Er dette rart?

[Anonym bruker]

At jeg flere ganger i uken savner livet før barn? Har en på 15 måneder, og merker at jeg ofte tenker at jeg misunner venninnene mine og friheten de har..

Elsker jo gullet mitt overalt men føler at dette ikke er normalt?

 

Trenger bare å våkne av meg selv en gang iblant.. få sove en hel natt.. dette får vi fremdeles ikke..

Er det rart å være borte en eller to kvelden i uka når man har barn?

Pappaen er hjemme, mens jeg feks drar på kjøpesenter, blir med en tur ut (ute sjeldent da.. sist var i september)

føler meg bare rar og unormal....

Anonymous poster hash: d8188...fc3

[Anonym bruker]

Jeg var også slik, men har fått inntrykk av at slike som oss er i mindretall. Føler meg ofte kvalt av morsrollen, uavhengig av hvor mye den gir meg. Må si det er bedre for slike som meg/oss nå når barna er eldre.

Tror ikke du er rar likevel:)

 

Anonymous poster hash: 6adcd...5c3

[Anonym bruker]

Jeg var slik i begynnelsen med nr 1. Nå har jeg 3 og har glemt hvordan livet uten barn er...

 

Anonymous poster hash: e15d4...beb

[Anonym bruker]

Jeg drømmer ofte om å bare være meg, ikke hele tiden måtte ta ansvar for andre. Passe på at alle får maten de liker, vaske tøy, trøste, mekle ++++

 

Anonymous poster hash: 3a27c...534

[Anonym bruker]

Jeg setter mer pris på tiden jeg har fri nå, etter at jeg fikk barn. Ellers synes jeg at livet hadde vært kjedelig uten barna mine...Jeg hadde kanskje nyttet friheten  noen dager, men etter det hadde jeg følt meg helt tom! Når jeg tenker tilbake husker jeg at det var kjedelig å gå rundt og kun tenke på meg selv. Sånn tenker jeg i hvertfall..

Anonymous poster hash: 79cb6...7ed

[Anonym bruker]

Da er jeg også rar Jeg elsker ungene mine høyere enn alt, men flere ganger om dagen savner jeg likevel friheten ved å være barnløs. Jeg savner å våkne av meg selv, å kunne spise en rolig middag, å kunne dra ut på byen uten å tenke på morgendagen. Jeg ønsker derimot aldri at jeg ikke hadde ungene, savner kun aspekter ved den barnløse tilværelsen

Anonymous poster hash: f096a...6ab

[Anonym bruker]

Nei, synes ikke det er rart. Men jeg kan ikke helt skjønne hvordan man kan få den følelsen med 1 barn når man er 2 foreldre? Jeg er alene med en på samme alder, far har ikke samvær og ellers lite hjelp fra familie. JEG føler meg sliten og fanget innimellom. Tror neppe jeg hadde følt det slik hvis det hadde vært en pappa inni bildet...

 

Anonymous poster hash: c05b7...e86

[Anonym bruker]

Nei, synes ikke det er rart. Men jeg kan ikke helt skjønne hvordan man kan få den følelsen med 1 barn når man er 2 foreldre? Jeg er alene med en på samme alder, far har ikke samvær og ellers lite hjelp fra familie. JEG føler meg sliten og fanget innimellom. Tror neppe jeg hadde følt det slik hvis det hadde vært en pappa inni bildet...

 

Anonymous poster hash: c05b7...e86

Eh, det er lov å savne livet som et par uten barn også! 

 

Anonymous poster hash: 79cb6...7ed

[Anonym bruker]

Jeg drømmer ofte om å bare være meg, ikke hele tiden måtte ta ansvar for andre. Passe på at alle får maten de liker, vaske tøy, trøste, mekle ++++

 

Anonymous poster hash: 3a27c...534

Jeg er sååå enig!

Og straks får jeg barn nr fem...

 

Anonymous poster hash: 7a293...163

[Anonym bruker]

Jeg er "gressenke" for tiden. I dag skulle venninner komme på tapas, hadde gledet meg masse. Så ble stakkers, lille barnet mitt syk med omgangssyke i går... Så jeg måtte avlyse. Vanligvis er jeg helt vandt til å være alene på kvelden, og tenker ikke mye på hvor fri jeg var før jeg fikk barn, men i dag var det ganske kjipt å ikke kunne bare gå ut eller til en av venninnene som var invitert hit. Spesielt når vi gikk forbi en restaurant/utested da vi var på butikken i sted (formen er bra nå, altså).. Jeg vil også gjøre noe Men, men, det blir min tur etterhvert!

 

Anonymous poster hash: d4b57...24a

[Anonym bruker]

Nei jeg syns ikke du er rar i det hele tatt! Det er helt normalt for et menneske å ønske og være for seg selv/prioritere seg selv. Når man er mamma ofrer man i første fase kroppen og siden tid og egne interesser for det lille nye mennesket. Jeg tror det er en prosess som bare trenger tid.

Selv føler jeg også til tider at jeg blir kvalt av ansvaret og alt som er rundt det å ha barn. Jeg elsker barna mina, men det er altoppslukende å være mamma og bare det å ta seg en kjøretur helt alene er til tider kjempelykke :-) :-)

Jeg har alltid vært bestemt på å være lykkelig uansett setting/sivilstatus/tom lommebok/barn osv, føler jeg i grunn klarer det også, men det er noe jeg må fokusere på og jobbe med daglig.

Lykke til, husk at tiden du insisterer i den lille, er en del av fremtiden <3

 

Anonymous poster hash: 806d7...db4

[Ugl@ ruger...]

Jeg har vært mor i hele mitt voksne liv, ble mor tidlig. Men jeg setter pris på friheten vi har når vi har barnfri av og til. Deilig med litt voksentid uten barn. Nå er jeg gravid med nr 4, så blir nok lenge til det blir noe voksentid alene på oss, helt greit, men komme til å savne det litt, men tiden går kjempe fort! Vips så er barna voksne! Min største begynner på videregående til høsten.

 

Vi trenger små pusterom og pauser, og det bør være greit. Jeg er mor, men ikke bare det, jeg er kone og min egen person også, barna er selvsagt første prioritet for oss, men vi har ikke dårlig samvittighet for å låne dem bort til besteforeldrene innmellom. De har jo glede av det og godt av det.