Hva feiler det mannen min?

[Anonym bruker]

Han har forandret seg litt og litt hele tiden, å ikke mot det bedre for å si det slikt.

 

Vi har vært sammen i 10 år, og de første årene var fantastisk. Men så skjedde det noe liksom..

 

Det siste jeg la meg med i går var en sur mann som la seg med ryggen til, ikke godnattkyss eller en som sa god natt.

Våknet til en sur mann som kjeftet og sa jeg måtte stå opp med babyen, han ville sove lengre. Jeg gikk ned, lagde mat til oss begge og startet dagen. Så trente jeg litt (har utstyr hjemme), men da ble babyen urolig så jeg spurte om han kunne ta babyen. Under treningen maste han på meg om hva han skulle ordne til mat til babyen, enda han vet hva han får til lunch, det er jo det samme hver dag. Også maste om at jeg måtte gjøre meg ferdig med treningen. Etter jeg dusjet maste han om at jeg måtte skyndte meg. Og når babyen startet å gråte, mens jeg enda ikke var ferdig ordnet, uffet han seg oppgitt og ble forbannet og ba meg ta over stellet på babyen. Jeg fikk en viktig telefon etterpå, å han ble forbannet for at jeg satt i telefonen og ikke snakket med han. Under middagen virket han sur og snakket ikke om noe, bare så på babyen. Jeg tok meg av babyen resten av dagen. Og nå når babyen våkner av og til og jeg går til soverommet, klager mannen over at det alltid er noe bråk?!?

 

Ahhh... jeg tror ikke jeg klarer denne negativiteten lengre! Er det mulig å se så mørkt på livet? Når skal man kose seg og ha det fint? Er så lei meg!

Anonymous poster hash: 4f440...76c

[Anonym bruker]

Har hørt om fedre som har fått fødselsdepresjon.... kanskje din mann har fått det?

I så fall bør det tas like alvorlig som om det var du som hadde fått det.

Det er ikke sikkert at han er klar over det selv.

 

Les deg/dere opp på temaet og se om det kan stemme.

Anonymous poster hash: 4ab68...794