Anonym bruker Skrevet 23. januar 2014 #1 Skrevet 23. januar 2014 Nå begynner babyen straks og krype. Og sprinkelsenga hans er tilkoblet vår, med samme høyde. Må jeg ha på den siste veggen på senga hans og la han ligge fra oss nå, eller går det bra at han er tilkoblet vår enda så lenge han skal ligge inn til oss? Hva gjør dere? Anonymous poster hash: 70501...b3c
☆☆☆ Skrevet 23. januar 2014 #2 Skrevet 23. januar 2014 Har aldri hatt denne løysinga, men før ho vart mobil sov ho av og til i senga vår på dagtid. Det vart det slutt på, ho var ikkje interessert i å halde seg i ro.
Anonym bruker Skrevet 23. januar 2014 #3 Skrevet 23. januar 2014 Vi satte på siste veggen og senket bunnen på sprinkelsenga når ungen ble altfor mobil. Før det krabbet han over til vår seng utpå natta. Resultatet er blitt at han nå ligger i dobbeltsenga hele natta! Han føler seg visst altfor ensom, og nå får jeg ikke lenger lurt hånda over til han for å trøste når jeg legger meg. Det siste barnerommet er under oppussing, så han må ligge på vårt rom inntil videre. Han våkner hver kveld når vi legger oss. Og vi er altfor slitne i utgangspunktet til å makte skriking i timesvis etter at vi selv endelig har kommet i seng. Heldigvis sover vi godt på denne måten alle 3. Anonymous poster hash: 5b1cd...eac
Anonym bruker Skrevet 23. januar 2014 #4 Skrevet 23. januar 2014 Så løsningen er altså å sette opp veggen og senke bunnen, men ha han tett inntil for å kunne holde hånden hans? HI Anonymous poster hash: 70501...b3c
Anonym bruker Skrevet 23. januar 2014 #5 Skrevet 23. januar 2014 Så løsningen er altså å sette opp veggen og senke bunnen, men ha han tett inntil for å kunne holde hånden hans? HI Anonymous poster hash: 70501...b3c Ja, det har fungert fint med de andre barna våre. Trikset var å lure ungene til å kjenne litt varme og nærhet før de våknet skikkelig og begynte å vræle for alvor. Etterhvert flyttet vi sprinkelsenga lenger unna dobbeltsenga, og tilslutt inn på eget rom. Men dette går ikke med den sprinkelsenga vi har nå. Det er for langt ned til bunnen av senga, og alfor trangt mellom sprinklene til at jeg får armen gjennom. Eller jeg er blitt for feit? Så en av oss må opp og stå over senga og stryke over kinnet og trøste. Noe som ikke fungerer og som vi ikke orker fordi vi er slitne etter travle dager med 3 små. Derfor har vi endt med enkleste løsning: Barnet i vår seng. Denne kampen må vi ta en annen gang. Anonymous poster hash: 5b1cd...eac
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå