Må jeg be mitt barns mobber i bursdagen hans?

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Det er aldri og vil aldri i min bok bli greit å snakke nedsettende om barn på den måten...uansett....

Derfor jeg tok opp dette med bursdager på foreldremøtet.

Mye jeg blir med på og holder meg i bakgrunnen for hans trygghet,men nå er vi da enige om denne ordningen i vår klasse:-)

Ja, hold deg i bakgrunnen og la andre ta jobben. At noen snakker nedsettende om barnet ditt må du bare klare når du ikke evner følge han opp slik du bør. Anonymous poster hash: a2d53...c4f

Hva slags svar er det her da? Kjenner du dem personlig så du med sikkerhet kan si at gutten ikke blir fulgt opp? Kjapp til å trekke slutninger ut i fra et bursdagsinnlegg. Så lenge foreldrene i klassen til ADHD-gutten synes dette er greit, så blir det for dumt at en gjeng med anonyme skal hevde at denne ordningen ikke fungerer, og St mamman ikke gjør jobben sin.

Innlegg tilsvarende dine kan vel klassifiseres som mobbing de også?

Ja, jøss- det er meg, og alle de andre som reagerer på at hun ikke følger barnet det er noe feil med. Og sånn er det blitt; reagerer en på andre er det jammen en selv det er noe galt med. Om du kaller meg mobber eller ikke er egentlig likegyldig, poenget er at der kan være svært vanskelig for de foreldrene som ønsker at hun følger å si ifra om det. Men igjen- det er vel ikke dem som skal skånes.

Det florerer av tråder her inne om dette emnet, og mange opplever at barna mobbes. Jeg blir utrolig provosert da når noen opptrer som det her og kun klager på at andre reagerer på barnets oppførsel, men ikke er tenkt å yte noe selv. Og hadde noen snakket slik om barnet mitt hadde jeg jammen fulgt, slik at jeg kunne vite hva det var de snakket om. Anonymous poster hash: a2d53...c4f

Men hvordan i all verden Jan du si at hun ikke følger opp? Ut i fra et innlegg i en bursdagstråd? Det er det jeg reagerer på. Du er skråsikker på at hun ikke følger opp og gjør jobben sin. Hvordan kan du være det?

Selvfølgelig følger hun ikke opp når hun ikke følger han i bursdager. Ihvetfall for en periode burde dette være normen. Hva snakker du om egentlig? Jeg snakker selvfølgelig utfra bursdagen siden dette, som du selv sier er en bursdagstråd. Hva som skjer ellers har eg verken sagt noe om, eller bryr meg om. Anonymous poster hash: a2d53...c4f

Eh, jeg snakker om at du trekker slutninger om at hun ikke følger opp på bakgrunnen av informasjonen gitt her. Det er tatt opp, det er enighet, du ville gjort annerledes. Det betyr likevel ikke at hun ikke følger opp gutten sin.

Så du tror det er like enkelt for alle å si ifra om at de ønsker hun følger med barnet? Hvorfor sette andre foreldre i den situasjonen? Og hvorfor sette eget barn i den situasjonen at mer kan skje, han blir pratet mer om og i neste omgang utestengt? Dette bør hun verne gutten mot og når hun ikke gjør det følger hun han ikke opp på det punktet.

For å snu det; hvem sender et barn alene til noen som snakke slik om barnet ditt?

Du trekker jo slutninger om at min slutning er feil; hvilket grunnlag har du for det?

 

Anonymous poster hash: a2d53...c4f

[mamma til adhd gutt<3]

Dette har jo tatt helt av her....

Her på vår skole,i vår klasse løser vi bursdags situasjoner på denne måten,og det er det enighet om.

Må vel være greit at folk løser ting på forskjellige måter,uten at vi må angripe hverandre?

[TanteTroll]

 

 

 

 

 

 

 

Det er aldri og vil aldri i min bok bli greit å snakke nedsettende om barn på den måten...uansett....

Derfor jeg tok opp dette med bursdager på foreldremøtet.

Mye jeg blir med på og holder meg i bakgrunnen for hans trygghet,men nå er vi da enige om denne ordningen i vår klasse:-)

Ja, hold deg i bakgrunnen og la andre ta jobben. At noen snakker nedsettende om barnet ditt må du bare klare når du ikke evner følge han opp slik du bør. Anonymous poster hash: a2d53...c4f

Hva slags svar er det her da? Kjenner du dem personlig så du med sikkerhet kan si at gutten ikke blir fulgt opp? Kjapp til å trekke slutninger ut i fra et bursdagsinnlegg. Så lenge foreldrene i klassen til ADHD-gutten synes dette er greit, så blir det for dumt at en gjeng med anonyme skal hevde at denne ordningen ikke fungerer, og St mamman ikke gjør jobben sin.

Innlegg tilsvarende dine kan vel klassifiseres som mobbing de også?

Ja, jøss- det er meg, og alle de andre som reagerer på at hun ikke følger barnet det er noe feil med. Og sånn er det blitt; reagerer en på andre er det jammen en selv det er noe galt med. Om du kaller meg mobber eller ikke er egentlig likegyldig, poenget er at der kan være svært vanskelig for de foreldrene som ønsker at hun følger å si ifra om det. Men igjen- det er vel ikke dem som skal skånes.

Det florerer av tråder her inne om dette emnet, og mange opplever at barna mobbes. Jeblir utrolig provosert da når noen opptrer som det her og kun klager på at andre reagerer på barnets oppførsel, men ikke er tenkt å yte noe selv. Og hadde noen snakket slik om barnet mitt hadde jeg jammen fulgt, slik at jeg kunne vite hva det var de snakket om. Anonymous poster hash: a2d53...c4f

Men hvordan i all verden Jan du si at hun ikke følger opp? Ut i fra et innlegg i en bursdagstråd? Det er det jeg reagerer på. Du er skråsikker på at hun ikke følger opp og gjør jobben sin. Hvordan kan du være det?

Selvfølgelig følger hun ikke opp når hun ikke følger han i bursdager. Ihvetfall for en periode burde dette være normen. Hva snakker du om egentlig? Jeg snakker selvfølgelig utfra bursdagen siden dette, som du selv sier er en bursdagstråd. Hva som skjer ellers har eg verken sagt noe om, eller bryr meg om. Anonymous poster hash: a2d53...c4f

Eh, jeg snakker om at du trekker slutninger om at hun ikke følger opp på bakgrunnen av informasjonen gitt her. Det er tatt opp, det er enighet, du ville gjort annerledes. Det betyr likevel ikke at hun ikke følger opp gutten sin.

Så du tror det er like enkelt for alle å si ifra om at de ønsker hun følger med barnet? Hvorfor sette andre foreldre i den situasjonen? Og hvorfor sette eget barn i den situasjonen at mer kan skje, han blir pratet mer om og i neste omgang utestengt? Dette bør hun verne gutten mot og når hun ikke gjør det følger hun han ikke opp på det punktet.

For å snu det; hvem sender et barn alene til noen som snakke slik om barnet ditt?

Du trekker jo slutninger om at min slutning er feil; hvilket grunnlag har du for det?Anonymous poster hash: a2d53...c4f

Nei, jeg trekker ikke slutninger om at din slutning er feil. Jeg stiller spørsmål ved hvordan du kan si at hun ikke følger opp på bakgrunn av informasjonen gitt her. Jeg har heller ikke sagt at du mener feil, hun har rett, eller motsatt.

[*Miss Marple*]

Selvfølgelig følger hun ikke opp når hun ikke følger han i bursdager. Ihvetfall for en periode burde dette være normen. Hva snakker du om egentlig? Jeg snakker selvfølgelig utfra bursdagen siden dette, som du selv sier er en bursdagstråd. Hva som skjer ellers har eg verken sagt noe om, eller bryr meg om. Anonymous poster hash: a2d53...c4f

Men hvorfor snur du denne tråden til å handle om en som svarer på hi's innlegg? Hvilken agenda har du for å henge ut og kritisere en dame du ikke kjenner noe til? Du virker veldig oppsatt på å ta henne. Hvorfor?

 

Hun sier at de er blitt enige på foreldremøter om hvordan hennes sønn skal håndteres i bursdagssammenheng, men du VET at de andre foreldrene ikke er fornøyde med den ordningen de ble enige om, og du VET at hun ikke følger opp barnet sitt. Har du for vane å trekke slutninger på så tynt grunnlag og lage din egen sannhet på tvers av alle opplysninger mamma'n til ADHD gutt gir deg?

 

Jeg er imponert over at hun klarer å holde seg så rolig og svare deg høflig. Jeg kjenner at jeg blir provosert og såret på hennes vegne. Tenk å være så ufin som du tillater deg å være, det er faktisk ganske sjokkerende!

 

Samme hva du innbiller deg så vet du ikke sannheten om hennes situasjon og du fremstår som et elendig forbilde når det gjelder å vise andre respekt i en diskusjon.

[Gulltopp&Lillebjørn]

Jeg skulle ønske jeg var en sånn mamma som kunne si " Her er alle velkommen, og selvfølgelig skal vi møte mobberen med åpne armer, og vise ham at godhet varer lengst"

Jeg skulle virkelig ønske jeg var en mor som sto så rakrygget og møtte situasjonen pedagogisk korrekt, og med deres varme hjerter.

 

Dessverre må jeg innrømme, med nick og det hele, at jeg er ikke en sånn mamma. Jeg ser helt klart hvorfor dere velger den måten dere gjør, og synes det er flott Og kanskje klarer jeg å ta valget selv hvis jeg kommer i situasjonen.

 

Men, jeg vet med meg selv, at hvis barnet mitt hadde blitt alvorlig plaget av noen i klassen og han gjorde det tydelig at han ikke ville få en god bursdag hvis *** ble invitert, så hadde jeg satt mitt eget barn foran dette andre barnet. Jeg hadde ikke invitert ham/henne. Foreldrene skulle blitt ringt og forklart situasjonen, og så hadde jeg passet på at barnet mitt fikk en skikkelig god bursdag uten en som plaget ham.

En god dag med kake, lek, gaver og gode venner. Ingen som sender ham stygge blikk, sier sårende ord eller på noen måte gjør dagen sur. Ikke nødvendigvis det beste for mobberen, det er jeg enig i. Men hjertet mitt brister rett og slett ved tanken på at barnet mitt skal bli plaget i sitt eget bursdagsselskap.

 

Ja, det er smålig, egoistisk og noe som dømmes nord og ned... Dere får unnskylde!

[Anonym bruker]

Nå er jeg ikke den eneste som har reagert på at hun ikke følger i bursdager. Og hvorfor jeg er så interessert i akkurat dette? Jo, fordi det er akkurat slik mobbere får lov fortsette. De skal på død og liv inkluderes i alt, men veldig ofte står foreldrene på sidelinja og krever at alle andre ordner opp. Jeg vet ike ha foreldrene i klassen tenker men jeg kan tenke meg til at det kanskje ikke e like enkelt for alle. Legg merke til ordene "tenke" og " kanskje". At hun sender barnet alene i bursdager til noen som prater slik om barnet hennes forstår jeg ikke, og er heller ikke redd for å si det. Hun burde jo skjerme eget barn også.

 

Noe forbilde har jeg ikke etterstrebet å være her inne så det går her fint du. At du blir lei deg kan ikke jeg ta hensyn til. Hva annet er ikke lov å skrive om her inne i tilfelle du skulle bli såret av andre ting?

 

 

 

Anonymous poster hash: a2d53...c4f

[Gulltopp&Lillebjørn]

Nå er jeg ikke den eneste som har reagert på at hun ikke følger i bursdager. Og hvorfor jeg er så interessert i akkurat dette? Jo, fordi det er akkurat slik mobbere får lov fortsette. De skal på død og liv inkluderes i alt, men veldig ofte står foreldrene på sidelinja og krever at alle andre ordner opp. Jeg vet ike ha foreldrene i klassen tenker men jeg kan tenke meg til at det kanskje ikke e like enkelt for alle. Legg merke til ordene "tenke" og " kanskje". At hun sender barnet alene i bursdager til noen som prater slik om barnet hennes forstår jeg ikke, og er heller ikke redd for å si det. Hun burde jo skjerme eget barn også.

 

Noe forbilde har jeg ikke etterstrebet å være her inne så det går her fint du. At du blir lei deg kan ikke jeg ta hensyn til. Hva annet er ikke lov å skrive om her inne i tilfelle du skulle bli såret av andre ting?

 

 

 

Anonymous poster hash: a2d53...c4f

 

 

Det er slik mobbere får lov å fortsette?

Adhd mamma har ikke en mobber. Hun har et barn med adhd. Altså, litt mer vilter. 

Det er en ganske stor forskjell på "vilter" og "mobber".

At du velger å uttale deg så bastant om et menneske og en situasjon du ikke har noen som helst innsyn i, blir for dumt.

Du kan gi deg nå!

[Anonym bruker]

Jeg ville bare invitert 3-5 venner og ferdig med det. Har selv en sønn som ikke er mobbet av noen, men som hater bråk og tull. Dessverre er han i en gruppe med mange viltre gutter, og han ville heller droppet hele bursdagsfeiringen enn å ha alle sammen hjem hos seg. Det respekterer jeg, og jeg tipper også at han kommer til å invitere noen barn som ikke hører til gruppen hans til hverdag.

 

Anonymous poster hash: 7ea47...644

[mamma til adhd gutt<3]

Kjære deg som har hengt deg så opp i min sak

 

Nr1 jeg har aldri nevt noe om at min sønn er slem mot andre,mobber el..sagt at sånne situasjoner kan være vanskelige.

 

Nr 2 at noen får snakke slik om barney mitt er selvsagt ikke greit,derfor det ble tatt opp

 

Litt for mye kanskje og tror og synsing her

[Anonym bruker]

 

Nå er jeg ikke den eneste som har reagert på at hun ikke følger i bursdager. Og hvorfor jeg er så interessert i akkurat dette? Jo, fordi det er akkurat slik mobbere får lov fortsette. De skal på død og liv inkluderes i alt, men veldig ofte står foreldrene på sidelinja og krever at alle andre ordner opp. Jeg vet ike ha foreldrene i klassen tenker men jeg kan tenke meg til at det kanskje ikke e like enkelt for alle. Legg merke til ordene "tenke" og " kanskje". At hun sender barnet alene i bursdager til noen som prater slik om barnet hennes forstår jeg ikke, og er heller ikke redd for å si det. Hun burde jo skjerme eget barn også.

Noe forbilde har jeg ikke etterstrebet å være her inne så det går her fint du. At du blir lei deg kan ikke jeg ta hensyn til. Hva annet er ikke lov å skrive om her inne i tilfelle du skulle bli såret av andre ting?Anonymous poster hash: a2d53...c4f

 

 

 

Det er slik mobbere får lov å fortsette?

Adhd mamma har ikke en mobber. Hun har et barn med adhd. Altså, litt mer vilter. 

Det er en ganske stor forskjell på "vilter" og "mobber".

At du velger å uttale deg så bastant om et menneske og en situasjon du ikke har noen som helst innsyn i, blir for dumt.

Du kan gi deg nå!

Når jeg gir meg er opp til meg, og ikke du noe har noe med eller kan kommanderte meg til.

Han oppfører seg uansett på en måte som gjør at andre sier han er gærn så uansett er ikke oppførselen den beste, og det bør hun følge opp selv. Ikke bare overføre det til skolen og andre foreldre.

 

Anonymous poster hash: a2d53...c4f

[mylittlecat]

Jeg hadde aldri invitert mitt barns mobber i hans egen bursdag. Snakk om svik fra egne foreldre, å bli tvunget til å invitere mobberen!

Å være storsinnet og inkluderende har vi 364 andre dager i året til å bruke.

[Anonym bruker]

Kjære deg som har hengt deg så opp i min sak

 

Nr1 jeg har aldri nevt noe om at min sønn er slem mot andre,mobber el..sagt at sånne situasjoner kan være vanskelige.

 

Nr 2 at noen får snakke slik om barney mitt er selvsagt ikke greit,derfor det ble tatt opp

 

Litt for mye kanskje og tror og synsing her

Men hvordan oppfører han seg de gangene han ikke oppfører seg fint da?

Og en ting til, du sier dere foreldre er enige om at ting skal gjøres sånn, hvordan kan det da ha seg at du overhører en samtale hvor noen nevner at de ikke må invitere han hjem til seg? Da er ikke alle enige, men de har ikke tørd å si ifra .

 

Anonymous poster hash: 3f448...ca3

[Anonym bruker]

I løpet av dagen idag har jeg snakket med mobberens foreldre. Vi har hatt en god dialog hele veien, i samarbeid med læreren. Vi har blitt enige om at når vi leverer invitasjoner til de andre barna i klassen, skal hans foreldre forklare han hvorfor han ikke er invitert, pga det han gjør mot gutten min. Han skal stå over denne bursdagen, rett og slett som straff for det han gjør, så ser vi an situasjonen til neste år. Foreldrene ser på dette som en mulighet for han til å se konsekvensene av å være slem mot andre. Læreren hans har også blitt informert om dette idag, og er enig i avgjørelsen. 

 

Sånn blir det, og i den situasjonen vi er i nå, så ser vi alle på dette som det eneste riktige. Det er kanskje ikke pedagogisk riktig, men min gutt skal IKKE grue seg til sin egen bursdag pga dette barnet. Han vil ikke ha han der, enten vi er i rommet til en hver tid eller ikke. Han ble kjempeglad da vi fortalte han idag at han ikke er invitert, og har endelig begynt å glede seg til bursdagen sin. Vi fortalte at mobberen, etter dette, kanskje forstår at han har vært slem, og vil be om unnskyldning. Da skal han godta dette, og forhåpentligvis vil de ble kamerater etterhvert. 

 

HI

Anonymous poster hash: a083d...460

Anonymous poster hash: a083d...460

[Anonym bruker]

Helt enig, det er utrolig stygt av to voksne å snakke slik om sønnen din, spesielt da dette tydeligvis ble gjort i en "offentlig" situasjon med potensielle tilhørere! Uff. Tenk om de snakker sånn og sønnen din får det med seg… Håper de skjerper seg etter at du tok opp situasjonen til sønnen din på foreldremøtet.

 

Og fatter ikke at så mange kan komme med så krasse kommentarer om en situasjon om et barn(!) man vet minimalt om. Kanskje er det best om du følger han, kanskje ikke, men det er det vel ingen på dette forumet som vet.

Anonymous poster hash: 80ad4...8bd

[mamma til adhd gutt<3]

Feks en gang ble han lei seg fordi det var så mye høye lyder og han ble frustrert at han låste seg inne på doen og ville ikke komme ut,da måtte jeg hente han.

 

Vi diskuterte dette på møtet,alle fikk komme med synspunkter og vi ble enige:-)

[Anonym bruker]

 

Det er aldri og vil aldri i min bok bli greit å snakke nedsettende om barn på den måten...uansett....

Derfor jeg tok opp dette med bursdager på foreldremøtet.

Mye jeg blir med på og holder meg i bakgrunnen for hans trygghet,men nå er vi da enige om denne ordningen i vår klasse:-)

Ja, hold deg i bakgrunnen og la andre ta jobben. At noen snakker nedsettende om barnet ditt må du bare klare når du ikke evner følge han opp slik du bør.

 

Anonymous poster hash: a2d53...c4f

 

 

Herregud… Hva vet du om dette? Blir helt satt ut av enkelte er her inne, asså.

 

Anonymous poster hash: 80ad4...8bd

[Anonym bruker]

Jeg skjønner godt at dere ikke vil be han, men du må regne med mye styr og reaksjoner. Husker fra da jeg gikk på barneskolen og noen utelot en person fra bursdagen.

Ikke mulig å snakke litt med foreldrene hans da? Eller innser de ikke hvordan han er?

 

Jeg var skolens mobbeoffer som liten. Liten bygd og under 100 elever på skolen 1-8. klasse)

Jeg inviterte alltid hele klassen/alle jentene selv om de ikke likte meg og jeg og kanskje to til fallt utenfor. Når jeg tenker tilbake hadde det vært bedre å bare invitere de to.

 

Anonymous poster hash: 38152...9ad

[najs]

Du kan ikke la være å invitere han. Da oppfører du deg like idiotisk som mobberen (1.klassing). For det første så starter du den trenden, og da blir det fort din gutt som blir lidende i andre bursdager. 

 

I tillegg så er gutten bare rundt 6 år og kan nesten ikke klasses som en mobber enda. Han er også en liten gutt som muligens ikke har det så bra. Å få han inn i deres hjem kanskje kan bli starten på en løsning av dette.

 

Jeg blir skremt av hvor mange som synes det er greit å skulle lukke uten en 6 åring - skam dere!

[LillyAllen]

En vanskelig situasjon.

 

Jeg tror jeg hadde tatt kontakt med foreldrene til barnet og bedt dem om å følge i selskapet. Da kan gutten få kjenne på at siden han ikke oppfører seg pent må han ha foreldrene med som den eneste samtidig som gutten din kan føle seg trygg.

 

Gutten din må også bli forklart at dette er et forsøk på å ordne opp i den vanskelige situasjonen og at det er mobberen det er noe 'galt' med og ikke han.

 

Jeg skjønner godt tanken om å spare gutten for mobberen på hans store dag, men noen ganger må man gjøre ting som stikker litt for at det skal bli bedre på sikt. Å utestenge et så lite barn er jeg redd gjør vondt verre. Det er foreldrene og lærerenes oppgave å få slutt på mobbingen.

 

 

Kunne ikke få sagt det bedre enn dette. Så enig!

[Anonym bruker]

Du kan ikke la være å invitere han. Da oppfører du deg like idiotisk som mobberen (1.klassing). For det første så starter du den trenden, og da blir det fort din gutt som blir lidende i andre bursdager.

 

I tillegg så er gutten bare rundt 6 år og kan nesten ikke klasses som en mobber enda. Han er også en liten gutt som muligens ikke har det så bra. Å få han inn i deres hjem kanskje kan bli starten på en løsning av dette.

 

Jeg blir skremt av hvor mange som synes det er greit å skulle lukke uten en 6 åring - skam dere!

Er vel heller du som burde skamme deg. Som ikke klarer å se at det er en uskyldig liten gutt som gruer seg til sin egen bursdagsfeiring pga han blir mobbet. Og jo mobbing starter så tidlig. Og en 6 åring skal ha lært at en ikke skal være slem med andre, så da har han og godt av å få konsekvenser for oppførselen sin. Kanskje han da forstår at han ikke kan holde på sånn som han gjør.

 

Og hi har snakket med både foreldre og lærere, så hun gjør det helt riktige for sin sønn!

 

Anonymous poster hash: 3f448...ca3

[najs]

Da synes jeg læreren virker helt vanvittig, Kan nesten ikke tro det og tviler egentlig på at en skole kan stå bak et slikt valg. Foreldrene tør vel ikke å si noe annet da de helt sikkert synes at dette er helt forferdelig.

 

Det er grusomt for sønnen hennes, det er jeg enig i og enhver foreldrer ønsker å beskytte barna sine fra slikt. Men dette gjør alt bare verre for begge barna. 

 

En 6-åring er tross alt bare 6 år. 

[*Miss Marple*]

Nå er jeg ikke den eneste som har reagert på at hun ikke følger i bursdager. Og hvorfor jeg er så interessert i akkurat dette? Jo, fordi det er akkurat slik mobbere får lov fortsette. De skal på død og liv inkluderes i alt, men veldig ofte står foreldrene på sidelinja og krever at alle andre ordner opp. Jeg vet ike ha foreldrene i klassen tenker men jeg kan tenke meg til at det kanskje ikke e like enkelt for alle. Legg merke til ordene "tenke" og " kanskje". At hun sender barnet alene i bursdager til noen som prater slik om barnet hennes forstår jeg ikke, og er heller ikke redd for å si det. Hun burde jo skjerme eget barn også.

Noe forbilde har jeg ikke etterstrebet å være her inne så det går her fint du. At du blir lei deg kan ikke jeg ta hensyn til. Hva annet er ikke lov å skrive om her inne i tilfelle du skulle bli såret av andre ting?Anonymous poster hash: a2d53...c4f

Du er nå søt når du prøver å bruke hersketeknikk. Bare slapp helt av, på egne vegne tåler jeg enormt mye.

 

Men jeg kan prøve å forklare det jeg mener sånn at du skjønner det. Jeg ble lei meg på vegne av den mamma'n du angriper skånseløs med ubegrunnede påstander og anklager. Jeg kan bare tenke meg hvor såret jeg selv hadde blitt om et vilt fremmed menneske angrep meg der jeg var aller mest sårbar - nemlig i mitt forsøk på å gjøre det beste for et barn som har fått flere og tyngre utfordringer enn de fleste.

 

Du griper tak i en uttalelse og blåser den opp, påstår og kverulerer. Det er ingen tegn på at denne gutten du har hengt deg opp i har plaget andre. Han har en diagnose som gjør at han trenger litt mer enn mange andre, og måten mor takler dette på er bla å være åpen på foreldremøter og være i dialog med de andre foreldrene. At du antar at de andre er så tafatte at de ikke våger å stå opp for egne barn og bare dilter etter kan ikke være annet enn dårlig personlig erfaring. Kanskje du selv sliter med å være klar å hva du forventer av de som omgås barna dine? De aller fleste klarer å sette egne hemninger til side når det gjelder barna sine.

 

Men nå syns jeg at vi har kuppet hi's tråd nok, og om du vil diskutere mer foreslår jeg at du enten starter en egen tråd eller tar det på pm.

[Anonym bruker]

Å få han inn i deres hjem kanskje kan bli starten på en løsning av dette.

Så du mener at alle som er i en situasjon hvor ens eget barn blir mobbet, skal påføre sitt eget barn mer smerte og vonde opplevelser? Som i verste fall kan blir fryktelig traumatisk for barnet, for å hjelpe en mobber?

Altså, jeg er helt klart for at man skal hjelpe hverandre, generelt i hverdagens vonde og gode situasjoner, men IKKE på bekostning av mitt eget barn. Om jeg er medmenneske eller ikke, det blåser jeg i i en sånn situasjon. Mitt hovedansvar er mitt barns ve og vel, ikke andres barn. Jeg svikter ikke mitt eget barn og i tillegg risikerer at barnet mitt både gruer seg på forhånd,opplever vonde episoder i sitt eget hjem og likevel blir mobbet av barnet senere,for å gjøre det rette for en mobber.

Et bursdagsselskap er hverken nok tid,eller rett sted for å stanse slike problemer.

Barnet mitt skal ikke belastes ekstra for å utføre "voksenoppgaver", for det er en voksenoppgave å stanse mobbing, hjelpe mobbeoffer og hjelpe mobberen(og evt familien dersom mobberen mobber fordi h*n har det vanskelig hjemme). Dette er det lærere,foreldre og evt BUPP,PPT og barnevern som har ansvar for å ordne opp i, ikke 6år gamle medelever.

 

 

Anonymous poster hash: 965ed...bf7

[Anonym bruker]

 

I løpet av dagen idag har jeg snakket med mobberens foreldre. Vi har hatt en god dialog hele veien, i samarbeid med læreren. Vi har blitt enige om at når vi leverer invitasjoner til de andre barna i klassen, skal hans foreldre forklare han hvorfor han ikke er invitert, pga det han gjør mot gutten min. Han skal stå over denne bursdagen, rett og slett som straff for det han gjør, så ser vi an situasjonen til neste år. Foreldrene ser på dette som en mulighet for han til å se konsekvensene av å være slem mot andre. Læreren hans har også blitt informert om dette idag, og er enig i avgjørelsen. 

 

Sånn blir det, og i den situasjonen vi er i nå, så ser vi alle på dette som det eneste riktige. Det er kanskje ikke pedagogisk riktig, men min gutt skal IKKE grue seg til sin egen bursdag pga dette barnet. Han vil ikke ha han der, enten vi er i rommet til en hver tid eller ikke. Han ble kjempeglad da vi fortalte han idag at han ikke er invitert, og har endelig begynt å glede seg til bursdagen sin. Vi fortalte at mobberen, etter dette, kanskje forstår at han har vært slem, og vil be om unnskyldning. Da skal han godta dette, og forhåpentligvis vil de ble kamerater etterhvert. 

 

HI

Anonymous poster hash: a083d...460

 

Anonymous poster hash: a083d...460

 

Jeg var i utgangspunktet uenig. Men etter å ha hørt argumentene her og denne løsningen dere har kommet frem til her tror jeg kanskje det er et bra valg. En 6-åring vil kunne forstå at dette er en direkte konsekvens av hans oppførsel. Så dersom foreldrene hans er oppriktig bekymret for han, så kan dette være den vekkeren som skal til. Han vil nok aldri glemme dette, og om oppfølginga blir gjort riktig kan det være positivt. Barn tåler jo å bli satt på plass og dette er det veldig viktig at han lærer noe av. 

 

Anonymous poster hash: 7791d...9d7

[Anonym bruker]

 

Nå er jeg ikke den eneste som har reagert på at hun ikke følger i bursdager. Og hvorfor jeg er så interessert i akkurat dette? Jo, fordi det er akkurat slik mobbere får lov fortsette. De skal på død og liv inkluderes i alt, men veldig ofte står foreldrene på sidelinja og krever at alle andre ordner opp. Jeg vet ike ha foreldrene i klassen tenker men jeg kan tenke meg til at det kanskje ikke e like enkelt for alle. Legg merke til ordene "tenke" og " kanskje". At hun sender barnet alene i bursdager til noen som prater slik om barnet hennes forstår jeg ikke, og er heller ikke redd for å si det. Hun burde jo skjerme eget barn også.

Noe forbilde har jeg ikke etterstrebet å være her inne så det går her fint du. At du blir lei deg kan ikke jeg ta hensyn til. Hva annet er ikke lov å skrive om her inne i tilfelle du skulle bli såret av andre ting?Anonymous poster hash: a2d53...c4f

Du er nå søt når du prøver å bruke hersketeknikk. Bare slapp helt av, på egne vegne tåler jeg enormt mye.

Men jeg kan prøve å forklare det jeg mener sånn at du skjønner det. Jeg ble lei meg på vegne av den mamma'n du angriper skånseløs med ubegrunnede påstander og anklager. Jeg kan bare tenke meg hvor såret jeg selv hadde blitt om et vilt fremmed menneske angrep meg der jeg var aller mest sårbar - nemlig i mitt forsøk på å gjøre det beste for et barn som har fått flere og tyngre utfordringer enn de fleste.

Du griper tak i en uttalelse og blåser den opp, påstår og kverulerer. Det er ingen tegn på at denne gutten du har hengt deg opp i har plaget andre. Han har en diagnose som gjør at han trenger litt mer enn mange andre, og måten mor takler dette på er bla å være åpen på foreldremøter og være i dialog med de andre foreldrene. At du antar at de andre er så tafatte at de ikke våger å stå opp for egne barn og bare dilter etter kan ikke være annet enn dårlig personlig erfaring. Kanskje du selv sliter med å være klar å hva du forventer av de som omgås barna dine? De aller fleste klarer å sette egne hemninger til side når det gjelder barna sine.

Men nå syns jeg at vi har kuppet hi's tråd nok, og om du vil diskutere mer foreslår jeg at du enten starter en egen tråd eller tar det på pm.

Så det er greit for deg å synse om hva som ligger bak meningene mine, men ikke greit for meg å mene noe? Igjen: når jeg gir meg er ikke opp til noen her.

Og når det gjelder evnen til å forstå noe er den ganske så bra, så du trenger ikke anstrenge deg så kraftig.

 

Anonymous poster hash: a2d53...c4f