Når man vokser fra hverandre...

[Anonym bruker]

Hva gjør man da?

 

Jeg og samboer ble sammen ganske tidlig, i var begge 18år når vi ble sammen, og ble foreldre som 23år. Føler at vi "vokste sammen" frem til de siste årene og nå.

 

Jeg føler at han står helt stille.. Han vil ingenting! Jeg er så lei av å ordne alt, samtidig så får jeg ingenting igjen av han.. Han bidrar til lite i huset og praktiske ting. Litt fordi at han er lat, men mest fordi at han ikke kan noe.. For eksempel snekre, pusse opp, stelle med bil osv. Han kan måke snø og klippe plenen da. Før følte jeg at vi utfylte hverandre, nå føler jeg at han ikke lengre gir meg noe..

Han skal allikavel styre det meste i huset og vi er enige om at store avgjørelser taes sammen, og det irriterer meg så hinsides mye! For han vil jo ingenting, og kan ikke en dritt, så han kan aldri se min side av saken... (Mye mulig jeg ikke ser hans heller da)

Han vil ikke ha varmepumpe, for det er så bråkete og unødvendig, vel.. Det er jeg sm hugger ved og lør den, jeg som kjøper og henter veden på høsten, jeg som stå timesvis å hugge de i mindre biter.. Han vil heller ikke ha ny bil selv om det er nødvendig. (Har en gammel bil fra 05 som bruker mye bensin. Mange dyre slitedeler som begynner å måtte byttes), han vil ikke pusse opp badet fra 1990, siden det er så unødvendig. Dette er bare noen av alle tingene han ikke vil.. Han vil heller aldri ut sammen, eller være med felles venner som har barn. Vil heller ikke på konserter, kino, osvosv. det virker jo litt overfladisk med bil og bad, men det er bare det som får begeret til å lyte over... Det er så mye!  Han er negativ til alt jeg vil.. Jeg vet jo godt at vi ikke trenger nytt bad eller andre ting, men det er liksom hele greia i seg selv. Jeg prøvde å overkjøre han på dette, og bestilte befaring av rørleggere, men da ble han skikkelig sur og fornærmet, så er ikke bare å gjøre slike ting selv..

 

Jeg føler at jeg blir kvelt av all negativiteten, og det at han aldri vil noe som helst..

Så tenker jeg at gresset ikke er bedre på den andre siden, og at jeg bare må holde ut pga ungene, men hvor lenge skal man prøve da? Og hva skal man gjøre? Han er verdens snilleste og en utrolig god far som stiller opp for ungene sine 110%, så har ikke noe å klage på sånn sett... Jeg vil jo ikke gå fra han heller, men vet ikke om jeg orker å ha det slik lengre. Må liksom kjempe for hver minste lille ting jeg vil..

 

Han er heller ikke deprimert eller redd for forandringer...

 

Mulig jeg bare er sær  og burde være glad for at det er alt som er galt med han.....  Jeg vet ikke lengre..

 

 

Du burde få diplom om du leser hele, beklager lengden. Håper avsnittene kommer med.

Anonymous poster hash: 9cbcf...337

[Anonym bruker]

Har du prøvd å snakke med han? Familievernkontoret kanskje? Tror ikke jeg ville klart å ha det sånn i lengden.

 

Anonymous poster hash: 3446d...122

[Anonym bruker]

Jeg forstår mye av din frustrasjon. Jeg sliter med noen av de samme tingene i mitt forhold. Har ingen gode råd. Men ville absolutt prøvd fvk.

Anonymous poster hash: 34930...d3d

[Anonym bruker]

Jeg har ei venninne som er i et veldig likt forhold som deg,der hun også prøver og prøver og prøver å få han med på opppussing,gjøre det fint i deres felles hjem, kanskje kjøpe en hytte? NEI sier han,end of story. Kanskje skal vi kjøpe et rekkehus emd en liten hageflekk?NEI,end of story osv osv.

Hun begynner å bli drittlei av han HAN skal bestemme,han som ikke vil noen ting!

 

De driver lengre og lengre fra hverandre,for han vil leve livet sitt på sin måte,så kan hun gjøre hva hun vil...Fint det når man er en familie på fire.han vil ha mye sex men det vil ikke hun,for han gir jo ingen verdens ting i hverdagen,så når skal hun få lyst på han? Når han blir sur fordi han må ta ut av oppvaskmaskina? Når han blir sur hver gang hun spør om han kan henge opp klær?(noe hun gjør fryktelig sjeldent...)

Så hun gjør 98% av alt i huset og han blir like sur og furten om hun spør om han kan ta noe han også.og de jobber begge 100%...

 

jeg tror at de skulle ha hatt et par timer på et fvk, for de klarer ikke å løse floken selv.og  det høres ut som dere også har kommet ditt HI,at dere klarer ikke å løse dette sammen fordi dere har kommet i en veldig vond sirkel...

 

Beklager langt svar,DU fortjener en diplom du også!

Anonymous poster hash: 85e41...548

[Anonym bruker]

Det er som jeg skulle ha skrevet det selv, føler akkurat det samme som deg! Jeg er også midt i en slik frustrasjonsboble akkurat nå, og det er så slitsomt. Folk bruker å si vi må snakke sammen om det, men det er såklart prøvd, det funker bare ikke. Hvordan er kommunikasjonen mellom dere?

 

Jeg tenker også at bad og bil er bare bagateller, men bad og bil er jo egentlig ikke problemet. Det er vel heller mangelen på drivkraft og samarbeid, eller hva? Jeg kunne ha skrevet et like langt innlegg som deg, men jeg har vel ikke så mye fornuftig å tilføye som kan være til hjelp jeg føler med deg iallefall!

 

Utrolig likt det jeg føler altså, min mann er også supersnill og en veldig god far, og vi har det jo bra også, meg det er veldig slitsomt å være den som drar lasset når man hele tiden blir dratt nedover av negativitet!

 

 

 

Anonymous poster hash: 049a2...b22

[Anonym bruker]

Ja bad og bil er bare eksempler på at vi ikke er på samme side i boka. Og at vi ikke vil de samme tingene. Så vi kommer jo aldri noen vei.

 

 Kommunikasjon er så som så. Blir ofte krangling dessverre, men det er fordi at jeg er nok ganske på, for jeg er så lei. Jeg har prøvd å snakke med han, men han ser ikke det samme som meg.

En tur til Fvk var lurt. vi er jo i en ond sirkel, for nå bare stamper vi i hvert vårt hjørne.

 

Har de taushetsplikt? Er det bare å ringe å bestille time?

 

HI

Anonymous poster hash: 9cbcf...337

[Anonym bruker]

Minner meg om mine foreldre. Pappa har 10 tommeltotter og "ser" ikke noe som må gjøres i huset, ikke selv om det er rotete eller skittent. Det eneste ulikt din mann er at pappa vil finne på ting utenom hjemmet, ut på teater og vil gjerne til utlandet flere gang for året. Men kommer det til oppussing steiler han. Han gjør ingenting av husarbeid og kan ikke sette på en vaskemaskin/tørketrommel, så mamma har vært veldig tålmodig i alle år. De har vært gift i over 40 år nå og mamma klager på de samme tingene hun har klaget på i alle år. Er ikke godt å se at så mye jobb faller på henne. Men man kan ikke forandre en gammel mann! Det må hun bare innse.

 

Har ingen råd til deg, ville bare dele dette med deg. Jeg er evig glad for å ha foreldre som fortsatt er sammen, selv om de ikke gjør hverandre 100% lykkelig på alle plan.

 

Lykke til videre!

 

Anonymous poster hash: f1fb2...bd4

[Turtelduen]

Jeg tror at et samliv er basert på gi av seg selv.

Jeg har aldri skjønt hva folk mener med at de vokser fra hverandre, men skjønner jo litt når du skriver nå.

Hvis den ene kun vil ta imot funker det jo klart ikke.

Jeg har Desverre ikke noen råd, han må bare våkne opp...

Har en fantastisk mann selv som gir konstant av seg selv, og som alltid sier han kan bli bedre. Så jeg håper for din del at din våkner opp og ser hva han har...

[Anonym bruker]

Har du tatt en skikkelig alvorsprat med han? Satt deg ned og forklart hvordan du har det og hva du kunne ønske! Uten å være anklagene, men fortelle om din situasjon?

 

Anonymous poster hash: 757a0...8da