Redd 3-åring... (langt)

[Anonym bruker]

Har en 3- åring som egentlig har vært redd for nye mennesker eller mennesker han ikke kjenner så godt helt siden han var liten baby. Det gjelder spesielt andre barn, men også voksne. Han vil hele tiden at jeg skal være med på alt og man kan se på hele han at han blir veldig usikker og skeptisk.

 

Han går i barnehagen og det var en utfordring i begynnelsen, og det tok veldig lang tid før han ble vandt til det. Han var veldig mye syk og mye vekke fra barnehagen så det kan jo ha hatt noe med saken å gjøre.

Men nå er det blitt verre igjen. Han kan våkne om natten og sier han ikke vil i barnehagen, han gråter når jeg leverer han og de ansatte må ta han med "makt". Han må også ha flere bekreftelser på at jeg kommer å henter han igjen. De i barnehagen sier at han fungerer fint i barnehagen nå med de andre barna, men at han blir veldig redd og usikker visst det er nye situasjoner i bhg eller visst det er vikarer der.

 

Jeg er alene med han. Jeg er ikke en hønemor, jeg mener at barn må få utfolde seg og at det hører med til barndommen å få litt blåmerker og skrubbsår.

Den eneste som kan passe han er min mor som han kjenner like godt som meg. Det er ikke ofte han overnatter der, men når det skjer så får han en slags reaksjon når han kommer hjem igjen.

 

Vet at jeg sikkert skulle ha tatt kontakt med helsestasjonen ang. dette, men lurer på om noen her inne har noen råd å komme med eller har vært borti slikt før?

Hva skal jeg gjøre, skal jeg presse han til de tingene han er usikker på (må jo det ved bhg), eller skal jeg ta hensyn til de følelsene han viser og prøve å unngå slike situasjoner for en stund?

Snart kommer vi nok i den situasjonen der bf kommer til å forlange samvær med overnatting over flere dager, og må vite hvordan vi skal gjøre dette. Vente litt med det, eller "presse" han til det...?

Anonymous poster hash: 4195b...dd1

[Anonym bruker]

 

Har en 3- åring som egentlig har vært redd for nye mennesker eller mennesker han ikke kjenner så godt helt siden han var liten baby. Det gjelder spesielt andre barn, men også voksne. Han vil hele tiden at jeg skal være med på alt og man kan se på hele han at han blir veldig usikker og skeptisk.

 

Han går i barnehagen og det var en utfordring i begynnelsen, og det tok veldig lang tid før han ble vandt til det. Han var veldig mye syk og mye vekke fra barnehagen så det kan jo ha hatt noe med saken å gjøre.

Men nå er det blitt verre igjen. Han kan våkne om natten og sier han ikke vil i barnehagen, han gråter når jeg leverer han og de ansatte må ta han med "makt". Han må også ha flere bekreftelser på at jeg kommer å henter han igjen. De i barnehagen sier at han fungerer fint i barnehagen nå med de andre barna, men at han blir veldig redd og usikker visst det er nye situasjoner i bhg eller visst det er vikarer der.

 

Jeg er alene med han. Jeg er ikke en hønemor, jeg mener at barn må få utfolde seg og at det hører med til barndommen å få litt blåmerker og skrubbsår.

Den eneste som kan passe han er min mor som han kjenner like godt som meg. Det er ikke ofte han overnatter der, men når det skjer så får han en slags reaksjon når han kommer hjem igjen.

 

Vet at jeg sikkert skulle ha tatt kontakt med helsestasjonen ang. dette, men lurer på om noen her inne har noen råd å komme med eller har vært borti slikt før?

Hva skal jeg gjøre, skal jeg presse han til de tingene han er usikker på (må jo det ved bhg), eller skal jeg ta hensyn til de følelsene han viser og prøve å unngå slike situasjoner for en stund?

Snart kommer vi nok i den situasjonen der bf kommer til å forlange samvær med overnatting over flere dager, og må vite hvordan vi skal gjøre dette. Vente litt med det, eller "presse" han til det...?

 

Anonymous poster hash: 4195b...dd1

 

Ta kontakt med helsestasjon,evt familievernkontor, de tar seg også av sånne saker. Dessuten er dette viktig å få dokumentert før barnet skal på overnatting hos far, kanskje det må utsettes litt.

 

Har et barn som har slitt med det samme.. det avtok ikke før i 2 klasse. Jeg måtte være med  på alle tilstelninger på skolen , og være med i barnebursdager o.l ..ting tok tid, men det gikk seg til til slutt,men det var med god hjelp fra helsesøster og fam.vernkontor.

 

Anonymous poster hash: f26e4...e58