barnslig, eller greit? langt

[Anonym bruker]

Jeg har en svigermor som tilsynelatende er alt annet enn interessert i kontakt med oss eller hun prioriterer ikke å ha kontakt med oss. Vi har nettopp fått første barnet  vårt som nå er ca 4 mnd gammelt, og hun har sett det et fåtall ganger. Vi bor nær hverandre. Vi hadde for inntil to år siden en grei relasjon.

 

Jeg synes ikke hun behandler min mann spesielt bra. Hun er ikke verbalt ufin, bare veldig lite omteksom mot han og svært selvsentrert. Feks så glemte hun å gratulere han med bursdagen, men hun ringte (på selve dagen hans) for å snakke om et problem hun hadde på jobben sin....Det finnes tusenvis av andre eksempler på hvordan hun konstant forskjellsbehandler min mann opp mot sine søsken og har gjort det hele hans oppvekst, det sier mannen selv også.

 

Jeg blir lei meg over at hun er så lite interessert i oss, vi prøver å invitere henne osv, men hun er ofte opptatt med annet som passing av andre barnebarn eller jobben sin osv. De siste årene har jeg brukt mye tid på å være lei meg over måten hun har oppført seg på. Jeg har imidlertid bestemt meg for at siden mannen tydeligvis ikke har et problem med at moren hans er så kjip, så hvorfor lager jeg da et problem ut av dette? Jeg bestemte meg for å forholde meg til henne slik min mann forholder seg til mine foreldre - hyggelig når vi er sammen, men han tar aldri noe initiativ til å treffe dem, og han gjør aldri noe sammen med dem uten meg. 

 

Nå hadde jeg bursdag for en uke siden, og fikk da en invitasjon fra henne til lunsj/middag, bare vi to. Jeg kjenner jeg er lite interessert i å prioritere henne overhode, og har virkelig IKKE lyst, derfor skrev jeg det litt bort som i "jeg er opptatt de neste par dagene", og håper det renner ut i sanden. Nå lurer jeg på...er det barnslig, eller en grei forsvarsmekanisme mot å bli såret igjen? Hva tenker dere? Andre som har erfaringer de vil dele rundt dette temaet?

 

 

Anonymous poster hash: f30b8...c40

[mylittlecat]

Ja, det synes jeg. Hun tar jo tross alt initiativ til å treffes, så skal du være barnslig og spille kostbar?? Det kommer ingenting godt ut av det spillet du har begynt!

[Anonym bruker]

Jeg syns det var barnslig. Du er jo så lei deg for at hun ikke tar initiativ, og når hun faktisk gjør det, blir du fornærmet og takker nei?

Anonymous poster hash: 69d7a...002

[Gjest Gullguttene]

Ja, syns du er barnslig.

[Anonym bruker]

Ja, det synes jeg. Hun tar jo tross alt initiativ til å treffes, så skal du være barnslig og spille kostbar?? Det kommer ingenting godt ut av det spillet du har begynt!

Jeg ser den....Tror bare jeg er litt lei av at alle gangene jeg inviterer henne så prioriterer hun ikke å komme. Skal det virkelig være slik at man hopper hver gang hun roper hopp, men men ikke skal forvente noe tilbake? Kanskje det er bedre å bare distansere seg heller enn å ha så utstrakt kontakt? Om vi skal gjøre noe sammen hele familien da kommer jeg selvsagt

 

Anonymous poster hash: f30b8...c40

[Våryr ✿]

Du burde nok takket ja.

[Anonym bruker]

Hva vil du for fremtiden? Vil du at ting skal bli bedre?

 

Om du vil at ting skal bli bedre, for barnet og sønnen hennes skyld, så syns jeg du skal takke ja.

Anonymous poster hash: 7bac2...342

[Anonym bruker]

 

Hva vil du for fremtiden? Vil du at ting skal bli bedre?

 

Om du vil at ting skal bli bedre, for barnet og sønnen hennes skyld, så syns jeg du skal takke ja.

 

Anonymous poster hash: 7bac2...342

 

Ja akkurat det....Jeg tror ikke jeg klarer å sitte å konversere bare oss to uten å påpeke hvor kjip jeg synes hun har vært mot sin mann, særlig de siste to årene. Jeg har foreslått for mannen å snakke ut med henne, men han har egentlig gitt meg munnkurv, selv om han langt på vei er enig :/

Derfor tenker jeg at vi kan gjøre plenumsaktiviteter om vi skal være sammen, det trenger ikke bare være oss to, er ikke det greit? Min mann treffer aldri mine foreldre uten meg... 

 

HI

 

Anonymous poster hash: f30b8...c40

[Anonym bruker]

Ikke sin mann - MIN mann

 

HI

Anonymous poster hash: f30b8...c40

[Anonym bruker]

Vet du hva? Jeg skjønner deg godt. Hvorfor skal du prioritere henne når det passer for henne når hun ikke prioriterer dere og barnebarnet?

Jeg hadde ikke giddet å "hoppe" når svigermor sier "hopp".

 

Nei, vet du hva. Å stå på pinne for et menneske som til og med forskjellsbehandler barna sine hadde jeg ikke giddet å bruke noe energi på.

Anonymous poster hash: b8688...ac8

[mylittlecat]

 

 

Ja, det synes jeg. Hun tar jo tross alt initiativ til å treffes, så skal du være barnslig og spille kostbar?? Det kommer ingenting godt ut av det spillet du har begynt!

Jeg ser den....Tror bare jeg er litt lei av at alle gangene jeg inviterer henne så prioriterer hun ikke å komme. Skal det virkelig være slik at man hopper hver gang hun roper hopp, men men ikke skal forvente noe tilbake? Kanskje det er bedre å bare distansere seg heller enn å ha så utstrakt kontakt? Om vi skal gjøre noe sammen hele familien da kommer jeg selvsagt

 

Anonymous poster hash: f30b8...c40

Jeg skjønner det er sårt at hun ikke kommer når dere inviterer. Men det er nok likevel "lurt" å oppføre seg høflig tilbake, og takke ja til henne.

Neste gang dere inviterer, og hun er veldig opptatt, kast ballen over til henne og si noe sånt som at hun kan gi beskjed om hun får ledig tid, og er interessert i å komme en tur? Da har du hvertfall ikke bidratt til dårlig stemning i familien, noe det lett kan bli ved denne veien du har begynt på nå. Vil hun ikke, så vil hun ikke, det er hennes tap.

[Anonym bruker]

 

 

Ja, det synes jeg. Hun tar jo tross alt initiativ til å treffes, så skal du være barnslig og spille kostbar?? Det kommer ingenting godt ut av det spillet du har begynt!

Jeg ser den....Tror bare jeg er litt lei av at alle gangene jeg inviterer henne så prioriterer hun ikke å komme. Skal det virkelig være slik at man hopper hver gang hun roper hopp, men men ikke skal forvente noe tilbake? Kanskje det er bedre å bare distansere seg heller enn å ha så utstrakt kontakt? Om vi skal gjøre noe sammen hele familien da kommer jeg selvsagt

 

Anonymous poster hash: f30b8...c40

Jeg skjønner det er sårt at hun ikke kommer når dere inviterer. Men det er nok likevel "lurt" å oppføre seg høflig tilbake, og takke ja til henne.

Neste gang dere inviterer, og hun er veldig opptatt, kast ballen over til henne og si noe sånt som at hun kan gi beskjed om hun får ledig tid, og er interessert i å komme en tur? Da har du hvertfall ikke bidratt til dårlig stemning i familien, noe det lett kan bli ved denne veien du har begynt på nå. Vil hun ikke, så vil hun ikke, det er hennes tap.

 

Det har du rett i.....Får tenke litt på denne

HI

 

Anonymous poster hash: f30b8...c40

[Anonym bruker]

Jeg tror nok du bør dra altså... Ikke nødvendigvis på selve dagen din da. Det er det veldig forståelig at du ikke gidder. Men et par dager etterpå f.eks. Mannen din er glad i moren sin, på tross av at hun ikke alltid er rettferdig og snill med ham, og han ønsker å ha en relasjon til henne. Da bør man som partner strekke seg rimelig langt mener jeg. 

 

Jeg er i grunn i din situasjon, bare med svigerinne i stedet, jeg inviterer kun når det er bursdag til ett av barna, dåp eller andre ting hvor de opplagt er invitert. Ellers lar jeg det være opp til dem. Når de inviterer kommer jeg om det passer, men jeg flytter ingen fjell for å få det til. Ofte drar mannen alene med et eller flere av barna om jeg er noen av barna har andre planer. Helt greit, platonisk forhold og jeg ødelegger ingenting for mannen, samtidig som jeg ikke blir provosert over oppførselen deres.

Anonymous poster hash: 0fb81...530