Dere med litt eldre barn, ang. det å være alene hjemme

[Anonym bruker]

Hvor gamle var de første gang de fikk være hjemme alene en time?

Anonymous poster hash: d5ad0...6ee

[Den perfekte mor, påan igjen]

Jeg husker ikke helt, det gikk så gradvis fra 10 min til lenger. Første gang det var en time var vel kanskje eldste 8-9, og yngste 6-7. Men det er stor forskjell på barn, noen er klare for det før andre. Ungen skal føle seg trygg også.

 

Nå er de 7,5 og 10, og må av og til slukke lysa og låse døra før de går alene til bussen.

[moota m storebror&lillebror]

Storesøster begynte å være hjemme alene tidlig i 1. Klasse. Først noen minutter og så lengre og lengre. Er usikker på om hun var hjemme alene en time første gang i 1. eller 2.klasse. Nå går hun i 3. og kan fint være alene 1-2 timer på dagtid. Hun har mobil og ringer når det er noe.

 

Lillebror går i 1.klasse og er også hjemme alene, men har ikke vært alene i en time. De har vært alene sammen 1 time.

 

Det handler jo like masse om modenhet som det handler om alder.

[Anonym bruker]

Rundt 6 år når de var hjemme alene for første gang. Nå er de eldste 9 og 6, og kan fint være hjemme alene, og sammen de to.

 

Anonymous poster hash: 8e2fd...6ce

 

Anonymous poster hash: 8e2fd...6ce

[Anonym bruker]

Eldste var 6 første gang. Nå er han snart 8, og i romjula var han alene hjemme fra 08.30-14.00 mens jeg var på jobb. Han valgte heller å være hjenmme enn å gå til SFO. Naboen vegg i vegg var hjemme og han kunne gå dit dersom han ville. Han er en trygg og selvstendig gutt som ikke finner på noe tull. Jeg regner med svaret blir noe annerledes når den særdeles kreative søsteren hans når samme alder, de er forskjellige som ild og vann.

 

Anonymous poster hash: 398b0...13d

[Anonym bruker]

Siste året i barnehagen øvde vi oss til å gå til butikken når de var hjemme alene. For når de begynte på skolen måtte de være det noen ganger, så for å få en glatt overgsng gjorde vi det. Butikken er tre min nedi gata, vi har mange naboer som er hjemme på dagtid også. Så skulle det være noe vet de hvem de kan gå til. Vi har også snakket med de, slik at vi vet de hjelp om det skulle være noe. Postmann har åpnet døra en gang og en nabodame har trøstet en gang når ett barn hadde slått seg. Det er alt som har skjedd disse fem åra, så må vel si det fungerer veldig bra.

 

Siste barnet som begynte på skolen ville ikke gå på sfo, så hun har gått hjem fra skolen hver dag. Låst seg inn om det ikke har vært noen hjemme. Vi jobber turnus begge to, så det er ikke like ofte det ikke er noen her. Men de dagene låser hun seg inn, ringer eller senderr meg en sms når hun er hjemme slik at jeg vet hun er hjemme. Søsken kommere jo også hjem etterhvert. De to største er her annen hver uke, men de er så store at de ikke alltid kommer hjem etter skolen. Så i denne sammenhengen regnes ikke de med, kun når vi avtaler med de at de skal komme rett hjem for å være her om vi ikke kommer hjem på lenge. Men de to minste er flinkere enn de største på dette området. De kommer hjem, ordner seg mat og gjør det de skal. De to andre er det slltid like spennende å komme hjem til om. Har vært alene, alltid vært det. Huset har nesten vært endevendt noen ganger. De var ikke hjemme alene frem til de var over ti år begge to. Vi stolte ikke nok på de til det, de har prøvd å lage mat så mange ganger og nesten startet brann. Måtte dra ut kontakten på komfyren i noen år blandt annet. Så de barna er veldig forskjellige, og utifra hvordan barna er og hvor mye vi stoler på de får de lov til ting.

 

Anonymous poster hash: 10338...9a2