Av og til føler jeg meg som en mann.

[Himmel og hav]

Kvinnene i familien til mannen min er vevre, spinkle og bitte små. Elegante og nette, søte, smarte og snille - for all del, men de er bygget mest for dekorasjon. Selv er jeg mer en bruksmodell, og er fornøyd nok med det. Jeg er absolutt feminin og kan være skikkelig damete, om det er det jeg føler for, men jeg kan like gjerne slenge på meg noe praktisk og hjelpe deg å bære inn den nye fryseboksen. Jeg har muskler, og det går vel tre av armene til svigerdamene på mine, og i forhold til dem er jeg råsterk. 

 

I dag snakket jeg med svigermor. Jeg fortalte at jeg akkurat hadde vært ute og måket snø, dyttet bilen til en nabo ut av ei fonn, og båret inn ved. Da ble hun så fortvila, for det hadde kommet mye snø hos dem også, men mannen hennes lå syk og orket ikke å måke. Vi bor såpass mange timer unna at det ikke var mulig for oss å komme og hjelpe til heller. "Men dere har jo freser!" sa jeg, "så da er det vel ikke noe problem?" Nei, freseren kunne hun ikke bruke, for den klarte hun ikke å flytte på. Snøskuffa kunne hun heller ikke bruke, for det var for tungt å skyve, og spade var også umulig. Så hun visste ikke sin arme råd. (En nabo forbarmet seg over henne seinere på dagen).

 

Men, så tenker jeg: Hvordan klarer hun seg i hverdagen, og hvordan skal det gå om hun blir alene en gang, uten en mann til å bære, løfte, måke og ordne alt som veier mer enn håndveska hennes? Ikke det at jeg klarer alt mannen min gjør, men jeg blir ikke hjelpeløs av en halvmeter snø! Jeg er muligens det som kalles et "grepa kvinnfolk" (Ja, jeg har min egen drill!), men hvordan i all verden klarer dere som er vevre og spinkle og "svake" dere når det ikke er en mann i nærheten? 

[sug lut]

*retter diskret på utstyret*

[Anonym bruker]

Jeg er lita og nett (162 cm og 50 kg), er så muskelsvak at jeg blir ertet, men som alenemor til tre barn, så MÅ jeg måke ut bilen, flytte tunge ting etc etc etc. Drill eier jeg også, men den krever bare en stødig hånd og ikke svære muskler

Må man, så kan man, og det gjelder din svigermor også. Hun må ikke nok, nemlig

 

Anonymous poster hash: 69aeb...98b

[VåresLille]

hehe, ikke bare jeg som føler meg mandig ser jeg.

Jeg er ikke mer enn 55kg og 168cm, men her gjør jeg det meste som er mer manns arbeid. Jeg elsker jakt og fiske, tunge kjøretøy og er ikke redd for å ta i et tak. Jeg synes synd i dem som ikke kan ta på seg votter og lue for å måke gårdsplassen, eller sette en skrue i veggen!

Men også være feminin nok til å føle seg som kvinne

[Gråsonen]

Tror absolutt det ligger noe i å "ikke må noe nok".  Selv om jeg får noen tanker om hjelpesløshet i samme slengen.

[Himmel og hav]

Jeg er lita og nett (162 cm og 50 kg), er så muskelsvak at jeg blir ertet, men som alenemor til tre barn, så MÅ jeg måke ut bilen, flytte tunge ting etc etc etc. Drill eier jeg også, men den krever bare en stødig hånd og ikke svære muskler

Må man, så kan man, og det gjelder din svigermor også. Hun må ikke nok, nemlig

 

Anonymous poster hash: 69aeb...98b

Nei, det er kanskje det som er kjernen i problemet  

[Anonym bruker]

Jeg har en slik venninne som du beskriver din svigermor. Hun er ikke liten og vever kroppslig, men hun har alltid hatt praktiske menn rundt seg. Da jeg en gang fikk sjokk fordi hun ikke visste hvordan hun skulle gjøre en helt elementær ting (tør ikke si hva, for tror hun er her inne ), jeg fikk henne til å prøve, men det var omtrent som å be en hund spise med kniv og gaffel...... det gikk bare ikke!!! Jeg trodde helt dønn seriøst at hun prøvde å fleipe med meg når hun ikke fikk det til. Jeg gjorde det bedre da jeg var 5 år.... og det er ikke tull en gang!

 

Nå er det riktignok en stor forskjell på din svigermor og min venninne - min venninne har såpass fornuft at hvis hun virkelig, virkelig ble desperat nok, så ville hun funnet en måte å lære seg slikt. (Jeg tror faktisk at jeg husker at hun for noen år siden måkte snø én gang!) Men siden hun er så god til å prate for seg så er det mer sansynlig at før hun ble såååå desperat at hun måtte lære seg slike praktiske ting så hadde hun fått en annen mann (eller meg...) til å hjelpe seg!

 

Som hun har sagt: "hvorfor skal jeg lære meg det før jeg trenger å kunne det???"

Dessverre vanskelig å argumentere med henne der.

Saken er vel at vi har veeeeldig forskjellig definisjon på når man trenger å kunne slike ting...

Der jeg trenger det hele tiden, der er det som regel null problem for henne å vente til mannen eller en annen mannlig bekjent eller familiemedlem kommer innom.... eller meg, selvfølgelig....

 

Jeg har forresten en venninne til som er slik, jeg har bare aldri konfrontert henne slik jeg har gjort med hun første Jeg tror det er fordi jeg frykter at denne venninnen er enda "verre" enn den første, for hun andre er nemlig virkelig liten, vever og spinkel i tillegg...

 

For meg er det helt ubegripelig. Men det er tydeligvis ikke uvanlig at damer er hjelpesløse med slike ting. En eks av meg hadde jobbet som bilmekaniker. Da jeg kjøpte meg bil var det en del basis-ting jeg ville han skulle lære meg slik at jeg kunne gjøre en god del elementære greier selv uten å være avhengig av noen. Type bil som man kunne gjøre mer med selv enn dagens moderne. Det forstod han ikke vitsen med, for han kunne jo gjøre det for meg. Han slet veldig med å forstå at jeg mente alvor, for ekskona ville aldri, aldri, aldri tenkt mine tanker en gang.

Jeg måtte bruke teskjemetoden for å få ham til å forstå at når han bodde flere timer unna så kunne han ikke alltid være der for meg når noe skjedde og jeg trengte hjelp. Det gikk inn til slutt, men det var noen "kamper" for å få det til

 

Jeg innser at selv om jeg trolig kan kvalifiseres som spinkel, så kan jeg ikke gå inn under kategorien liten og vever, så jeg er nok en bruksmodell jeg også

 

Og pokker så misunnelig på den drillen din

Her går det i skrujern fremdeles - for skal jeg først kjøpe meg drill skal det være ordentlige saker, ikke sånn pusledrill.

Hammeren og noe annet av verktøyet stjal forresten en tidligere bekjent som mente at kvinner ikke trenger

slikt kvalitetsverktøy.... Jeg unnet ham det verktøyet, satte ham på listen over menn som absolutt ikke er i nærheten av å vite hva en mann er og kuttet kontakten. Og kjøpte meg nytt verktøy - litt bedre kvalitet enn det forrige jeg hadde bare på trass

Anonymous poster hash: dd54a...74b

[junimamma81]

Godt å høre vi er flere:-)

Da jeg flytta inn til samboeren, hadde jeg et fullt utrustet verktøyskrin ( far som er elektriker vet hva datteren trenger i gave...) med meg. Samboeren hadde en skrumaskin(da hadde vi to, for pappa mente datteren trengte det også )

Koser meg faktisk når jeg setter sammen møbler. Jeg klipper også gresset (samboeren er allergisk) og bytter tråder i kantklipperen. Ikke vond å be om bærehjelp vedrørende flytting (ekstra treningsøkt; ) )

Og den i familien som blir oppringt når tanta til samboeren trenger hjelp med tv eller data:-)

Endret 19. januar 2014 av junimamma81

[Anonym bruker]

Vi er nok mange bruksmodeller. Jeg får helt hetta av å være avhengig av at noen andre må hjelpe meg med slike ting og lærer meg det selv heller.

 

Vi kjøpte ny gressklipper for et par år siden og jeg skulle ut og klippe. Mannen er av den litt gammeldagse sorten, så han synes det gikk utover manndommen hans og nektet for at jeg skulle gjøre det. Problemet var bare at han aldri fikk ut fingeren! Han gikk så langt som å gjemme bruksanvisningen på den nye klipperen så jeg ikke skulle klippe selv! Jeg er jo ikke dummere enn at jeg vet at slike bruksanvisninger finnes på nett, så det hjalp ikke... Vi ler av historien nå, men han var helt alvorlig da..;-)

Anonymous poster hash: 21163...0fe

[Anonym bruker]

Eksen min var veldig overrasket over meg. Jeg er liten av størrelse, kun 156 cm og jeg veide 55 kg.

En formiddag ringte han meg for å be meg ut på middag samme kveld, jeg sa jeg ikke visste helt når jeg kunne være klar siden det var dugnad i borettslaget. Husker han lo og sa at det umulig kunne ta hele dagen da det ofte var mannfolka som tok de tyngste løftene. Vel, de ordene fikk han bite i seg senere på kvelden. For han fikk se bilder av meg dekket i søle fra topp til tå, det regnet og jeg sto oppi en container og tok imot avklipte greiner. Småkutt på armene og i fjeset etter kvister og greiner. I tillegg hadde jeg sittet to timer i garasjen etterpå og kløyvet ved. Og nå satt jeg der, nystæsja fra topp til tå føler det litt som det beste av to verdner, fikser og styrer og er ikke redd for møkk under neglene (eller gud forby, å knekke dem). Men samtidig elsker jeg å pynte meg med kjoler og stæsj

 

Jeg reparerer ødelagte skuffer og skap, renser rør (satt oppe til kl 3 på natta og lekte rørlegger her forleden), jeg reparerer sykkelkjeder, klipper gress og hekk, måker snø (også ned fra garasjetaket) etc etc. Det eneste jeg ikke tør å prøve på er å reparere om noe går istykker på bilen, det overlater jeg til fagfolk.

 

Jeg har innsett at jeg er en liten arbeidsmaur, but I clean up nicely

 

 

 

Anonymous poster hash: e2403...5f1

[Anonym bruker]

Jeg også fikser "alt" selv og MYE bedre enn mannen! Han er ingeniør, men det er jeg som skrur, monterer, henger opp lamper etc. Jentene våre er også skikkelige "klare selv"-jenter. Og jeg skal definitivt oppmuntre dem til å fortsette slik. Mestringsfølelse og selvstendighet. Synes synd på de som er, eller enda verre, gjør seg hjelpeløse.

 

Men vi har vaskehjelp og kjøper hjelp til å male huset, snekre litt og slikt pga tidsmangel og at fagfolk faktisk løser en del oppgaver bedre og raskere enn vi ville gjort. Bidrar da også til at folk har arbeid. Betaler selvfølgelig ALT hvitt.

 

Anonymous poster hash: 554bc...743

[Iiiiik]

Jeg er mentalt tre år og skal "klare selv" veldig ofte. Skjønner meg ikke på det å gjøre seg ynkelig, ikke ville og ikke prøve. Føler meg ikke som mann, men er opptatt av å være selvstendig. Trøster meg med at de androgyne klarer seg best og er glad mannen min er mann nok til å tåle at jeg klarer meg selv ved behov.

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Her er jeg som deg, jeg måker snø, bærer ved, kløyver vedkubber om de er for store, reparerer det meste i hjemmet osv.. Når jeg og samboeren flyttet sammen, hadde jeg mer "snekker verktøy" enn han å bidra med. Jeg sitter ikke å venter på at "manns arbeid" blir gjort av samboeren, jeg fikser det selv.. Og siden jeg nå har endt opp alene med barn og hjem i 4-5 dager i strekk, hver eneste uke, hele året, så skal man vel prise seg lykkelig for akkurat det,, lurer på hva jeg skulle gjort, om jeg ikke hadde klart ting selv hehe

Endret 19. januar 2014 av <3Barn&Engler<3

[Anonym bruker]

De kan sikkert hvis de må.

Jeg er 1.63 og 57 kilo, ikke spesielt stor med andre ord. Men ordner det meste selv. Har to driller, og diverse annet verktøy. Kan bære tungt og monterer opp både skap og senger som jeg selv har kjøpt og fraktet inn og ut av bil uten hjelp. Måker snø og alt annet som hører med.

 

Det verste er at jeg har mann som egentlig er handy, men han er jo så lat. Hvis jeg skulle ventet på han hadde vi vasset i snø og ikke hatt noe sted å legge rent tøy.

 

Anonymous poster hash: 43c0d...bcf

[Anonym bruker]

Det verste jeg ser er folk som ikke kan skifte dekk på bilen.

 

Jeg traff på en dame på en parkeringsplass her en dag med et flatt hjul. Hun hadde selvsagt bare ringt mannen som kom for å hjelpe og var ca like hjelpeløs det endte opp med at jeg måtte vise dem at hjulkrysset de hadde ikke passet, låne dem mitt fra bilen, vise dem at det er en fordel å stå/hoppe på verktøyet for å få nok kraft, og ikke minst vri i riktig retning!

 

Anonymous poster hash: cc4eb...398

[Anonym bruker]

Jeg er oppvokst på gård med to søstre. Så fort vi kunne holde i et redskap måtte vi lære oss å bruke det. Dette har ført til at jeg ikke er redd for å ta i et tak når det trengs. Men, for 10 år siden møtte jeg mannen min. Han er høy og grusomt sterk. Der jeg før ville klatret og løftet uten å tenke meg om spør jeg nå heller han om hjelp. Man kan bli lat av å ikke måtte nok.

 

Anonymous poster hash: f30b8...111

[junimamma81]

Skulle sjekke olje på en bensinstasjon og etterfylle. Var inne og hentet papir og begynte. Da kom en mann bort og lurte på om jeg trengte hjelp. Neida dette har jeg gjort før! Men han måtte spørre et par ganger før han ga seg. ...

Endret 19. januar 2014 av junimamma81

[Anonym bruker]

Jeg er vel midt i mellom her. Klarer da å bære ved og å måke snø og kllippe gress. Møbler setter jeg sammen og småting som skal fikses hjemme. Jeg er ganske spinkel, 170 og 53 kg og null muskler, så noe bæring til større ting må jeg ha hjelp til, men hjelper da til selv også. MEN! Når det kommer til bil trenger jeg hjelp! Jeg aner rett og slett ingenting annet enn hvordan jeg fyller på spylervæske og jeg kan peile olje. Fylle på olje, må jeg ha hjelp med for jeg er redd jeg skal fylle på for mye. Skifte dekk kan jeg bare glemme. Jeg er alenemor, så jeg vil gjerne ha en mann som er litt handy, men som også lar meg slippe til

Anonymous poster hash: 1e628...80b

[Himmel og hav]

Skulle sjekke olje på en bensinstasjon og etterfylle. Var inne og hentet papir og begynte. Da kom en mann bort og lurte på om jeg trengte hjelp. Neida dette har jeg gjort før! Men han måtte spørre et par ganger før han ga seg. ...

Der der har jeg opplevd også! Ikke det at jeg er allverdens til bilmekaniker, men å peile olje er jo ikke akkurat vrient. Allikevel sto det et fremmed mannfolk ved siden av meg og klødde i fingrene etter å nappe peilepinnen ut av hendene på meg.