flere som har barn der tradisjonelle oppdragelsesmetoder ikke funker?

[Anonym bruker]

Jeg har en gutt på snart fem som jeg har vært ganske mye frustrert over oppgjennom. Ingenting har liksom funket, alt fra legging, spising, påkledning, dotrening, bading, tannpuss til å ha innestemme eller klare å forte seg.. hm, hva skal jeg si.. ros og konsekvens osv funker liksom ikke.. takk gud for at han er en rolig og grei gutt så ting går på et vis likevel..

 

men da jeg fikk jenta mi som nå er to år skjønte jeg plutselig hva folk snakket om og pedagogiske teknikker m.v. funket jo faktisk! Hun skjønner hva nei betyr, ikke alltid hun gjør som vi sier men jeg ser likevel at ting gradvis går inn... hun vrir seg også og hyler, vil ikke osv.. men konsekvens og ros fører til bedring!

 

Jeg ser nå virkelig hvor utfordrende gutten min har vært. Det kan hende de bare er veldig forskjellige men jec har hele tiden en snikende følelse a at det er noe galt med gutten min... men ingen ser det fordi han er veldig blid, sosial, empatisk og snill gutt + han er veldig undrende og smart - en gutt som blir godt likt av voksne og som får bli med i lek av barn, men som oftere velger sitt eget selskap.. ikke med tristhet i det hele tatt.. det er mer at han blir oppslukt av litt sære ting, særlig av hvordan ting og tang fungerer... han er som sagt snart fem år og på andre året i "hvorfor" fasen.

 

Jeg veksler hele tiden mellom å være stolt av og bekymret for han. Og særlig etterjeg fikk jenta mi har det gått opp for meg hvor utfordrende det har vørt med han - at det ikke bare vsr jeg som "ikke fikk det til"

 

Flere som har det sånn med barna sibe? Hva tenker dere om beskrivelsen av gutten min?

 

Anonymous poster hash: 15aaa...b14

[Anonym bruker]

Hva er du bekymret for? At han er smart, forstår de sosiale kodene og har evne til å trives i sitt eget selskap?

 

Anonymous poster hash: 4007a...cf3

[Anonym bruker]

Vel, feks har han altså ingen kompiser selv om han leker med flere og blir ikke ertet. Personalet i bhg sier han ikke strever med lekekoder, er ingen bråkmaker og heller ikke en som blir overkjørt.. likevel har han altså ikke kompiser og ser ut til at han på en måte velger det bort selv.. i tillegg har han som sagt vært vanskelig å forme gjennom såkalt oppdragelse... og det er mest så jeg tenker at det er flaks at han er snill og empatisk..

 

poenget mitt er vel at jeg stadig får en bekymring for at noe ikke stemmer helt.. han er ikke som andre barn jeg kjenner..

 

Anonymous poster hash: 15aaa...b14

[Anonym bruker]

Sikker på at han ikke bare er såpass smart at han gjennomskuer metodene dine slik at han forstår hva du har forsøkt å oppnå og selv har kunnet vurdere de ulike konsekvensene opp mot hva han får ut av å gjøre som han selv vil?

 

Anonymous poster hash: 4007a...cf3

[Anonym bruker]

Dette er kanskje et sidespor, men jeg synes dette diktet summerer alt man egentlig trenger å vite om barneoppdragelse. Et barn er et speilbilde av foreldrenes opplevelse av dem. 

 

Det høres ut som om du har gjort veldig mye riktig overfor gutten din synes jeg. Kanskje han bare er en intelligent gutt som trives godt i sitt eget selskap.

 

Ett liv i dine hender

 

Et barn som blir kritisert, lærer seg å fordømme.

Et barn som opplever fiendtlighet, lærer seg å sloss.

Et barn som blir gjort til latter, utvikler sjenanse.

Et barn som opplever skam, lærer skyldfølelse.

Et barn som blir møtt med toleranse, lærer seg tålmodighet.

Et barn som blir oppmuntret, lærer seg tillit.

Et barn som får ros, lærer seg å påskjønne.

Et barn som blir behandlet rettferdig, lærer seg rettferdighet.

Et barn som får oppleve sikkerhet, lærer seg å føle tillit.

Et barn som blir satt pris på, lærer seg å være fornøyd med seg selv.

Et barn som blir akseptert og møter vennskap, lærer seg å føle kjærlighet til verden.

Dorothy Law Holte

 

Anonymous poster hash: e6772...378

[Anonym bruker]

Jeg kan kjenne meg selv i ham. Jeg var visst slik som mine foreldre har fortalt. Men jeg var voldsomt utspekulert og i snittet over "alle de andre". Syntes ofte det var greit å sitte alene med ting og tang ettersom jeg syntes de andre var kjedelige. Kanskje en litt sær unge kan man vell si. I  7 års alderen gikk jeg på biblioteket å lette etter bøker med oldtidens egypt for voksne, barnebøker var lite interessant. Men samtidig kunne jeg de sosiale reglene og var godt likt i både barnehage og skole. 

Noen barn er bare anderledes. trenger ikke å være noe i veien med ham Tenker at hvis han hadde virkelige problemer hadde de i barnehagen merket noe. Men hvis det bare er deg han driver sånn med er det pga han har fått spunnet deg rundt lillefingern. En liten smarting med andre ord.

Anonymous poster hash: 72df0...92f

[Hjertefru]

Har tvillinger... Den ene har alltid vært spesiell og krevende. I motsetning til sin søster har tradisjonelle metoder for oppdragelse aldri bitt på henne. Med tradisjonelle mener jeg sånn super-nanny metoder, belønning, straff osv. Hun er intelligent, våken, trenger lite søvn og har andre trekk som kjennetegner smarte barn.

Det var først i møte med henne at jeg forso jesper juel sin oppdragelsesfilosofi. Samarbeid og delaktighet og så bortetter.

Det er det som funker på henne, å ansvarliggjøre henne og å få henne med på laget.

[Anonym bruker]

Jeg har tre barn og tradisjonelle metoder, som du kaller det fungerer både på eldste og yngste. Nr to derimot (5 år) er veldig krevende. Han er en smart gutt som alltid skal ha siste ordet. Han er så "sjefete" og vanskelig at jeg har vært bekymret for om han kom til å få seg venner, og jeg har også vært redd for at barnehagepersonell ikke skulle like han. Men, det er faktisk helt motsatt! Alle vil leke med han og førskolelærerne elsker han. I venneflokken er han en naturlig leder og de voksne liker han nok fordi han er så engasjert og lærevillig. Men for oss her hjemme er og blir han en utfordring...

 

Det høres ikke ut som om det er noe galt med gutten din. Tipper han er en litt sær smarting.

 

Anonymous poster hash: 1c16a...c02