Lykkelig og ulykkelig på en gang (langt)

[Anonym bruker]

Jeg er mamma til verdens fineste gutt på 17 måneder. Han er fantastisk, nydelig, skjønn og morsom! Han gjør alle dager til noe helt spesielt! Og jeg blir lykkelig når jeg ser han.

 

Jeg jobber som lærling i en barnehage og jeg trives så godt både med selve jobben, barna og de andre ansatte, at jeg noen ganger føler for å rope ut hvor bra jeg har det på jobb.

 

Jeg har foreldre, søsken og øvrig familie som alltid er der for meg, og jeg er så heldig at akkurat de er min familie.

 

Jeg har god helse og jeg er evig takknemlig for at kroppen min fungerer.

 

Jeg er lykkelig!

 

MEN jeg er ulykkelig.

I begynnelsen av desember ville ikke barnefaren være kjæreste med meg lenger, er nok til de beste, men det gjør vondt. Nå er jeg alene om raserianfallene til gutten(begynte litt etter bruddet, mulig det er derfor) og jeg må organisere alt nå, kan ikke bare be gubben stå opp med ungen fordi jeg har migrene. Jeg får ingen tid alene.

 

Jeg føler meg avogtil plutselig utslitt på jobb. Det er ikke spesielt fysisk slitsomt, jeg vet ikke hva det er. Men plutselig kan det komme.

 

Jeg lengter etter en dag midt i uka hvor jeg kan puste ut, ta med barnet mitt på kafé midt på dagen når det er rolig i byen. Men det går jo ikke..

 

Altså, jeg vet ikke hva som gjør meg ulykkelig, men jeg føler det avogtil, helt ut av det blå. Plutselig kommer tårene. Og da er det plutselig de overnevnte tankene som popper opp...

 

Lykkelig og ulykkelig på en gang, er jeg den eneste? Må jeg bare bli vant til det?

 

Anonymous poster hash: 451e7...8dc

[Anonym bruker]

Trøsteklem

 

Trist å høre at det er slutt mellom dere.

 

Hvis du aldri får avlastning så er det ikke rart du gråter

 

Du er sliten!!!

 

Anonymous poster hash: e3861...492

[Anonym bruker]

Kjære deg, det er helt naturlig at du føler som du gjør det. Det er jo fremdeles tidlig etter bruddet. Du har masse følelser du skal takle, du må ordne hverdagen helt anderledes enn den var da dere var to, du skal takle en liten gutt som blir sint fordi han ikke greier forstå hvorfor pappa bare er blitt borte.

 

Snakk med legen din om hvordan du har det. Kanskje en 20 % sykemelding kan få deg over kneika.

Snakk med familien din, slik du beskriver dem så tenker jeg de stiller opp for deg. Kanskje gutten din kan overnatte hos dine foreldre slik at du får sovet ut en lørdag eller søndag. Kanskje de kan hjelpe deg med andre praktiske ting.

Snakk med venninnene dine, gråt på en skulder, finn på noe gøy.

 

Ikke gå med alle følelser inni deg, for da blir du bare mer sliten.

 

Det du går gjennom nå er helt normalt. Du kommer tilbake til "deg selv" når du får bruddet mer på avstand og hverdagen er kommet inn i rutiner igjen.

 

Klem

Anonymous poster hash: 74c1e...fbe

[Anonym bruker]

Det var vel egentlig slutt lenge før det ble slutt. Bf ville nesten ikke ta på meg engang de to siste mndr vi var "sammen"... Var halvveis i sv.skapet sist vi hadde sex. Han er egoistisk. Var lenge på vei til å gjøre det slutt selv, men jeg ville så gjerne at vi skulle fungere...

 

"bor"hos foreldrene mine nå, har en leilighet som bare venter på meg, men redd for å bo alene, uten andre voksne.. Foreldrene mine har dårlig helse, så vil ikke la de ta det "verste" med gutten(veldig grinete på kveld) og dessuten ammer jeg fortsatt på natta(det er vanskelig å slutte..... ) så overnatting er ikke veldig aktuelt på en stund enda... Veit det hadde vært bra for meg, men føler meg ikke klar for det...

 

HI

 

Anonymous poster hash: 451e7...8dc

[Anonym bruker]

Sjekk ut Home Start - kan hende du kan få litt hjelp/avlastning av dem.

Har hørt masse positivt om dem

Anonymous poster hash: 74c1e...fbe

[Anonym bruker]

 

Sjekk ut Home Start - kan hende du kan få litt hjelp/avlastning av dem.

Har hørt masse positivt om dem

 

Anonymous poster hash: 74c1e...fbe

har ikke det her i kommunen...

 

Anonymous poster hash: 451e7...8dc

[Anonym bruker]

.

 

Anonymous poster hash: 451e7...8dc

[Anonym bruker]

 

Sjekk ut Home Start - kan hende du kan få litt hjelp/avlastning av dem.

Har hørt masse positivt om dem

 

Anonymous poster hash: 74c1e...fbe

har ikke det her i kommunen...

 

Anonymous poster hash: 451e7...8dc

 

 

Frivillighetssentralen har en del plasser omtrent samme tilbud, eller har personer som de vet er villig til å påta seg en slik oppgave med å avlaste aleneforeldre, eller bare være til støtte.

Ring dem og hør

 

Anonymous poster hash: 74c1e...fbe