Når er det greit å la babyen gråte?

[Anonym bruker]

Har to barn på 2 år og 1 mnd. Er i praksis alenemor da far er så og si fraværende pga jobb. 2 åringen vil gjerne ha litt mammatid innimellom, og klamrer seg fast til meg når babyen begynner å gråte. For at jeg ikke skal "forlate" han til fordel for babyen. Synes det er så vondt! Blir feil uansett hva jeg gjør. Føler jeg avviser eldste når jeg setter han ned fra fanget for å ta opp baby. Han gråter, baby gråter og noen ganger jeg også. og hva med når baby hyler i bilen og vi skal rekke noe? Nå pleier jeg å stoppe der det er mulig for å vise at jeg er der, men hva hvis man ikke har mulighet til å stoppe? Mange andre situasjoner også. Dårlig samvittighet uansett hva. I tillegg til barna faller også alt husarbeid og innkjøp på meg. Er SLITEN!! Noen råd for å takle hverdagen?

 

Anonymous poster hash: f0a91...2e7

[Anonym bruker]

Uff, så vanskelig. Kjenner jeg ble veldig takknemlig for at toåringen her får "panikk" hvis den nyfødte gråter og roper "babyen griner, mamma mamma, du må ta den opp". Ikke noe sjalusi heldigvis. Kan du stasjonere deg i sofaen med begge på fanget innimellom?

 

Når det gjelder hyling i bil, så har vi ikke opplevd det med minste enda. Med de andre ungene så kjørte jeg med hyling hvis det kun var fem minutter igjen. Var det mer så stoppet jeg. Da fikk man heller bare bli sen. Heldigvis var det svært sjeldent. Dro aldri ut i bil uten mett baby, og da sover mine godt i bil heldigvis.

 

Anonymous poster hash: 14514...7d9

[Anonym bruker]

Takk for svar! Hadde sikkert vært lurt å prøve å ha begge pp fanget innimellom. Så mye greiere alt hadde vært om babyen hadde tatt smokk.. Men ikke aktuelt for baby å ta smokk..

HI

 

Anonymous poster hash: f0a91...2e7

[Anonym bruker]

Har to barn på 2 år og 1 mnd. Er i praksis alenemor da far er så og si fraværende pga jobb. 2 åringen vil gjerne ha litt mammatid innimellom, og klamrer seg fast til meg når babyen begynner å gråte. For at jeg ikke skal "forlate" han til fordel for babyen. Synes det er så vondt! Blir feil uansett hva jeg gjør. Føler jeg avviser eldste når jeg setter han ned fra fanget for å ta opp baby. Han gråter, baby gråter og noen ganger jeg også. og hva med når baby hyler i bilen og vi skal rekke noe? Nå pleier jeg å stoppe der det er mulig for å vise at jeg er der, men hva hvis man ikke har mulighet til å stoppe? Mange andre situasjoner også. Dårlig samvittighet uansett hva. I tillegg til barna faller også alt husarbeid og innkjøp på meg. Er SLITEN!! Noen råd for å takle hverdagen?

 

Anonymous poster hash: f0a91...2e7

Hørselværn.

Det er ikke alltid man strekker til. Så lenge babyen har spist/ny bleie/rapet er det ikke krise om de må skrike litt.

Men du kan jo prøve å involvere storebror i byssingen? Han kan dytte litt på vogna, synge..?

Hos oss var det et helvete hver eneste dag i to mnd fra kl 19-19:30. Da var alle trøtte, sultne og slitne på én gang og jeg var som deg, ofte alene pga mann som jobber mye. Det går over, løsningen for meg var å aldri la noen skrike for lenge, men alle skreik litt hver seg. Nå derimot er alle tre litt større og vi har det så koselig den siste timen før vi legger oss. Så kan trøste deg med at det ikke varer evig ;-)

 

Anonymous poster hash: d45d6...b71

[Anonym bruker]

Takk for oppmuntring! må nok bare prøve å innse at man ikke alltid kan strekke til ja!

HI

 

Anonymous poster hash: f0a91...2e7

[Anonym bruker]

Helsesøstren her sa: "Tenk så ofte 2-3 åringen må vente på tur, fordi babyen skal ha sitt. Babyen har ikke noe vondt av å måtte vente litt noen ganger". Og det tror jeg er sant. Men, man hører jo på babyen sin hvordan gråt det er også. Er det hysterisk hadde jeg såklart gått med engang. Babyen vår er ikke så glad i å kjøre bil, så hvis det blir for ille stopper vi. 

Anonymous poster hash: 57010...3d9

[☆☆☆]

Kjenner eg har lyst til å svare at ein aldri let babyen gråte utan å gjere noko for å trøste. Mine er 2 mnd og 22 mnd. Men eg er heldigare enn deg då mine elskar bilkjøring og babyen er rolig av seg. Likevel kjenner eg at det kan vere ei utfordring at dei har så ulike behov. Eldste blir underholdt med tv meir enn eg skulle ønske, men slik er det berre.

 

Trur ikkje ein kan gi så mykje råd utover å vurdere sjølv kva du finn riktig. Kanskje du kan finne ei trillepike til babyen slik at eldste får vere aleine med mamma innimellom?

[Anonym bruker]

Kjenner eg har lyst til å svare at ein aldri let babyen gråte utan å gjere noko for å trøste. Mine er 2 mnd og 22 mnd. Men eg er heldigare enn deg då mine elskar bilkjøring og babyen er rolig av seg. Likevel kjenner eg at det kan vere ei utfordring at dei har så ulike behov. Eldste blir underholdt med tv meir enn eg skulle ønske, men slik er det berre.

 

Trur ikkje ein kan gi så mykje råd utover å vurdere sjølv kva du finn riktig. Kanskje du kan finne ei trillepike til babyen slik at eldste får vere aleine med mamma innimellom?

Skjønner du ikke fra innlegget hennes at hun ikke bare "lar ungen ligge og gråte" ??

Hun er jo nettopp det som er problemet, hun syns ikke det er greit 👽

 

Anonymous poster hash: d45d6...b71

[Anonym bruker]

Jeg er alene med en på 3 og en på snart 8mnd.

Jeg skjønner veeeeldig godt hva du mener. Eldste han må vente og vente. Men sånn som idag ved legging, så la yngste seg først og sovnet. Så da eldste skulle på badet og pusse tenner osv ble han som sov vekket av en leke som lagde lyder. Full skriking og da kan jeg ikke forlate rommet. Men jeg måtte pusse tenner og få på pysj på 3åring så da måtte han bare skrike til jeg fikk gjort meg ferdig med eldste.

 

Jeg tror vi vil ha dårlig samvittighet uansett hva vi gjør.

Men tror det er viktig at 2åringen får mamma litt for seg selv. feks om mannen din er hjemme og du skal i butikken, bare det og få være med alene uten baby er stas. Og at du poengterer det for 2åringen at nå skal du og mamma dra alene uten baby.

Anonymous poster hash: e04f9...0a6

[Anonym bruker]

Bebier og barn er manipulative. Noen ganger må de bare få få gråte.

Anonymous poster hash: bc185...b37

[Aget]

Huff, det er en tung periode du har nå, hadde det akkurat som deg bare at min på 2 var nærmere 3, og at han var vanvittig flink til å leke selv, og å dra meg inn i leken uten at jeg nesten var klar over det. Han lekte at fingrene mine var personer og prata med de mens jeg ammet.

Men jeg kunne huske det såre blikket hans da han for ørtende gang måtte vente. Babyen hadde sin skriketokt under legging, så leggingen var alltid et mareritt for oss alle tre igrunn, huff det var tøft. Lillejenta hang stort sett i bæresjal hele tiden på den tida.

Ang bilkjøring kunne hun hyle seg blå og miste pusten, så jeg var pokka nødt til å stoppe. Så skjønner veldig godt hva du går igjennom.

Mannen min pendler slik som din,så der var det ingen hjelp å få ingen familie rundt.

Har ikke så mye råd, enn at babyen faktisk må venne seg til å vente litt. Jeg måtte liksom bare holde ut, å tenke, sånn er det å ha søsken, og toåringen kommer ikke til å huske så mye av det, OG ikke minst DET BLIR BEDRE:)) Tiden med eldste kan man ta igjen når pappa kommer hjem og etterhvert som de vokser til:)

 

Nå er de 2,5 og 5 år, de elsker hverandre og leker med hverandre, og jeg har nesten glem hvordan det var:)

Hang in There:) klem til deg:)

[☆☆☆]

 

Kjenner eg har lyst til å svare at ein aldri let babyen gråte utan å gjere noko for å trøste. Mine er 2 mnd og 22 mnd. Men eg er heldigare enn deg då mine elskar bilkjøring og babyen er rolig av seg. Likevel kjenner eg at det kan vere ei utfordring at dei har så ulike behov. Eldste blir underholdt med tv meir enn eg skulle ønske, men slik er det berre.

 

Trur ikkje ein kan gi så mykje råd utover å vurdere sjølv kva du finn riktig. Kanskje du kan finne ei trillepike til babyen slik at eldste får vere aleine med mamma innimellom?

Skjønner du ikke fra innlegget hennes at hun ikke bare "lar ungen ligge og gråte" ??

Hun er jo nettopp det som er problemet, hun syns ikke det er greit 👽

 

Anonymous poster hash: d45d6...b71

Kva i mitt innlegg dår deg til å tru eg ikkje skjønte det?

 

Det eg meinte å seie (og som eg framleis meinar er den logiske måten å lese innlegget mitt på) er at det å balansere behova til to små barn kan vere vanskelig, og at det kun er ho som er i situasjonen som kan vurdere korleis det må bli.

[Ugl@ ruger...]

Rent praktisk sett hender det man bare må la babyen gråte noen minutter, og jeg tror de tåler det. Selvsagt skal man respondere på dem å trøste, men hvis de begynne å hyle i baksetet når man feks kjører og det er 2 minutter til man er framme så får man bare nynne og kjøre.

Man må også få tid til å feks skifte bleien på 1-2 åringen slv om babyen ikke er helt enig.

 

Du får balansere så godt du kan, det går seg som regel til. Har opplevd det selv, mannen var mye borte pga jobb.

En trøst er at etterhvert får de stor glede av hverandre og det vil gi deg små verdifulle pusterom.

[Miamimom]

 

Bebier og barn er manipulative. Noen ganger må de bare få få gråte.

 

Anonymous poster hash: bc185...b37

Uff ja, babyer er voldsomt manipulative...Jeg blir så lei meg av slike utsagn :-(

[Anonym bruker]

Jeg husker helsesøster sa til meg at yngstemann nok måtte gråte mer enn eldstemann hadde gjort som baby, siden det nå var et annen lite barn der med følelser som også trengte oppmerksomhet. Greit oppsummert, synes jeg.

Anonymous poster hash: 664a1...aea

[Anonym bruker]

Jeg husker jeg syntes det var vanskelig å måtte velge hvem som skulle ta hensyn til den andres ønsker og behov da jeg hadde baby og toåring. Hvis vi var på besøk hos noen og det nærmet seg leggetid for lillemor mens storebror var i fin lek, skulle vi bli lenger og minste bli trøtt, eller skulle vi avbryte leken og gå? Ikke så lett å velge alltid, men i lengden tror jeg de har veldig godt av å lære å ta hensyn.

 

Når det gjelder din situasjon, så tror jeg det er viktig å ha alenetid med eldste. Gjør noe hyggelig sammen mens babyen sover, eller gå ut en tur ffis andre kan passe babyen. Fokuser på hva eldste kan som ikke babyen kan. «Nå skal vi to kose oss med å lese bok og spise druer. Babyen kan jo bare få pupp!» Men jeg skjønner godt at det er situasjoner der du gjerne skulle hatt fullt fokus på begge. Lykke til, det blir lettere etter hvert!

 

Anonymous poster hash: e9c32...805