Må jeg be mitt barns mobber i bursdagen hans?

[mamma til adhd gutt<3]

Stiller dessuten spm tegn ved at 1 klassingenes lærer synes dette var helt ok...

 

He må alle på banen... foreldre,unger og lærere...

[Anonym bruker]

 

 

Jeg hadde invitert mobberen og forklart barne mitt at vi måtte gjøre det fordi vi er bedre enn han og bi vil ikke mobbe mobberen. Jeg noe selv mobbet på skolen og ba alltid mobbernes i bursdagen min. Selv om jeg endte med å ikke få være med på leken i min egen bursdag, men ingen skulle få bruke noe mot meg i alle fall.Anonymous poster hash: de974...c28

Uff- snakk om å fostre opp tøffelhelter som lærer at andre kan oppføre seg som de vil; vi skal likevel oppføre oss mot dem.

Et barn som blir mobbet bør bli lært opp til at dem er bedre enn mobberen selv uten å be mobberen i bursdagen. Og det å stenge ute en mobber fra bursdagen til dem som blir mobbet er sunn fornuft og en naturlig konsekvens. Det er ikke mobbing å la være be denne gutten!Anonymous poster hash: a2d53...c4f

Dette var et valg jeg tok selv. Foreldrene mine var ikke klar over mobbingen før læreren tok det opp på konferansetime da jeg var 11 år.Anonymous poster hash: de974...c28

Uansett vitner det om foreldre som ikke gjør jobben sin. Uansett hva noen hadde gjort deg ville du vel forsvart dem vil jeg tro, da føler du deg jo bedre ifølge deg selv.

 

Anonymous poster hash: a2d53...c4f

[Heihånåerdetjuligjen]

Dere skal overhode ikke ha dårlig samvittighet for ikke å be ditt barns mobber! Dersom foreldrene hans spør så sier du som sant er at din sønn gruer seg til bursdagen, fordi ***** skal komme. Det skal han få slippe, siden det er hans dag.

[Heihånåerdetjuligjen]

Stiller dessuten spm tegn ved at 1 klassingenes lærer synes dette var helt ok...

 

He må alle på banen... foreldre,unger og lærere...

I og med at læreren selv sier at h*n synes det er ok, så må det jo være rimelig graverende mobbing. Vil tro det allerede er et samspill her. Ikke sikkert det funker optimalt. Mobberens foreldre skal jo også involveres, det er ikke sikkert de er helt samarbeidsvillige.

[Anonym bruker]

Kanskje mobberen da ser at det er en konsekvens av måten han oppfører seg på!

Er du helt dust, vi snakker om 1.-klassinger her! Det er andre måter å angripe problemet på enn utestengning.

 

Anonymous poster hash: 8226a...937

[Anonym bruker]

Hadde ikke invitert nei. Nedprioriterer ikke mitt barns følelser for å glede et barn som mobber.

Hvis det var mitt barn som mobbet hadde jeg syns det var helt greit at hun ble holdt utenfor bursdagen, og forklart i klar tale om årsaken til at det ble slik. (Kort fortalt dette, ville såklart iverksatt flere tiltak, men det bli en annen diskusjon )

 

Anonymous poster hash: 8b0c1...7e9

[Anonym bruker]

Stiller dessuten spm tegn ved at 1 klassingenes lærer synes dette var helt ok...

He må alle på banen... foreldre,unger og lærere...

Det er ikke så rart. Her var det en 1. Klassing som ødela flere bursdager. Hadde 1til1 på skolen, men ble sendt alene i bursdager. Slo og sparket foreldre og barn, ødela kaker osv. Lærer mente det var helt greit utestenge om ikke foreldrene sa seg villige til å følge barnet.

 

Hva skal en liksom gjøre?

 

Anonymous poster hash: a2d53...c4f

[*Miss Marple*]

En vanskelig situasjon.

 

Jeg tror jeg hadde tatt kontakt med foreldrene til barnet og bedt dem om å følge i selskapet. Da kan gutten få kjenne på at siden han ikke oppfører seg pent må han ha foreldrene med som den eneste samtidig som gutten din kan føle seg trygg.

 

Gutten din må også bli forklart at dette er et forsøk på å ordne opp i den vanskelige situasjonen og at det er mobberen det er noe 'galt' med og ikke han.

 

Jeg skjønner godt tanken om å spare gutten for mobberen på hans store dag, men noen ganger må man gjøre ting som stikker litt for at det skal bli bedre på sikt. Å utestenge et så lite barn er jeg redd gjør vondt verre. Det er foreldrene og lærerenes oppgave å få slutt på mobbingen.

[Anonym bruker]

Syns det er flott å se at så mange mener det er ok. Tråder her tidligere har vært fulle av de som ville bedt mobberen uansett. Stakkars barn som ikke kan få være trygge i egne hjem, og som opplever svik fra foreldre i tillegg til skolen og mobberne.

 

Er en stygg med noen er en naturlig konsekvens at de ikke vil være med deg. Det kan ikke bli mer naturlig! Syns det er bekymringsverdig at det er gått sålangt at det naturlige blir sett på som et selvmord utfra et pedagogisk perspektiv.

 

Anonymous poster hash: a2d53...c4f

[Gjest Kira]

En vanskelig situasjon.

Jeg tror jeg hadde tatt kontakt med foreldrene til barnet og bedt dem om å følge i selskapet. Da kan gutten få kjenne på at siden han ikke oppfører seg pent må han ha foreldrene med som den eneste samtidig som gutten din kan føle seg trygg.

Gutten din må også bli forklart at dette er et forsøk på å ordne opp i den vanskelige situasjonen og at det er mobberen det er noe 'galt' med og ikke han.

Jeg skjønner godt tanken om å spare gutten for mobberen på hans store dag, men noen ganger må man gjøre ting som stikker litt for at det skal bli bedre på sikt. Å utestenge et så lite barn er jeg redd gjør vondt verre. Det er foreldrene og lærerenes oppgave å få slutt på mobbingen.

Enig i alt!

[Heihånåerdetjuligjen]

 

Kanskje mobberen da ser at det er en konsekvens av måten han oppfører seg på!

Er du helt dust, vi snakker om 1.-klassinger her! Det er andre måter å angripe problemet på enn utestengning.

 

Anonymous poster hash: 8226a...937 [/acr

 

Som hi skriver, så vil foreldrene til mobberen bli informert. Man får jo bare håpe og krysse fingre for at de tar tak i dette, og hjelper gutten sin til å forandre oppførsel. Ikke sikkert de vet hvordan han opptrer ute. Det blir deres jobb å forklare gutten årsaken til at han ikke fikk komme i bursdag. De må lære ham virkningen av konsekvenser. En gutt på 6 år bør ta noe av dette til selv i alle fall. SÅ liten er han heller ikke.

 

Det er hverken HI sin sønn eller HI selv sitt ansvar å forklare gutten hvorfor han ikke kan komme.

Endret 19. januar 2014 av Kari Mari

[mamma til adhd gutt<3]

Mitt barn kan ha vanskligheter med å oppføre seg helt etter boka i sånne situasjoner,dette har jeg tatt opp på ett foreldremøte,kom frem til at alle selvsagt skal inviteres,blir det no tull ringes jeg og henter gutten...

 

Ikke noe mer oppstyr enn som så..

 

Opptakten til dette møtet var at jeg overhørte en pappa snakke til en annen pappa i klassen..."ber dere .... ber dere om trøbbel,han er faenmeg gærn'

 

Ungen min de snakket om... han ekke gærn men sliter litt...kan hende denne ungen og sliter med noe...

[Anonym bruker]

Mitt barn kan ha vanskligheter med å oppføre seg helt etter boka i sånne situasjoner,dette har jeg tatt opp på ett foreldremøte,kom frem til at alle selvsagt skal inviteres,blir det no tull ringes jeg og henter gutten...

 

Ikke noe mer oppstyr enn som så..

 

Opptakten til dette møtet var at jeg overhørte en pappa snakke til en annen pappa i klassen..."ber dere .... ber dere om trøbbel,han er faenmeg gærn'

 

Ungen min de snakket om... han ekke gærn men sliter litt...kan hende denne ungen og sliter med noe...

Du tror ikke det var lurest om du selv ble med gutten din i bursdager da? Siden du selv vet at han har et adferdsproblem, så er det jo egentlig en selvfølge at du eller en annen voksen er med ham på sosiale tilstelninger der han kan ha vanskeligheter med å kontrollere seg sammen med andre.

 

Er greit å ta det opp i et foreldremøte, men det er også vanskelig for andre foreldre å foreslå noe slikt i plenum.

 

Anonymous poster hash: c0d3c...563

[Anonym bruker]

Mitt barn kan ha vanskligheter med å oppføre seg helt etter boka i sånne situasjoner,dette har jeg tatt opp på ett foreldremøte,kom frem til at alle selvsagt skal inviteres,blir det no tull ringes jeg og henter gutten...

Ikke noe mer oppstyr enn som så..

Opptakten til dette møtet var at jeg overhørte en pappa snakke til en annen pappa i klassen..."ber dere .... ber dere om trøbbel,han er faenmeg gærn'

Ungen min de snakket om... han ekke gærn men sliter litt...kan hende denne ungen og sliter med noe...

 

Hvorfor følger du ikke gutten da? Sånn at han skjønner at han må oppføre seg? Hvorfor kreve lik behandling, når du tydelig ikke er intr i å ute noe selv. Bare forlanger at andre skal yte.

 

Anonymous poster hash: a2d53...c4f

[mamma til adhd gutt<3]

Snakket selvsagt med de andre foreldrene ang det,sa jeg kunne følge han,men enighet om at det tas en tlf i slike tilfeller:-)

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke bedt mobberen. Uansett om han bare er 6 år. Han er likevel stor nok til å forstå at man ikke skal være slem mot andre. Og her er det foreldrene til mobberen som må trå til og få endret på den oppførselen, og forklare han hvorfor han ikke blir bedt i bursdagen .

Det er verken hi eller hi sitt barn som skal lide under dette.

 

Det at enkelte foreldre ikke klarer å styre sine barn, og sier det er pga de er litt vanskelig osv, skal ikke andre barn lide av.

 

Anonymous poster hash: 3f448...ca3

[Anonym bruker]

Snakket selvsagt med de andre foreldrene ang det,sa jeg kunne følge han,men enighet om at det tas en tlf i slike tilfeller:-)

Vel, du burde følge han. Både for andre sin del, men også for han selv sin del. Må vel være et mål å prøve å oppnå en annen status på han enn en at han er gal. Du får også la være å klage den dagen han blir utestengt når du ikke følger han opp. Hadde aldri sendt avgårde et barn alene når det ikke kan oppføre seg.

 

Anonymous poster hash: a2d53...c4f

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke bedt mobberen. Uansett om han bare er 6 år. Han er likevel stor nok til å forstå at man ikke skal være slem mot andre. Og her er det foreldrene til mobberen som må trå til og få endret på den oppførselen, og forklare han hvorfor han ikke blir bedt i bursdagen .

Det er verken hi eller hi sitt barn som skal lide under dette.

Det at enkelte foreldre ikke klarer å styre sine barn, og sier det er pga de er litt vanskelig osv, skal ikke andre barn lide av. Anonymous poster hash: 3f448...ca3

Det er veldig typisk at når diagnosen er et faktum blir det en hvilepute for foreldrene. Da er det liksom greit med dårlig oppførsel for da er det ikke de eller barnet sin skyld; det er diagnosen som snakker. Det ser en jo med ADHD moren her(husker ikke nicket). Hevder barnets rett, men ikke villig til å yte noe. Vil tro de fleste foreldre vil syns det vil være ekkelt å si ; ja, du må følge barnet. Sier først noen nei, sier ikke andre ja. Derfor lager en eller en avtale på det; ja, jeg følger og tar avgjørelsen selv.

 

Anonymous poster hash: a2d53...c4f

[Anonym bruker]

Mitt barn kan ha vanskligheter med å oppføre seg helt etter boka i sånne situasjoner,dette har jeg tatt opp på ett foreldremøte,kom frem til at alle selvsagt skal inviteres,blir det no tull ringes jeg og henter gutten...

 

Ikke noe mer oppstyr enn som så..

 

Opptakten til dette møtet var at jeg overhørte en pappa snakke til en annen pappa i klassen..."ber dere .... ber dere om trøbbel,han er faenmeg gærn'

 

Ungen min de snakket om... han ekke gærn men sliter litt...kan hende denne ungen og sliter med noe...

Syntes du bør være der med han hele tiden da. Det er ikke noe kjekt for de andre som får ansvaret for en som ikke kan oppføre seg, og det er helt sikkert ikke noe enkelt for de å ringe etter deg heller.

Så da bør du ta ditt ansvar og være der og ta deg av ungen når han ikke oppfører seg.

 

De andre foreldrene syntes sikkert det er vanskelig å si til deg at de egentlig ikke vil ha han der hvis han er så vanskelig. Så stå opp dame og ta ansvar uten å legge det over på andre.

 

Anonymous poster hash: 3f448...ca3

[mamma til adhd gutt<3]

Guuuud bedre....

For å forklare,det er jo ikke slik at han overhode ikke klarer å oppføre seg,det går bra 9 av 10 ganger.

Han sier jo og at han gjerne vil klare dette alene. Ungen er ikke slem men slike situasjoner kan nooen ganger by på problemer for han.

 

 

Selvsagt følger jeg opp ungen min..på alle måter.. du aner ikke.

 

Har selvsagt en nær,ærlig og god dialog med foreldre,lærere og ungene i klassen:-)

 

Og hvem har egentlig ett problem når voksne kaller ett barn gærn?

[Anonym bruker]

Guuuud bedre....

For å forklare,det er jo ikke slik at han overhode ikke klarer å oppføre seg,det går bra 9 av 10 ganger.

Han sier jo og at han gjerne vil klare dette alene. Ungen er ikke slem men slike situasjoner kan nooen ganger by på problemer for han.

Selvsagt følger jeg opp ungen min..på alle måter.. du aner ikke.

Har selvsagt en nær,ærlig og god dialog med foreldre,lærere og ungene i klassen:-)

Og hvem har egentlig ett problem når voksne kaller ett barn gærn?

En god og ærlig dialog når han oppfører seg såpass at noen kaller han gærn? Og selvsagt er det den som reagerer på oppførselen som det er noe i veien med. Er du en struts?

 

Anonymous poster hash: a2d53...c4f

[mamma til adhd gutt<3]

 

Guuuud bedre....

For å forklare,det er jo ikke slik at han overhode ikke klarer å oppføre seg,det går bra 9 av 10 ganger.

Han sier jo og at han gjerne vil klare dette alene. Ungen er ikke slem men slike situasjoner kan nooen ganger by på problemer for han.

Selvsagt følger jeg opp ungen min..på alle måter.. du aner ikke.

Har selvsagt en nær,ærlig og god dialog med foreldre,lærere og ungene i klassen:-)

Og hvem har egentlig ett problem når voksne kaller ett barn gærn?

En god og ærlig dialog når han oppfører seg såpass at noen kaller han gærn? Og selvsagt er det den som reagerer på oppførselen som det er noe i veien med. Er du en struts?Anonymous poster hash: a2d53...c4f

 

På ingen måte du...men vet du hva jeg reagerer på? At 2 voksne står og snakker stygt om ett barn på7 år

[Anonym bruker]

 

Guuuud bedre....

For å forklare,det er jo ikke slik at han overhode ikke klarer å oppføre seg,det går bra 9 av 10 ganger.

Han sier jo og at han gjerne vil klare dette alene. Ungen er ikke slem men slike situasjoner kan nooen ganger by på problemer for han.

Selvsagt følger jeg opp ungen min..på alle måter.. du aner ikke.

Har selvsagt en nær,ærlig og god dialog med foreldre,lærere og ungene i klassen:-)

Og hvem har egentlig ett problem når voksne kaller ett barn gærn?

En god og ærlig dialog når han oppfører seg såpass at noen kaller han gærn? Og selvsagt er det den som reagerer på oppførselen som det er noe i veien med. Er du en struts?

 

Anonymous poster hash: a2d53...c4f

Enig! Ingen kaller en unge for gærn med mindre det er noen episoder som har skjedd . Men selvfølgelig er det jo de som reagerer som er de store stygge ulvene . Blir litt oppgitt av at det er så mange som skal kunne ødelegge for andre barn , og så er det alltid de andre barna som må ta hensyn .

 

Anonymous poster hash: 3f448...ca3

[Anonym bruker]

Jeg synes at barnet selv skal få bestemme. Ønsker han ikke å invitere mobberen så la han slippe. Me. Jeg hadde ringt foreldre. Til mobberen og forklart situasjonen . Slik at de og lærer kan forklare hvorfor han ikke er invitert. Men om han skjønner hvorfor så kan van få komme.

 

 

Eller for å gjøre så gutten din slipper å fremstå som slem. Avtal med foreldrene til mobbere at de sier at han ikke kan gå for han mobber.

 

Anonymous poster hash: 3ee1a...278

[Heihånåerdetjuligjen]

Guuuud bedre....

For å forklare,det er jo ikke slik at han overhode ikke klarer å oppføre seg,det går bra 9 av 10 ganger.

Han sier jo og at han gjerne vil klare dette alene. Ungen er ikke slem men slike situasjoner kan nooen ganger by på problemer for han.

 

 

Selvsagt følger jeg opp ungen min..på alle måter.. du aner ikke.

 

Har selvsagt en nær,ærlig og god dialog med foreldre,lærere og ungene i klassen:-)

 

Og hvem har egentlig ett problem når voksne kaller ett barn gærn?

Jeg er ikke en av dem som sier du ikke følger opp ungen din (bare så det er klart) for det vet jeg ingenting om  Men jeg las at du allerede hadde tilbudt deg å følge gutten din, men at foreldrene ikke mente det var nødvendig. Det kan jo hende at de synes det er vanskelig å be deg være med, det hadde i alle fall jeg synes. Og når du overhører en slik kommentar, så hadde jeg aldri vært i tvil engang - jeg hadde konsekvent blitt med i bursdager først og fremst for å skjerme mitt eget barn. Jo mer du er med for å følge opp, jo enklere blir det for både sin sønn, andre barn og andre foreldre.