun seg fort ut igjen. "Oj, der ble jeg tatt på fersken".... liksom. Ble nesten litt komisk

 

En venninne hadde kjøpt et gammelt hus og jeg skulle bo der noen uker alene. Han som hadde bodd der før henne hadde dødd der. Jeg fant ut hvor, og han var rimelig sint fordi hans favorittsted å sitte var fylt opp av masse uoppakkede esker osv. og så var han sint fordi arbeiderne begynte å pusse opp de ukene. Han kom med en isende kulde og masse tobakklukt og alkohollukt.... viste seg at han hadde drukket seg ihjel der han brukte å sitte mest, og dødd i stolen han hadde i det hjørnet.

Til slutt sa jeg at han fikk la meg være i fred for det var ikke jeg som hadde overtatt huset, og at han heller fikk snakke med venninnen min når hun kom og flyttet inn i huset. Da fikk jeg helt fred fra ham

Jeg fortalte min venninne dette, og hun og han hadde hatt en "samtale" og etter det gikk han videre og den delen av huset ble varm igjen. Pussig det der!

Det var flere i det huset, men de var bare søte og hyggelige. Kom og "tukket" dynen inntil kroppen min når jeg la meg om kvelden To gamle damer som var fra enda tidligere, de syntes det var så koselig å få noen å stelle rundt De fniste i hjørnet og hvisket seg imellom etter at de hadde ordnet dynen min, så jeg måtte si at det var greit at de var der bare jeg ikke merket dem, for jeg måtte sove. Da fniste de, sa godnatt og ble helt stille. Men de var der hver kveld jeg la meg.

Noen underholdende uker det der

 

Har også bodd i et hus hvor jeg i dag ikke ville likt å gå inn i på høylys dag. Noen veldig negative energier i det huset. Litt slik du forteller med dørklinker som gikk ned, dører som åpnet og lukket seg, nøkler som gikk rundt i låsen av seg selv osv. Hadde visst dødd noen i det huset, men dødsfallet var mistenkelig. Jeg tror det var drap, for energiene var virkelig skumle og skremmende.

 

Hvis dere skal rense huset så ta en kikk på hun her, hun er veldig dyktig

http://www.bentepettersen.com/175488017

 

Anonymous poster hash: 5a8d0...923

Æsj, du har opplevd masse creepy stuff selv tror jeg hadde hylt om noe/noen prøvde å komme inn igjennom vinduet mitt

Negative energier er ikke til å kimse av! Huff, må si du er tøff som turte å være der inne!

 

Ja, stemmer at jeg har skrevet om eksen min før (ikke samboer, bare en kjæreste).

 

Her jeg bor er det et nedlagt mentalsykehus som har rykte på seg for å ha drevet med mye rart. Og for meg er det grusomt å kjøre forbi dette sykehuset. Jeg SER det står noen i vinduet, kroppen min krymper seg da jeg hører grusomme hyl av smerte, det skjærer igjennom marg og bein.

Vi er en del i kirken grunnet konserter og når jeg går forbi kapellet sitter det en dame, kanskje i 40 årene, i vinduet og ser ut. Det er 3 vinduer, men hun sitter alltid i det midterste. Av hårknuten og overdelen på klærne vil jeg tippe hun levde på begynnelsen av 1900 tallet. Jeg spør de andre kormedlemmene om de også ser henne, men de bare ler av meg og ber meg oppsøke lege men jeg ser henne HVER gang jeg går forbi, og SÅ gal kan jeg da ikke være

 

Jeg har fylt ut søknaden til åndenes makt 3 ganger. Hver gang jeg trykker "send" sletter all info seg og jeg må begynne på nytt. Den tredje gangen ble skjermen helt svart. Da ga jeg opp. Tydelig at "noen" ikke ønsker denne "hjelpen"

 

Anonymous poster hash: ba2d1...36f

[Anonym bruker]

Må bare fortelle om en ekkel opplevelse!

Det var på Halloween. Ungene drev og kledde på seg draktene i stua og jeg var på vei fra stua til kjøkkenet.

Da jeg passerte åpningen mot gangen følte jeg noen der. Automatisk så jeg ut i gangen, og der sto den unge mannen. Han er fra vår tid ifg klærne. Men han var likbleik (ironisk, I know)med mørke ringer rundt øynene. Men det som skremte vettet av meg var da blikket mitt møtte hans så snerret han til meg, akkurat som ei bikkje og så var han vekk! GRØSS! Kanskje Halloweenfeiringen er veldig forstyrrende for åndene, hva vet vel jeg?

Dette har etset seg inn i hukommelsen min og jeg er litt redd ham. Han virker veldig misfornøyd

 

Anonymous poster hash: ba2d1...36f

[Anonym bruker]

Æsj, du har opplevd masse creepy stuff selv tror jeg hadde hylt om noe/noen prøvde å komme inn igjennom vinduet mitt

Negative energier er ikke til å kimse av! Huff, må si du er tøff som turte å være der inne!

 

Ja, stemmer at jeg har skrevet om eksen min før (ikke samboer, bare en kjæreste).

 

Her jeg bor er det et nedlagt mentalsykehus som har rykte på seg for å ha drevet med mye rart. Og for meg er det grusomt å kjøre forbi dette sykehuset. Jeg SER det står noen i vinduet, kroppen min krymper seg da jeg hører grusomme hyl av smerte, det skjærer igjennom marg og bein.

Vi er en del i kirken grunnet konserter og når jeg går forbi kapellet sitter det en dame, kanskje i 40 årene, i vinduet og ser ut. Det er 3 vinduer, men hun sitter alltid i det midterste. Av hårknuten og overdelen på klærne vil jeg tippe hun levde på begynnelsen av 1900 tallet. Jeg spør de andre kormedlemmene om de også ser henne, men de bare ler av meg og ber meg oppsøke lege men jeg ser henne HVER gang jeg går forbi, og SÅ gal kan jeg da ikke være

 

Jeg har fylt ut søknaden til åndenes makt 3 ganger. Hver gang jeg trykker "send" sletter all info seg og jeg må begynne på nytt. Den tredje gangen ble skjermen helt svart. Da ga jeg opp. Tydelig at "noen" ikke ønsker denne "hjelpen"

 

Anonymous poster hash: ba2d1...36f

 

 

Hun damen som kom inn vinduet var på en måte ikke skummel. Tror hun brukte vinduet som dør siden jeg første gang spurte om hun ikke kunne gå ut den veien

 

Du ser mer enn meg når du ser de personene og den damen på tidligere sykehuset.

Det er jo bare energier, men på slike steder så kan det være hva som helst, liksom... grøss!

 

Virker som om noen ikke vil at du skal får dem ut, siden du blir boikottet, ja. Det er nok han unge mannen, tror jeg. Prøv en annen måte å få hjelp på, for han bør dere ikke leve med når han er så negativ.

 

Må bare fortelle om en ekkel opplevelse!

Det var på Halloween. Ungene drev og kledde på seg draktene i stua og jeg var på vei fra stua til kjøkkenet.

Da jeg passerte åpningen mot gangen følte jeg noen der. Automatisk så jeg ut i gangen, og der sto den unge mannen. Han er fra vår tid ifg klærne. Men han var likbleik (ironisk, I know)med mørke ringer rundt øynene. Men det som skremte vettet av meg var da blikket mitt møtte hans så snerret han til meg, akkurat som ei bikkje og så var han vekk! GRØSS! Kanskje Halloweenfeiringen er veldig forstyrrende for åndene, hva vet vel jeg?

Dette har etset seg inn i hukommelsen min og jeg er litt redd ham. Han virker veldig misfornøyd

 

Anonymous poster hash: ba2d1...36f

 

Men jo mer misfornøyd han er jo viktigere er det at han kommer seg derfra!

Jeg ville virkelig prøvd å bli kvitt ham der!!

 

Jeg bodde i USA et år og da bodde vi rett ved en gammel gravplass... og gikk inn der fordi det skulle være ekstra spennende fordi det ble sagt at åndene var spesielt aktive den dagen.

Vi endte faktisk å springe som gale hele gjengen, for noe var der.....

 

Anonymous poster hash: 5a8d0...923