Å leve med en Asperger=dyster framtid?

[Anonym bruker]

Kopierte dette fra et amerikansk forum.

 

"The bottom line, as we've all come to accept and know it is: that anyone married to someone who is functioning with Aspergers:

 

You will be a caregiver only.

You will be subjected to, on occasion, flaring tempers which may or may not be harmful for you.

You will be living with someone who has only themselves as a focus in their lives and not their partner.

You will be subjected to periods of paranoia, thus becoming the focal point for such negative behaviour.

You will live with someone who doesn't 'get it' insofar as sharing their lives with you emotionally or financially in any supportive way.

You may possibly end up in the care of doctors for physical ailments related to feelings of neglect.

You will end up in therapy trying to learn how to live with someone with Aspergers because you will have been fully convinced by the AS partner that you are to blame for his or her problems, thus ending up with a massive case of self-doubt.

You will be charmed, subjected to an overload of initial attention so that you are made to feel special and then when you succumb to the this focused attention, make the commitment to join that person in your life's journey, will quickly discover that all the charm, the apparent loving attention is simply set aside and forgotten with the AS person off onto the next quest in their lives.

In the end, you may stay with the AS person out of financial concern for yourself only.

You may end up permanently depressed or build a life of your own within the context of what society calls a marriage.

You will end up cynical and going to your grave feeling blamed for everything in your life. Such a burden you can accept or not. Either way you end up angry.

People in general will not understand why you've been flapping around for however many years you've been connected to this AS person because it seems to the outside world you're the difficult one.

There is no 13.

If there was, 13 it would be: give it up before you get involved. Trouble is: there is not enough truthful information out there to warn you about the condition in advance.

 

Anon 2013"

 

 

Anonymous poster hash: 196cc...e65

[Anonym bruker]

Ehh... mulig de har misforstått noen begreper, for det høres mer ut som det er psykopater som beskrives her. Om alle "You will" hadde blitt byttet ut med "You may", så KAN det kanskje stemme for alt jeg vet. Men jeg er ganske sikker på at de tilfellene hvor man opplever alt dette må være i mindretall.

Anonymous poster hash: e5fd3...550

[Anonym bruker]

Tror du skal være vesentlig mer kildekritisk HI.

Men ellers så finner man nok kun et fåtall med diagnosen som har barn i det hele tatt.

Anonymous poster hash: 1fc50...6a4

[Anonym bruker]

Men det du har kopiert inn er altså rent svada .

En med aspergers kan ikke ha sjarm.

Anonymous poster hash: 1fc50...6a4

[Anonym bruker]

Jeg er gift med "en Asperger" og jeg kjenner meg ikke igjen.

 

Jeg har derimot en mann som ville ofret livet sitt for mitt, som er 100% ærlig (på godt og vondt) og som paradoksalt nok viser mer følelser enn samtlige andre jeg har vært i et forhold med.

Anonymous poster hash: 189a6...b8b

[Anonym bruker]

 

Men det du har kopiert inn er altså rent svada .

En med aspergers kan ikke ha sjarm.

 

Anonymous poster hash: 1fc50...6a4

 

 

Seriøst? Du tror ikke folk med Aspergers kan være sjarmerende?

 

Anonymous poster hash: 189a6...b8b

[Anonym bruker]

Det heter ikke EN ASPERGER!!!! Om en som ha ME, sier de hvordan å leve med en ME da? Nei, jeg har ikke barn som har Aspergersyndrom, men jeg jobber med det.

Anonymous poster hash: 7bb62...99c

[MammantilNurket]

Dette var en veldig lite nyansert innlegg. Her er det mange (farlige) fordommer ute og går. Mennesker med AS har i aller høyeste grad både både sjarm, empati og humor

 

"En Asperger"?? De jeg kjenner som har AS er ikke veldig glade i å bli omtalt som det i alke fall

 

Kildekritikk er en god ting.

Endret 18. januar 2014 av MammantilNurket

[Anonym bruker]

Ja. Man skal være kildekritisk. Dere har rett i det.

 

Og jeg skal legge av meg å kalle det å være Asperger, og heller si HAR Asperger syndrom.

 

Men det som er skremmende er hvor mye som stemmer også... I hvertfall for oss.

 

 

 

Anonymous poster hash: 196cc...e65

[Anonym bruker]

 

Jeg er gift med "en Asperger" og jeg kjenner meg ikke igjen.

 

Jeg har derimot en mann som ville ofret livet sitt for mitt, som er 100% ærlig (på godt og vondt) og som paradoksalt nok viser mer følelser enn samtlige andre jeg har vært i et forhold med.

 

Anonymous poster hash: 189a6...b8b

Da er du heldig. personer med diagnosen er nok like forskjellige som oss andre...

 

 

 

Anonymous poster hash: 196cc...e65

[Anonym bruker]

Syns vi skal være forsiktige med å sette merkelapper på hverandre jeg. I ettertid ser jeg at min avdøde far hadde mange av asbergers-trekka. Han hadde store problemer med praktiske ting bla, og min mor hadde nok et ekstra "barn" .

Han var oppriktig glad i oss barna og hadde sjarm ja

 

Anonymous poster hash: a88b7...d2b

[MammantilNurket]

Det er et stort mangfold i "Asperger-befolkningen"