Dere som klager på skrivefeil hos andre, dere er klar over...

[Anonym bruker]

… at det finnes noe som heter dysleksi? Og at det ikke har noe med hvor smart du er?? Leser ofte her inne at folk nærmest blir fortalt at de burde holde kjeft dersom de ikke kan skrive korrekt norsk. Blir utrolig provosert!! Sønnen min har akkurat fått bekreftet dysleksi og tanken på at han vil bli møtt med denne holdningen gir meg lyst til å grine….. Det er rimelig gammeldags å sette likhetstegn mellom ordblindhet og dumskap, og jeg håper han møter på færrest mulig av folk som dere.

Anonymous poster hash: feb25...7e1

[Anonym bruker]

and here we go again...

Anonymous poster hash: b1f3a...966

[sug lut]

zzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzz

[Anonym bruker]

 

and here we go again...

 

Anonymous poster hash: b1f3a...966

 

Og hva mener du med det? At dette er et midre viktig tema enn mye av det andre pjattet som diskuteres her inne? Mulig det er diskutert ofte før (og godt er det), men ser ingen stor forbedring, dessverre. Syns folk har godt av å bli påminnet av at mobbing faktisk sårer!

 

Anonymous poster hash: feb25...7e1

[Anonym bruker]

Er klar over det, men så mange som har skrivefeil her inne så kan ikke alle skylde på dysleksi!

 

Du er klar over at å ha dysleksi IKKE er en hvilepute? Man må bare jobbe mye mer enn andre for å mestre skriftspråket og lesing.

 

Så det er mange sløve her inne, tro det eller ei!

 

Anonymous poster hash: 8ccc2...3fc

[Anonym bruker]

zzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzz

Ja, det er jo greit for deg å ikke bry deg om det, som ikke har problemet… Hvorfor gidder du å lese innlegget da? Bare for å fortelle meg at noe jeg går og bekymrer meg for, som gjelder potensiell mobbing av mitt barn, ikke er viktig for deg? 

 

Anonymous poster hash: feb25...7e1

[Rivjernet]

 

… at det finnes noe som heter dysleksi? Og at det ikke har noe med hvor smart du er?? Leser ofte her inne at folk nærmest blir fortalt at de burde holde kjeft dersom de ikke kan skrive korrekt norsk. Blir utrolig provosert!! Sønnen min har akkurat fått bekreftet dysleksi og tanken på at han vil bli møtt med denne holdningen gir meg lyst til å grine….. Det er rimelig gammeldags å sette likhetstegn mellom ordblindhet og dumskap, og jeg håper han møter på færrest mulig av folk som dere.

 

Anonymous poster hash: feb25...7e1

 

Jeg er langt i fra noen ekspert i rettskriving så jeg er nok ikke den som retter på andre, men jeg vil foreslå at du heller tar til deg rådene og forsøker å lære noe. Å sitte å furte over at noen har kommentert en skrivefeil er ihvertfall ikke spesielt konstruktivt.

 

Jeg tror også at den norske skolen , i mange tilfeller, har sviktet. At det ikke alltid er snakk om dysleksi men at man rett og slett ikke har lært seg å skrive skikkelig!

[Mother Gothel]

Dysleksi rammer 2-5% i Norge. Her inne er det vel isåfall oppe i 75%. Det er ganske mange som bare ikke gidder å lære seg å skrive ordentlig.

[Anonym bruker]

Jeg kan trøste deg med at den fordømmelsen opplever du kun her inne. Både min mann og min sønn har dysleksi, og har aldri møtt noen form for nedlatende holdning. Så slapp helt av

 

Anonymous poster hash: 01b59...7ec

[Jippipippi]

Jeg tenker at det er bra de skriver. Øvelse gjør mester Men jeg blir noen ganger overrasket over hva folk kan skrive...

[Anonym bruker]

Er klar over det, men så mange som har skrivefeil her inne så kan ikke alle skylde på dysleksi!

 

Du er klar over at å ha dysleksi IKKE er en hvilepute? Man må bare jobbe mye mer enn andre for å mestre skriftspråket og lesing.

 

Det at noen ikke mestrer skriftspråket er uansett ingen grunn til å rakke ned på dem, synes jeg. Hva vet du om bakgrunnen for dette? Jeg har feks ei venninne som ikke greide seg så bra på skolen pga hjemmeforholdene, og som skriver mye feil, men hun er en av sterkeste personene jeg kjenner og har opplevd mye i livet som er verdt å lytte til, selv med skrivefeil. Og mannen min har også dysleksi, han har 5 års høyere utdanning, leser og snakker engelsk bedre enn de fleste jeg kjenner, har en lederjobb, men tør knapt ytre noe som helst skriftlig pga fordommene. Er det riktig, mener du?

 

Anonymous poster hash: feb25...7e1

[TanteHufsa]

Haha. Det er noen temaer som de innfødte boikotter og dessverre for deg HI er DETTE temaet noe det faste inventaret her ikke liker.

Hver gang noen tar opp dette kommer de samme umodne kommentarene.

Jeg forstår problemet ditt HI men i det virkelige liv går ikke folk rundt med masker og kan være anonym. Så trøst deg med at de fleste blir feige når de må vise trynet ordene kommer fra.

Merkelig hvor feige folk blir da. :-)

[Anonym bruker]

 

 

… at det finnes noe som heter dysleksi? Og at det ikke har noe med hvor smart du er?? Leser ofte her inne at folk nærmest blir fortalt at de burde holde kjeft dersom de ikke kan skrive korrekt norsk. Blir utrolig provosert!! Sønnen min har akkurat fått bekreftet dysleksi og tanken på at han vil bli møtt med denne holdningen gir meg lyst til å grine….. Det er rimelig gammeldags å sette likhetstegn mellom ordblindhet og dumskap, og jeg håper han møter på færrest mulig av folk som dere.

 

Anonymous poster hash: feb25...7e1

 

Jeg er langt i fra noen ekspert i rettskriving så jeg er nok ikke den som retter på andre, men jeg vil foreslå at du heller tar til deg rådene og forsøker å lære noe. Å sitte å furte over at noen har kommentert en skrivefeil er ihvertfall ikke spesielt konstruktivt.

 

Jeg tror også at den norske skolen , i mange tilfeller, har sviktet. At det ikke alltid er snakk om dysleksi men at man rett og slett ikke har lært seg å skrive skikkelig!

 

Hehe, furte… Ja vel. At skolen i noen tilfeller svikter (også de med dysleksi) mener du faltisk er grei grunn til å rakke ned på andre? Hvorfor ikke kritisere innholdet i det folk skriver og la folk bruke det språket de engang har. Så kan man jo heller ta kampen for en bedre skole politisk? (For å bruke et uttrykk på helt feil sted: Don´t shoot the messenger…)

 

Anonymous poster hash: feb25...7e1

[Anonym bruker]

Gammelt tema her inne, men jeg synes det er greit at man blir påminnet hva det faktisk betyr for de det gjelder.

 

HI, det er mange som korrigerer språk og skrivemåte her inne. Mitt inntrykk er at de som tydelig har dysleksi ikke så ofte blir plukket på. Men de som tydelig skriver slurvete, ikke bryr seg om at de skriver feil, de som tydeligvis rett og slett ikke gidder å skriver riktig.... de blir kikket på.

Noen ganger bommes det, selvfølgelig, og det er uheldig. Men det er virkelig veldig mange her som ikke gidder å formidle det de har å si på et noenlunde korrekt språk. Ikke fordi de ikke kan, men fordi de ikke gidder eller ikke bryr seg. Dessverre setter disse de med dysleksi i et dårligere ry, og kritikken de får tar dyslektikerne til seg.

 

Når jeg har studert, både videregående og høyskole/universitet så har jeg gått i klasse med dyslektikere. Disse har greid seg fint. De har fortalt at de før høyskolenivå jobbet veldig mye for å få ting riktig, men at det ble lettere etter hvert. De lærte seg hva de gjorde feil, hva de skulle se etter. Innsatsen i tillegg til retteprogram på data gjorde at disse ikke hadde noe dårligere språk på skriftlige innleveringer enn andre. I gruppearbeid så passet vi litt ekstra på ift stavefeil, men det var aldri noe større problem.

Så min erfaring er at med egeninnsats så går det fint å studere.

Vær åpen om det og hjelp ham slik at han forstår at han kan gjøre mye selv. De som gir opp får et dårligere språk, og kanskje de som er hardest rammet, men ellers er det ikke ille. Jeg har også her inne sett mange som har unnskyldt seg for evt skrivefeil i et innlegg pga dysleksi.... men så har de faktisk skrevet tilnærmet feilfritt og langt bedre enn de som bare slurver.

 

Så diagnosen til sønnen din vil nok kreve at han jobber litt mer enn de andre, men det trenger ikke blir veldig merkbart videre i livet.

 

En av de siste dagene leste jeg en kronikk i en av avisene (aftenposten?) skrevet av en langt over gjennomsnittet intelligent dyslektiker. Han vektla viktigheten av foreldrenes ressurser, evne og vilje til å stille opp i tillegg til at de hadde flyttet og han kom til en skole som tok dysleksien - og intelligensen - hans på alvor. Han har senere avsluttet mastergrader med bare høyeste karakterer.

 

Så still opp for sønnen din, ikke la dysleksidiagnosen få definere mer av ham enn den lille delen av ham den er. Bygg opp selvtilliten hans på andre områder så står han trygt på egne ben og selv vet at dysleksien ikke definerer hans evner på noe annet område i livet.

Anonymous poster hash: b991e...ee4

[Anonym bruker]

Nå må det vel sies at mange av de feilene som korrigeres her inne ikke skyldes dysleksi. Dysleksi følger visse mønstre som mange av disse feilene avviker fra. Dysleksi er en diagnose som blir kastet flittig ut, selv hos mennesker som ikke har fått diagnosen, men som er egendiagnostisert/diagnostisert av ufaglærte. Langt flere har lese- og skrivevansker, men begge grupper kan jobbe med å forbedre lese- og skriveferdighetene.

Anonymous poster hash: cd2b1...755

[Anonym bruker]

Haha. Det er noen temaer som de innfødte boikotter og dessverre for deg HI er DETTE temaet noe det faste inventaret her ikke liker.

Hver gang noen tar opp dette kommer de samme umodne kommentarene.

Jeg forstår problemet ditt HI men i det virkelige liv går ikke folk rundt med masker og kan være anonym. Så trøst deg med at de fleste blir feige når de må vise trynet ordene kommer fra.

Merkelig hvor feige folk blir da. :-)

Hehe, jeg håper du har rett! 

 

Anonymous poster hash: feb25...7e1

[Anonym bruker]

 

 

… at det finnes noe som heter dysleksi? Og at det ikke har noe med hvor smart du er?? Leser ofte her inne at folk nærmest blir fortalt at de burde holde kjeft dersom de ikke kan skrive korrekt norsk. Blir utrolig provosert!! Sønnen min har akkurat fått bekreftet dysleksi og tanken på at han vil bli møtt med denne holdningen gir meg lyst til å grine….. Det er rimelig gammeldags å sette likhetstegn mellom ordblindhet og dumskap, og jeg håper han møter på færrest mulig av folk som dere.

 

Anonymous poster hash: feb25...7e1

 

Jeg er langt i fra noen ekspert i rettskriving så jeg er nok ikke den som retter på andre, men jeg vil foreslå at du heller tar til deg rådene og forsøker å lære noe. 

Hvilke råd, forresten? Vil gjerne ha gode råd, men ser ikke så mange av dem

 

Anonymous poster hash: feb25...7e1

[Anonym bruker]

 

Gammelt tema her inne, men jeg synes det er greit at man blir påminnet hva det faktisk betyr for de det gjelder.

 

HI, det er mange som korrigerer språk og skrivemåte her inne. Mitt inntrykk er at de som tydelig har dysleksi ikke så ofte blir plukket på. Men de som tydelig skriver slurvete, ikke bryr seg om at de skriver feil, de som tydeligvis rett og slett ikke gidder å skriver riktig.... de blir kikket på.

Noen ganger bommes det, selvfølgelig, og det er uheldig. Men det er virkelig veldig mange her som ikke gidder å formidle det de har å si på et noenlunde korrekt språk. Ikke fordi de ikke kan, men fordi de ikke gidder eller ikke bryr seg. Dessverre setter disse de med dysleksi i et dårligere ry, og kritikken de får tar dyslektikerne til seg.

 

Når jeg har studert, både videregående og høyskole/universitet så har jeg gått i klasse med dyslektikere. Disse har greid seg fint. De har fortalt at de før høyskolenivå jobbet veldig mye for å få ting riktig, men at det ble lettere etter hvert. De lærte seg hva de gjorde feil, hva de skulle se etter. Innsatsen i tillegg til retteprogram på data gjorde at disse ikke hadde noe dårligere språk på skriftlige innleveringer enn andre. I gruppearbeid så passet vi litt ekstra på ift stavefeil, men det var aldri noe større problem.

Så min erfaring er at med egeninnsats så går det fint å studere.

Vær åpen om det og hjelp ham slik at han forstår at han kan gjøre mye selv. De som gir opp får et dårligere språk, og kanskje de som er hardest rammet, men ellers er det ikke ille. Jeg har også her inne sett mange som har unnskyldt seg for evt skrivefeil i et innlegg pga dysleksi.... men så har de faktisk skrevet tilnærmet feilfritt og langt bedre enn de som bare slurver.

 

Så diagnosen til sønnen din vil nok kreve at han jobber litt mer enn de andre, men det trenger ikke blir veldig merkbart videre i livet.

 

En av de siste dagene leste jeg en kronikk i en av avisene (aftenposten?) skrevet av en langt over gjennomsnittet intelligent dyslektiker. Han vektla viktigheten av foreldrenes ressurser, evne og vilje til å stille opp i tillegg til at de hadde flyttet og han kom til en skole som tok dysleksien - og intelligensen - hans på alvor. Han har senere avsluttet mastergrader med bare høyeste karakterer.

 

Så still opp for sønnen din, ikke la dysleksidiagnosen få definere mer av ham enn den lille delen av ham den er. Bygg opp selvtilliten hans på andre områder så står han trygt på egne ben og selv vet at dysleksien ikke definerer hans evner på noe annet område i livet.

 

Anonymous poster hash: b991e...ee4

 

Tusen takk for flott svar! Mannen min har også greid seg veldig bra, selv om det til tider har vært tungt, men nå vokste jo han opp i andre tider. Vi har vært veldig bevisst muligheten for at sønnen min kunne ha arvet dysleksien, så vi har stått på for å få det utredet tidlig, og skal sette inn alle ressurser på å gi han de beste muligheter Men jeg har null-toleranse for mobbing (på generelt grunnlag) og jeg håper folk kan tenke seg om to ganger før de slenger med leppa. Og som sagt ovenfor, ingen vet hva som ligger til grunn for et dårlig språk. Hvis noen er lite reflektert, vil jo det vises i hva de skriver, og da er det vel mer konstruktivt å gå på sak enn mann? (Er selv veldig opptatt av språk og skriver mye på fritiden, men ser ingen grunn til å "nekte" andre å ytre seg.)

 

Anonymous poster hash: feb25...7e1

[Iiiiik]

Jeg skjønner hva du mener og det tenker også at jeg stønner inni meg av at folk unnlater helt å svare på temaet i tråden og heller kommenterer på feil formuleringer. Det hender imidlertid også nokså ofte at jeg stønner inni meg av hvordan folk skriver. Folkeskikk og opplæring i at å gi råd folk ikke har bedt om sjelden fører til noe godt, hindrer meg effektivt i å kommentere språket. 

 

Hvis det du ønsket å ta opp, er at du har en sønn med dysleksi og er bekymret for ham, så hadde det nok vært mange andre måter å få det frem på og som ville gitt andre reaksjoner. Det er jo ikke din feil at pekefingre til ordretterne dukker opp med jevne mellomrom, men det virker veldig sjelden. Hvis du hadde startet med spørsmålet i svar # 17, ville det gitt et mer interessant innhold i tråden tror jeg. 

 

Dessuten er det noe herlig paradoksalt i å si at andre ikke skal rette på andre, i form av en skjennepreken. "Du kan ikke si noe om hvordan jeg snakker, men jeg kan si noe om hva du snakker om". 

[Anonym bruker]

Jeg skjønner hva du mener og det tenker også at jeg stønner inni meg av at folk unnlater helt å svare på temaet i tråden og heller kommenterer på feil formuleringer. Det hender imidlertid også nokså ofte at jeg stønner inni meg av hvordan folk skriver. Folkeskikk og opplæring i at å gi råd folk ikke har bedt om sjelden fører til noe godt, hindrer meg effektivt i å kommentere språket. 

 

Hvis det du ønsket å ta opp, er at du har en sønn med dysleksi og er bekymret for ham, så hadde det nok vært mange andre måter å få det frem på og som ville gitt andre reaksjoner. Det er jo ikke din feil at pekefingre til ordretterne dukker opp med jevne mellomrom, men det virker veldig sjelden. Hvis du hadde startet med spørsmålet i svar # 17, ville det gitt et mer interessant innhold i tråden tror jeg. 

 

Dessuten er det noe herlig paradoksalt i å si at andre ikke skal rette på andre, i form av en skjennepreken. "Du kan ikke si noe om hvordan jeg snakker, men jeg kan si noe om hva du snakker om". 

Nei, jeg ønsket ikke å ta opp at sønnen min har dysleksi og få gode råd, der har vi flinke fagfolk og skolen på saken (Svar i #17 var bare en kommentar til at jeg ble bedt om å ta til meg de godene rådene og slutte og furte, men jeg kunne ikke se noen gode råd, bare snorking og likegyldighet, hehe.) Jeg ville rett og slett si fra om at jeg ikke syns det er riktig å mobbe andre pga av språket deres. Og ja, jeg blir absolutt sint av det. Hvis du synes det er paradoks at man kritiserer at andre for å kritisere de som sliter med språket, så er det din fulle rett, så klart, men da blir det jo vanskelig å kritisere mobbing da. 

 

Anonymous poster hash: feb25...7e1

[Anonym bruker]

Er klar over det, men så mange som har skrivefeil her inne så kan ikke alle skylde på dysleksi!

Du er klar over at å ha dysleksi IKKE er en hvilepute? Man må bare jobbe mye mer enn andre for å mestre skriftspråket og lesing.

Så det er mange sløve her inne, tro det eller ei!Anonymous poster hash: 8ccc2...3fc

Dette skriver jeg under på. Eldste i flokken har dysleksi, står til konfirmant i år og har ligger langt over snittet karaktermessig. Resultatet kommer av beinhard jobbing.

 

Dysleksi er kun en ekstra utfordring!

 

 

Skrivefeilene her inne går for det meste ut på dårlig utviklet språk og liten vilje til å ville rette seg selv.

 

Anonymous poster hash: b38a7...4f4

[Anonym bruker]

Det vi virkelig IKKE trenger, er en høyere toleranse for at folk ikke mestrer morsmålet sitt. Det er så mye sløvhet hva språket vårt angår at det er direkte pinlig.

 

Jeg underviser fremmedspråklige i norsk. Når de er ferdig utlært så behersker de norsk, altså sitt 2. eller 3. språk, bedre enn gjennomsnittsnordmannen.

 

I 95 % av tilfellene så skyldes manglende evne til å beherske sitt eget språk på en god måte, ikke annet enn sløvhet og en holdning om at det ikke er så nøye.

 

Anonymous poster hash: b1b8c...4db

[Anonym bruker]

Det er så mange rare mennesker på dette forumet 👼

 

Anonymous poster hash: 35c3a...731

[Anonym bruker]

"Dysleksi: den nye folkesykdommen."

 

Anonymous poster hash: fdf6d...f43

[*Miss Marple*]

Dysleksi er en diagnose det er viktig å vise respekt for, men jeg nekter å tro at hovedtyngden av medlemmene i Norsk dysleksiforening er medlemmer på dib/bim. De fleste tilfeller av hodeløs skriving handler nok mest om ren latskap.