Hvor mye belastning tåler et barn?

[Anonym bruker]

Akkurat nå skjer det mye i livet til barnet mitt. Hun er mye sint samtidig som hun er er sitt gamle jeg som er blid og kontaktsøkende. Men hun kan gå fra det ene til det andre på ett sekund.

 

Det siste året har det skjedd mye livet hennes og hun syns det er vanskelig å snakke om ting. Vi har flyttet til et nytt sted, min mamma har kreft og bor hos oss akkurat nå pga behandling hun får her i nærheten (hun bor egentlig to timer unna), barnets stefar er i et land med mye uroligheter og blir borte i mamge måneder og på toppen av dette kuttet hennes biologiske far samværet etter 8 år.

 

Jeg prøver så godt jeg kan men hun har mye sinne mot meg. Hun har fått mange nye venner på den nye skolen og har fortsatt kontakt med de to bestevenninne sine fra den gamle skolen ved at de overnatter fadt hos hverandre hver 2-3 mnd. Men nesten alt jeg sier er galt og jeg føler jeg går på tå i eget hjem.

 

Den ene dagen vil hun nesten ikke se på meg men når hun skal legge seg sier hun alltid unnskyld og virker oppriktig lei seg for måten hun har snakket til meg på. Hun kan f.eks si : dumme mamma, slemme mamma , stygge mamma osv fordi jeg krever at hun tar på seg lue når hun skal ut. Hun har aldri oppført seg sånn før.

 

Vet ikke om jeg er for dårlig til å oppdra henne eller om alt siæom foregår i livet hennes preger hverdagen.

 

Noen som har noen råd til meg?

 

Anonymous poster hash: 4037c...d82

[#Ariadne#]

Hvor gammelt er barnet ditt ?

[Anonym bruker]

Hvor gammelt er barnet ditt ?

8 år

 

h.i

 

Anonymous poster hash: 4037c...d82

[#Ariadne#]

Ser far kuttet ut samvær etter 8 år , så da er hun vel 8-9 år ?

 

Min datter er like gammel og merker litt samme oppførsel på henne og venninnene . Har inntrykk av at det er litt opposisjon i den alderen .

 

Barn er robuste , og straffer gjerne den som står dem nærmest . Så er naturlig at hun vil straffe deg for alt som har skjedd .

 

Tror beste du kan gjøre er å være der for henne . Hun ser jo tydelig at ting ikke er din skyld siden hun ber om unnskyldning om kvelden . Tror bare du må gi det litt tid .. Snakk med henne, ikke steng henne ute ang nytt om bestemor og stefar . Barn får med seg utrolig mye .

[Anonym bruker]

Er nok bare mye som skjer i livet hennes, og kanskje hun også er inne i puberteten? Hørtes litt sånn ut.  Alt dette kan være tøft for et barn. Så lenge du er der for henne og hun vet det så kommer hun nok seg igjennom dette.

Anonymous poster hash: 00b85...c6a

[MammantilNurket]

Som regel er barn mer robuste enn vi voksne tror. Barn har faktisk bedre evne til å innhente seg etter vanskelige situasjoner (resiliens) enn det vi har. Sannsynligvis vil det gå over, men det er lurt å være føre var.

Dersom du er bekymret tenker jeg at det kan være fornuftig å involvere en fagperson. Det er flere kanaler du kan bruke; skolen, helsesøster eller du kan snakke med fastlegen deres

Om dere bor i Oslo kan Nic Waals Institutt kanskje være noe for dere?

 

http://www.lds.no/subpage.asp?PageCat=236&NewsCat=230&iMenuId=1304

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Ser far kuttet ut samvær etter 8 år , så da er hun vel 8-9 år ?

 

Min datter er like gammel og merker litt samme oppførsel på henne og venninnene . Har inntrykk av at det er litt opposisjon i den alderen .

 

Barn er robuste , og straffer gjerne den som står dem nærmest . Så er naturlig at hun vil straffe deg for alt som har skjedd .

 

Tror beste du kan gjøre er å være der for henne . Hun ser jo tydelig at ting ikke er din skyld siden hun ber om unnskyldning om kvelden . Tror bare du må gi det litt tid .. Snakk med henne, ikke steng henne ute ang nytt om bestemor og stefar . Barn får med seg utrolig mye .

hun blir 9 år i år men fyller sent. Barnefar gikk 3 uker etter fødselen men gar hatt fast samvær hele veien. Fra hun var ca 2 år var hun der fast annenhver helg, annenhver jul/påske osv. I tillegg har hun fler småsøsken der hun nå har mistet kontakten med.

 

Hun ee full delaktig i bestemor. Hun har fått vite alt og har vært med på flere av behandlingene og kontrollene og synes dette er veldig stas.

 

Desverre kan det gå uker mellom hver gang hun får snakke med sin stefar. Han har liten tid til å ringe og når han først har tid er det ofte det ikke klaffer med tid. Dvs at barnet enten er på skolen eller sover. Det er veldig synd da han er som en far for henne. Vi har vært sammen siden hun var 2 år så hun er veldig knyttet til han.

 

Jeg får bare gjøre det beste ut av det og være der for henne selv om hun "hater" meg i perioder. Kan jo være alderen og alt som skjer i kroppen men at det kanskje blir litt forsterket siden hun har en del ting i livet som går imot henne akkurat nå. Skulle ønske jeg kunne skånet henne for alt dette

 

H.i

 

Anonymous poster hash: 4037c...d82

[Anonym bruker]

Som regel er barn mer robuste enn vi voksne tror. Barn har faktisk bedre evne til å innhente seg etter vanskelige situasjoner (resiliens) enn det vi har. Sannsynligvis vil det gå over, men det er lurt å være føre var.

Dersom du er bekymret tenker jeg at det kan være fornuftig å involvere en fagperson. Det er flere kanaler du kan bruke; skolen, helsesøster eller du kan snakke med fastlegen deres

Om dere bor i Oslo kan Nic Waals Institutt kanskje være noe for dere?

 

http://www.lds.no/subpage.asp?PageCat=236&NewsCat=230&iMenuId=1304

 

Lykke til

bor rett utenfor Oslo så dette skal jeg sjekke ut

 

H.i

 

Anonymous poster hash: 4037c...d82

[*Miss Marple*]

Jeg ser det som et sunnhetstegn at hun våger å ta ut frustrasjonen sin på deg. Det viser at hun stoler på at du tåler det og at du er der for henne samme hva som skjer.

 

Jeg mener ikke at du skal godta alt, men tillat henne å er sint, godta unnskyldningene og vis at du elsker henne uansett.

 

Når hun har det som en trygg og stabil omsorgsperson tror jeg hun tåler veldig mye.

 

Men den tufsen av en far skulle jeg gjerne riste litt i!

[Anonym bruker]

Det med dumme mamma hører jeg å ørten ganger dagen og ungene mine er både bortskjemte og beskyttet, så tror ikke du skal ta det videre høytidelig.... Mine er 3-7 år... Skjer mye når de begynner på skolen og jeg tror du nå blander sammen litt av hva som er hennes reaksjon på de spesielle omstendighetene og hva veldig mange barn går igjennom bare fordi de begynner på skolen og finner seg noen "store slamper" å se opp til Men ta opp situasjonen med helsestasjonen eller skolen, så kanskje hun kan få en egen voksenperson å prate ekstra med som ikke selv sitter med begge bena i situasjonen. Det kan kanskje hjelpe!

 

Anonymous poster hash: 1cfff...0d5

[Gjest Syltebærtyttetøy]

Her er det nok en god blanding av reaksjoner på alt som skjer, og bare alder som spiller inn. Det er veldig vanlig at barn som blir forlatt av en forelder underbevisst tester om den andre forelderen vil dra fra de også. Hun trenger å få vite at du kommer til å være der for henne uansett, ved 8 års alder er ikke barnet stort nok til å sette ord på tanker og følelser som kommer i slike situasjoner, i hvertfall ikke godt nok, og har man ikke ord, blir handling neste mulighet.

 

Du gjør ingenting galt så lenge du bare er der for henne! Jeg forstår at det ikke er lett å se datteren din ha det sånn.. Kanskje en samtale på f.eks bup/fvk/ppt kunne vært til hjelp?

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Dessuten så virker det jo som "deler ut" sin frustrasjon? Du sier hun kan bli sint på deg og la det gå ut over deg. Jeg tror det er et sunnhetstegn. Hun stoler på deg, og vet at du "tåler det";- og du vil være til stede uansett. Samtidig som det kan være perioder med "testing for og finne ut om du virkelig ER til stede..

 

Men med så mye som har skjedd, så skader det vel ikke og la henne få snakke "uhemmet" med en objektiv person som kan og snakke med barn? Helsesøster kan jo være et sted? Men skal jeg være ærlig, tror jeg det går bra, nettopp fordi du er bekymret Lykke til alle sammen!

Anonymous poster hash: cf71e...91e

[Anonym bruker]

Takk for mange forståelsesfulle svar. Føler meg mye bedre nå faktisk. Jeg var redd for at hun avskyr meg og ikke ønsker meg. Er vanskelig å ikke tenje sånn når man blir behandlet på den måten. Men jeg skjønner jo nå at jeg kanskje ikke gjør så mye feil. Men at jeg må bare fortsette å være der for henne samtidig som hverdagen går videre med de samme reglene uansett hvor sint hun blir for småting.

 

I juli kommer samboeren min hjem og da håper jeg at ting bedrer seg litt. Han er stødig og trygg og barnet har stor respekt for han samtidig som hun tør å ta ut sinnet sitt på han. Men jeg er den som får det meste og det er ikke så rart siden jeg er mammaen og har vært der fra dag 1. Skulle bare mangle at hun var trygg på meg.

 

Ikveld skal vi kose oss på disney on ice og imorgen reiser vi til en annen by så hun får vært med i bursdag til en av sine gamle venner. Dette kommer til å bli en flott helg og jeg gleder meg allerede til hun kommer hjem fra skolen

 

h.i

 

Anonymous poster hash: 4037c...d82

[Anonym bruker]

Jeg har et yngre barn enn ditt som også har vært gjennom mye i livet sitt. Han kan få store sinneanfall der han er voldsomt sint og utagerende. Det er som regel meg det går utover, og legen tror han på mange måter er litt FOR knyttet til meg. Han tester meg ut hele tiden, og er hele tiden avhengig av oppmerksomhet og bekreftelse på at jeg er glad i ham. Å vise sinne og oppføre seg dårlig kan være et forsøk på å finne ut hvor grensene dine går, hva du tåler, om du elsker henne uansett. Jeg tror det viktigste du kan gjøre er å være rolig, bekrefte følelsene hennes og vise henne at du er glad i henne uansett. De kan hjelpe å si for eksempel "jeg ser at du er sint, og det forstår jeg veldig godt. Alle blir sinte og lei seg innimellom, og det har man lov til. Hvis du vil, kan du godt snakke med meg om det. Jeg er her for deg." Uansett om hun benytter seg av tilbudet eller ikke, så skjønner hun likevel at du er en trygg voksen som ikke lar deg rikke av litt stygge ord. Hvis hun er veldig vanskelig, må du selvfølgelig si ifra at hun har lov til å bli sint, men ikke slå/ødelegge ting/skrike stygge ting til deg. Jeg vil anbefale et kurs som heter Circle of Security som tar opp ting som dette, og som har gitt meg mange aha-opplevelser.  

Anonymous poster hash: aee6a...23b

[Peggy Sue]

Jeg har ingen utdannelse når det kommer til barn så dette blir litt synsing. Jeg tror nok barnet er veldig frustrert over alt som har skjedd men mangler et sted å la frustrasjonen få utløp. Kan ikke være sint for at mormor er syk for hun er det jo synd på. Kan ikke være sint på faren for han er ikke der. Kan ikke være sint på stefaren for han er langt borte. Så da tar hun ut sitt sinne der hun kan, og det er deg. Det at hun blir sint på deg viser at hun stoler på deg. Bare fortsett og vær der for henne og få henne til å forstå at hun har god grunn til å være frustrert men at dette skal dere komme dere gjennom, sammen.

[Anonym bruker]

Det er barnets nærmeste som får barnets frustrasjon og sinne. Den barnet er tryggest på og stoler på. Det er du, og det er tøft å stå i det, men du må bare være konsekvent i det du gjør. Og vise at du er der og er glad i barnet. Bekrefte følelser. Gjøre det klart at du ikke forsvinner. Kan det være redsel for at hennes nærmeste forsvinner? Far og stefar borte, mormor kan dø etc? Mye som surrer i små hoder og gjør scenarioer værre.

 

Anonymous poster hash: 1e5dc...d59

[Anonym bruker]

Unger tåler det utroligste!

 

Det er noe dritt, men det er faktisk kjempebra at hun tør å si slike ting til deg (så lenge det ikke er slik at du har en "dørmattefunksjon" for henne). Det betyr at hun er trygg på deg og at du alltid vil være der. Det er selvsagt mange følelser hun ikke klarer å sette ord på og frustrasjon over disse følelsene som er årsakene til utbruddet. Dersom det er mulig hadde jeg brukt mye tid på henne og prøvd å sørge for så mye pusterom i hverdagen som er mulig for at dere skal ha god tid. Klemmer, kjærlighet og åpenhet er det som skal til for at hun skal finne igjen sitt "gamle jeg".

Bruk tid til å snakke med henne. Tenker du det er nødvendig, så oppsøk profesjonell hjelp. En samtalepartner som ikke er deg og som er god å snakke med for henne.

 

Lykke til!

Anonymous poster hash: 76514...241