Fødselangst/frykt for fødsel.

[Anonym bruker]

er det noen her som har hatt/har fødselsangst/gruer seg veldig til fødselen? I så fall; hva slags hjel fikk dere/kunne dere tenkt dere å fått i forkant av fødselen? Hva vil/ville du satt ord på, snakket om, og hvordan tenker du at jordmor skulle fulgt deg opp på/trygget deg på? Jeg skriver en oppgave på skolen, og er skulle gjerne hørt deres tanker rundt dette

Anonymous poster hash: 9ca19...187

[Anonym bruker]

Jeg hadde fødselsangst etter min første fødsel, og fikk gå i samtaleterapi hos en jordmor som jobbet i angs-teamet på fødeavdelingen hele mitt andre svangerskap. Vi gikk gjennom min første fødsel og pratet om hva og hvorfor det gikk galt. Det var fint å få snakket om det og grått ut, men det som virkelig hjalp meg var alt det hun kunne love meg til neste fødsel: Jeg skulle få epidural med en gang jeg kom til fødeavdelingen, og jeg fikk komme inn så fort jeg skjønte fødselen var i gang. Jeg fikk også lovnad om at jeg ikke skulle få jordmoren fra første fødsel (grøss, for et menneske) og hun lovte meg enerom (eller rom ppå barselhotellet).

 

Pga disse løftene klarte jeg å holde motet oppe i løpet av svangerskapet (med unntak av et par breakdowns). Og hun holdt hva hun lovet Hadde en fin fødsel, men min første fødsel sitter fortsatt så hardt i at vi kommer ikke til å få flere barn. Har egentlig lyst på 3 barn, men tør ikke. Eneste grunnen til at vi gikk for nr. 2, var at jeg var overbevist om at jeg kom til å få ks - noe jeg er glad for at jeg ikke fikk i dag. All ære til den flinke jordmora mi

Anonymous poster hash: a5b3c...bc1

[Turtelduen]

Hei!
 

Jeg har hatt angst med 3 av 6 barn.

 

Jeg vet ikke grunnen.

 

Men jeg har fått samtale med jordmor på fødestedet og fått tilrettelagt fødsel slik jeg vil ha det. 

Og de har faktisk fulgt det til punkt og prikke!

 

Og jeg har fått fantastike jordmødre som har passet utrolig godt på meg!

 

Så gi uttrykk for angsten din, og søk hjelp av jordmor. De er fantastisk flinke til å ta seg av gravide, men jeg syns det er enda mer fantastiske til å ta seg av oss med angst!!

 

Masse lykke til!

[Anonym bruker]

Hei!

 

Jeg har hatt angst med 3 av 6 barn.

 

Jeg vet ikke grunnen.

 

Men jeg har fått samtale med jordmor på fødestedet og fått tilrettelagt fødsel slik jeg vil ha det. 

Og de har faktisk fulgt det til punkt og prikke!

 

Og jeg har fått fantastike jordmødre som har passet utrolig godt på meg!

 

Så gi uttrykk for angsten din, og søk hjelp av jordmor. De er fantastisk flinke til å ta seg av gravide, men jeg syns det er enda mer fantastiske til å ta seg av oss med angst!!

 

Masse lykke til!

Har du lest innlegget?

 

Anonymous poster hash: b28ea...aeb

[Turtelduen]

 

Hei!

 

Jeg har hatt angst med 3 av 6 barn.

 

Jeg vet ikke grunnen.

 

Men jeg har fått samtale med jordmor på fødestedet og fått tilrettelagt fødsel slik jeg vil ha det. 

Og de har faktisk fulgt det til punkt og prikke!

 

Og jeg har fått fantastike jordmødre som har passet utrolig godt på meg!

 

Så gi uttrykk for angsten din, og søk hjelp av jordmor. De er fantastisk flinke til å ta seg av gravide, men jeg syns det er enda mer fantastiske til å ta seg av oss med angst!!

 

Masse lykke til!

Har du lest innlegget?

 

Anonymous poster hash: b28ea...aeb

 

Leste innlegget ja, MEN ikke siste setning. Men noe svarte jeg på da

[Anonym bruker]

Har fødselsangst nå. Mitt andre barn. Grunnen til føselsangsten er at jeg ikke rakk smertestillende første gang, det var så mange som fødte samtidig at jeg ikke fikk føderom eller noen form for smertelingdring, lite jordmødre som måtte pendle mellom + fødselsdep etterpå. Er 35+4 nå. Tenker at fødselen kan starte når som helst nå.

Hadde en samtale med jordmoren som var med på fødselen noen mnd etterpå. Knakk helt sammen, men føltes også godt. 

Har gått til psykolog, men han sluttet og vi fant da ut at jeg ikke trengte psykolog for fødselsdep lenger så lenge jordmor fulgte meg tett opp ifht fødselsangsten. Psykologen var med til første jordmortime, og vi snakket da om første fødsel + skrev et ønskebrev. Vi snakket om at jeg trengte jevnlig oppfølging + samtale om fødsel.

Det har ikke skjedd så mye, ingen tettere oppfølgning. Har vært hos jordmor fem ganger til nå. Spurte forrige gang om å få samtale om fødsel, men hun mente at vi jo hadde skrevet ønskebrev og at vi hadde snakket om forrige fødsel. Men hvis jeg absolutt insisterte så skulle jeg jo få snakket om det. Tror ikke hun helt så poenget med det, for en fødsel er jo aldri lik og kan ikke forberedes så mye mer. skal snart ha time om fødselen nå. Jordmoren min er egentlig veldig flink og klarer å roe meg godt når vi først snakker sammen, men liker ikke så godt å mase selv eller presse meg på. Og de har kansskje en del å gjøre? Har nå søkt meg inn hos psykolog igjen som jeg håper å få før fødselen, slik at jeg kan forberede meg litt på fødsel og tiden etterpå. 

Anonymous poster hash: 3cbb4...791