Min mening i uføredebatten

[Anonym bruker]

Jeg er helt overbevist om at de aller fleste på AAP og uføre kunne jobbet. Noe. Litt.

 

De aller fleste kunne jobbet noen timer i uken.

Problemet i vårt arbeidsmarked er at man skal yte 100% hele tiden med følgende egenskaper: jobbe selvstendig, være inititiativrik, kreativ, være effektiv, kunne ha mange baller i lufta og tåle høyt tempo.

 

Dessverre er det ikke så mange som fyller kriteriene, men de prøver etter beste evne. Resultatet blir ofte stresstelaterte sykdommer og flere på trygd..

 

Jeg går på AAP. Har kronisk sykdom som har blitt verre.

Jeg kan ikke være fysisk aktiv, jeg blir veldig fort sliten og har mye smerter. Ingen arbeidsgiver vil ha meg da.

Jeg kan lese høyt, skrive, bruke PC, lage mat og Jeg kan snakke med folk. Jeg orker ikke hver dag, men noen dager. Jeg vet bare aldr hvilken dag før den er der. Jeg har masse livserfaring og mye kompetanse innenfor mitt felt.

Jeg tror fortsatt jeg kunne bidratt med mye viktig, men slik arbeidsmarkedet er så er det ikke plass til meg når jeg ikke fyller nevnte kriterier.

Jeg kan kanskje jobbe tre timer i dag, men kanskje ikke i morgen eller neste onsdag.

Når alt svinger vil ingen arbeidsgiver ha meg.

Etter møter på NAV hvor jeg sier at jeg har lyst å jobbe. Gjøre noe meningsfylt når jeg har krefter er svaret at jeg er for syk.

 

Derfor; mange uføre kunne gjort en utrolig bra jobb dersom det fantes jobber der det var rom for individuelt tilpasset arbeid og arbeidstid. Det blir for vanskelig, kostbart og krevende å få til. Derfor øker antallet uføre og de som får AAP.

 

Amen

 

Anonymous poster hash: 2cb6f...13b

[Anonym bruker]

Hvorfor skriver du amen?

 

Anonymous poster hash: 9d3ea...1e9

[Anonym bruker]

Hvorfor skriver du amen?

 

Anonymous poster hash: 9d3ea...1e9

chyna's death

 

Beklager hvis noen syns det var rart å skrive Amen. Jeg er selv ikke kristen, men dårlig uvane er at jeg avslutter med det når jeg har øst ut noe jeg har på hjertet som jeg brenner for. Og den følelsen fikk jeg nå.

Beklager igjen.

 

 

Anonymous poster hash: 2cb6f...13b

[Vicky Pollard]

Ja, du sier noe der. Helt enig

[Theaen]

Føler det samme som deg. Formen min er også variabel. Har noen greie dager og noen som er forferdelige.

[Anonym bruker]

Signerer

 

Kunne selv ha tenkt meg å jobbe noen timer når formen tilsier det, men hvem gidder å ansette meg ?

Anonymous poster hash: 117cc...869

[Anonym bruker]

Vel.... jeg synes ikke det er bra arbeidskraft jeg da når man ikke vet når man har ork til å jobbe !!!  det må være en viss form for forutsigbarhet, selv om det er bare noen timer pr. uke....

Anonymous poster hash: d8dd4...6b2

[Anonym bruker]

 

Vel.... jeg synes ikke det er bra arbeidskraft jeg da når man ikke vet når man har ork til å jobbe !!! det må være en viss form for forutsigbarhet, selv om det er bare noen timer pr. uke....

 

Anonymous poster hash: d8dd4...6b2

Jeg er selvsagt enig med deg at man ikke er bra arbeidskraft når alt et uforutsigbart.

Men poenget mitt er at arbeidsmarkedet krever så mye at mange flere enn nødvendig faller utenfor.

Og da blir mange på trygd.

 

Jeg skal begynne å besøke sykehjemmet i nærheten en dag i uka. For å snakke med og kanskje bidra at noens dag blir hyggeligere. Det er kraftig nedtur når man helst skulle vært der som sykepleier.

Men det er min måte å gi noe tilbake på..

 

 

 

Anonymous poster hash: 2cb6f...13b

[Anonym bruker]

Hmm. Jeg har høy utdanning og lang arbeidserfaring. Helsen din er vel kanskje litt som min. Jeg har gode og dårlige dager eller gode og dårlige timer. Jeg er likevel litt i arbeid. Etter laang tids rehabilitering (betalt av meg selv) og nitid arbeid med å holde meg i form/hvile nok osv, klarer jeg å jobbe litt. Selvsagt hadde det vært ideelt om jeg kunne bestemt helt når jeg skal jobbe, men det går jo ikke. Jeg møter derfor på jobb når jeg er dårlig innimellom, men om det ikke er møter e.l. kan jeg tillate meg å skyve litt på arbeidsgiden/bytte dag osv i samråd med min sjef. Jeg taper litt helse ved å jobbe, men vinner mye personlig og sparer samfunnet en del ved å klare å jobbe litt.

 

Jeg tror ikke det er så lurt å gi opp med utgangspunkt i at "ingen vil ha en arbeidstaker som ikke kan jobbe fullt". Jeg ser for meg flere arbeidsgivere som med litt hjelp fra nav kunne tenkt seg en arbeidstaker som kan stille opp litt. Det er selvsagt en god del arbeidsoppgaver som ikke passer, men det er også arbeidsoppgaver som går helt fint. Det er ikke alle arbeidsoppgaver som haster på timen, bare de blir gjort i løpet av uken f.eks. Jeg ser for meg alt fra registreringsoppgaver, utredninger, oversettelse, telefonsalg, arbeid med nettsider, markedsundersøkelser, butikkarbeid og helt sikkert mye mer!

Det er sikkert også mulig å skaffe seg en egen arbeidsplass om du har noe du ønsker å gjøre/har kompetanse på, men noe av poenget er ihvertfall for meg å komme meg ut på arbeidsplass med kollegaer.

 

Vær offensiv i forhold til nav. Foreslå arbeid som du tror du kan klare og kom med forslag til potensielle arbeidsgivere. Det er også mange kommuner som har arbeidstreningstiltak der du kan få prøve deg litt. De har gjerne et program for å finne egnet arbeidsplass.

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 5b3ae...515

[Anonym bruker]

Men hva slags jobb kan man ha som skal så "på vent" til dere de timer de dager det er mulig?

 

Dere mener der VIL jobbe, men bare når dere er i stand til det. Da tenker jeg,- hva forventer dere egentlig? Og ikke nok med det, en del (sier ikke dette gjelder HI) forventer at NAV leter opp en jobb man finner interessant og som kan være "åpen" for oppmøte når det passer/formen tilsier det.. Og selvsagt, man må kunne møte opp NÅR man vil og dra når man vil...

 

Kjære dere, hva slags arbeidsplass ser dere for dere? Hva kan dere tenke dere og gjøre hvor tror dere det er MULIG og bare komme, få noen arbeidsoppgaver  som man bare kan legge fra seg ugjort hvis formen viser seg fra "den siden"? Fortell meg det.

 

Det må tilrettelegges for at de som kan jobbe litt, skal få jobbe litt. NÅR det måte passe de...Og dette arbeidet må SELVSAGT være interessant, utviklende og spennende for den som er ufør.

 

Kom igjen, hvor tror du at DU kan jobbe med din restarbeidsevne? Siden man har så fryktelig lyst, så må man ha en viss peiling på hva man kan tenke seg og jobbe med,- og hvor det kan være mulig og ansette en slik ustabil person. For de aller fleste arbeidsgivere vil en slik ansatt koste mer enn hva det smaker. Selv om lønn i sin helhet blir dekt av NAV, så koster tilretteleggingen,- og vil også tro det kan spille negativt inn på de som jobber fast også. Det virker så fint og inkluderende og si at alle som vil skal få noe og jobbe med,- men problemet er og sette dettt ut i praksis. Såfremt du ikke vil stille opp på aldershjem/sykehjem ol, og lese for beboerne, ta de med til frisør, tannlege, på handling, eller hjelpe de i dusjen, med kveldsstell osv..Ting som uansett m gjøres men som er en avlasting for de faste ansatte de dager du kan stille opp. Men der er det jo igjen en del krav til de som ansattes, både fysiske og i forhold til medisinske behov disse måtte ha....

 

Jeg skjønner ønske om noe "nyttig" og gjøre, men dessverre tror jeg det er vanskelig og finne. I stedet for og mase om og "få noe" så tror jeg eneste mulighet er og "lage" seg noe selv og drive med........Som kan være samfunnsnyttig.

Anonymous poster hash: cabeb...6b0

[Anonym bruker]

 

Hmm. Jeg har høy utdanning og lang arbeidserfaring. Helsen din er vel kanskje litt som min. Jeg har gode og dårlige dager eller gode og dårlige timer. Jeg er likevel litt i arbeid. Etter laang tids rehabilitering (betalt av meg selv) og nitid arbeid med å holde meg i form/hvile nok osv, klarer jeg å jobbe litt. Selvsagt hadde det vært ideelt om jeg kunne bestemt helt når jeg skal jobbe, men det går jo ikke. Jeg møter derfor på jobb når jeg er dårlig innimellom, men om det ikke er møter e.l. kan jeg tillate meg å skyve litt på arbeidsgiden/bytte dag osv i samråd med min sjef. Jeg taper litt helse ved å jobbe, men vinner mye personlig og sparer samfunnet en del ved å klare å jobbe litt.

 

Jeg tror ikke det er så lurt å gi opp med utgangspunkt i at "ingen vil ha en arbeidstaker som ikke kan jobbe fullt". Jeg ser for meg flere arbeidsgivere som med litt hjelp fra nav kunne tenkt seg en arbeidstaker som kan stille opp litt. Det er selvsagt en god del arbeidsoppgaver som ikke passer, men det er også arbeidsoppgaver som går helt fint. Det er ikke alle arbeidsoppgaver som haster på timen, bare de blir gjort i løpet av uken f.eks. Jeg ser for meg alt fra registreringsoppgaver, utredninger, oversettelse, telefonsalg, arbeid med nettsider, markedsundersøkelser, butikkarbeid og helt sikkert mye mer!

Det er sikkert også mulig å skaffe seg en egen arbeidsplass om du har noe du ønsker å gjøre/har kompetanse på, men noe av poenget er ihvertfall for meg å komme meg ut på arbeidsplass med kollegaer.

 

Vær offensiv i forhold til nav. Foreslå arbeid som du tror du kan klare og kom med forslag til potensielle arbeidsgivere. Det er også mange kommuner som har arbeidstreningstiltak der du kan få prøve deg litt. De har gjerne et program for å finne egnet arbeidsplass.

 

Lykke til!

 

 

Anonymous poster hash: 5b3ae...515

Takk !

 

Jeg tenker egentlig som deg. Jeg skjønner at det er mange ting jeg kan gjøre , men jeg skjønner at jeg ikke kan være sykepleier lenger.

 

Jeg er nok litt for utålmodig og ble utrolig skuffet etter at jeg tok kontakt med nav og spurte om jeg kunne starte med noe tilrettelagt arbeid.

Sannheten er nok at jeg er for dårlig nå. Jeg klarer bare ikke akseptere at jeg ikke duger til noe nå.

 

Men sånn generelt mener jeg virkelig at mange som er 100% uføre kunne klart noe jobb som ville gitt mer mestring og selvfølelse og være positivt for alle parter.

 

Anonymous poster hash: 2cb6f...13b

[Anonym bruker]

 

Men hva slags jobb kan man ha som skal så "på vent" til dere de timer de dager det er mulig?

 

Dere mener der VIL jobbe, men bare når dere er i stand til det. Da tenker jeg,- hva forventer dere egentlig? Og ikke nok med det, en del (sier ikke dette gjelder HI) forventer at NAV leter opp en jobb man finner interessant og som kan være "åpen" for oppmøte når det passer/formen tilsier det.. Og selvsagt, man må kunne møte opp NÅR man vil og dra når man vil...

 

Kjære dere, hva slags arbeidsplass ser dere for dere? Hva kan dere tenke dere og gjøre hvor tror dere det er MULIG og bare komme, få noen arbeidsoppgaver som man bare kan legge fra seg ugjort hvis formen viser seg fra "den siden"? Fortell meg det.

 

Det må tilrettelegges for at de som kan jobbe litt, skal få jobbe litt. NÅR det måte passe de...Og dette arbeidet må SELVSAGT være interessant, utviklende og spennende for den som er ufør.

 

Kom igjen, hvor tror du at DU kan jobbe med din restarbeidsevne? Siden man har så fryktelig lyst, så må man ha en viss peiling på hva man kan tenke seg og jobbe med,- og hvor det kan være mulig og ansette en slik ustabil person. For de aller fleste arbeidsgivere vil en slik ansatt koste mer enn hva det smaker. Selv om lønn i sin helhet blir dekt av NAV, så koster tilretteleggingen,- og vil også tro det kan spille negativt inn på de som jobber fast også. Det virker så fint og inkluderende og si at alle som vil skal få noe og jobbe med,- men problemet er og sette dettt ut i praksis. Såfremt du ikke vil stille opp på aldershjem/sykehjem ol, og lese for beboerne, ta de med til frisør, tannlege, på handling, eller hjelpe de i dusjen, med kveldsstell osv..Ting som uansett m gjøres men som er en avlasting for de faste ansatte de dager du kan stille opp. Men der er det jo igjen en del krav til de som ansattes, både fysiske og i forhold til medisinske behov disse måtte ha....

 

Jeg skjønner ønske om noe "nyttig" og gjøre, men dessverre tror jeg det er vanskelig og finne. I stedet for og mase om og "få noe" så tror jeg eneste mulighet er og "lage" seg noe selv og drive med........Som kan være samfunnsnyttig.

 

Anonymous poster hash: cabeb...6b0

 

Og derfor kan man ikke klage på at folk er på AAP eller ufør..

 

Som nevnt har jeg tenkt å bli besøksvenn på sykehjem. Det er trist og stort nederlag når jeg har vært avdelingsleder på tilsvarende sted.

Det er ille å stå med lua i hånda og ta i mot penger samtidig som man føler seg mindre verd for hver dag. Sannsynligheten for å komme tilbake i jobb blir mindre for hver dag. Og DET koster penger.

 

Men hvis det er så ille å ha folk på tilrettelagt arbeid på atbeidsplassen for folk slutte å klage på at folk er ufør også.

 

 

 

Anonymous poster hash: 2cb6f...13b

[PintSizedDictator]

Hvorfor skriver du amen?

 

Anonymous poster hash: 9d3ea...1e9

 

Amen betyr jo La det skje, så kanskje det var derfor hun følte at det passet inn?

[Anonym bruker]

Det offentlige - NAV, skoler, syke- og aldershjem... Alle klager jo over underbemanning. Kunne ikke de med restarbeidsevne fungert som ekstraressurser her?

Dagene de er friske kunne de gjort enkelt kontorarbeid, sørge for at syke og eldre fikk en dusj utenom de faste dusjedagene, en tur ut i solen, noen å snakke med? Måke snø eller handle for en gammel eller syk person? Eller en elev som sliter ekstra leksehjelp? Altså at de tok på seg oppgaver som ikke var avgjørende (oppgaver som uansett ikke blir utført i dag), men som ville bety mye for både for "bruker" og den ansatte.

 

Anonymous poster hash: 0f8df...cce