Hva tror dere babyen/barnet tenker?

[Anonym bruker]

Jeg er litt inspirert av tråden om barn som er oppe store deler av natta, og at vi blir sinte og irriterte, og på dagen glemmer vi det litt. Hva tror dere om babyen/barnet? Husker de, tenker de på at nettene er fæle? Forutsatt at de gråter da, våkne barn som bare babler har det vel ikke særlig vondt. Jeg tenker på det innimellom, når babyen min gråter på natta, at hun kanskje tenker at jeg ikke klarer å hjelpe henne, og at hun allikevel er glad i meg dagen etter. Haha, dette var rare tanker, ser jeg.

 

Anonymous poster hash: 9508e...349

[Anonym bruker]

Min toåring klarer ikke huske hva som har skjedd i barnehagen en gang, så tror ikke babyer husker nattens hendelser.

 

Anonymous poster hash: 15715...10b

[Anonym bruker]

Babyer tenker vel mest i "lysbilder" tror jeg, de klarer ikke å kople sammen hva som skjer. De skjønner jo hverken hvor nesa er (eller at de i det hele tatt har en nese eller hva den kalles), de er avhengige av rask tilfredsstillelse av behov da de har null tidsbegrep. Mengder av forskningsartikler påviser masse stresshormoner (kortisol) i hjernen på babyer som gråter mye alene, det er forferdelig å tenke på hvor hjelpeløs en baby er og hvor mye makt de voksne har.

Anonymous poster hash: 9bf1c...17f

[Anonym bruker]

 

 

Babyer tenker vel mest i "lysbilder" tror jeg, de klarer ikke å kople sammen hva som skjer. De skjønner jo hverken hvor nesa er (eller at de i det hele tatt har en nese eller hva den kalles), de er avhengige av rask tilfredsstillelse av behov da de har null tidsbegrep. Mengder av forskningsartikler påviser masse stresshormoner (kortisol) i hjernen på babyer som gråter mye alene, det er forferdelig å tenke på hvor hjelpeløs en baby er og hvor mye makt de voksne har.

 

Anonymous poster hash: 9bf1c...17f [/quote

 

Jeg går aldri fra henne altså! Hun ligger i armkroken min eller på magen min når hun gråter, men det er jo ikke alltid det hjelper. Jeg har også lest om det som skjer i hjernen ved gråt, og jeg syns det er fryktelig å tenke på de babyene som ikke får noe trøst i det hele tatt. Men det er vel forskjell på når hun er helt inntil meg og jeg gjør alt jeg kan for å trøste, og hvis hun hadde ligget alene og grått? Tenk på barn med kolikk, for eksempel? De gråter jo i timesvis, men får jo trøst (forhåpentligvis).

Hi.

 

Anonymous poster hash: 9508e...349

[Anonym bruker]

 

 

Babyer tenker vel mest i "lysbilder" tror jeg, de klarer ikke å kople sammen hva som skjer. De skjønner jo hverken hvor nesa er (eller at de i det hele tatt har en nese eller hva den kalles), de er avhengige av rask tilfredsstillelse av behov da de har null tidsbegrep. Mengder av forskningsartikler påviser masse stresshormoner (kortisol) i hjernen på babyer som gråter mye alene, det er forferdelig å tenke på hvor hjelpeløs en baby er og hvor mye makt de voksne har.

 

Anonymous poster hash: 9bf1c...17f [/quote

 

Jeg går aldri fra henne altså! Hun ligger i armkroken min eller på magen min når hun gråter, men det er jo ikke alltid det hjelper. Jeg har også lest om det som skjer i hjernen ved gråt, og jeg syns det er fryktelig å tenke på de babyene som ikke får noe trøst i det hele tatt. Men det er vel forskjell på når hun er helt inntil meg og jeg gjør alt jeg kan for å trøste, og hvis hun hadde ligget alene og grått? Tenk på barn med kolikk, for eksempel? De gråter jo i timesvis, men får jo trøst (forhåpentligvis).

Hi.

 

Anonymous poster hash: 9508e...349

 

Ja når du er der så er det jo noe helt annet. Da merker jo babyen at det er noen som gjør alt de kan for å hjelpe Kroppskontakt er også smertelindrende i seg selv. For mine urolige babyer hjalp det ofte med et bad, da tappet jeg vann i karet og la meg oppi med babyen. Deilig smertelindring med varmt vann på kroppen, og fint med miljøskifte for en skrikende baby.

 

Anonymous poster hash: 9bf1c...17f

[Anonym bruker]

Det var lurt. Det med miljøforandring har jeg opplevd at fungerer, det holder gjerne med et bleieskift, så roer hun seg ofte når vi kommer tilbake til soverommet. Takk for fine innspill

 

Anonymous poster hash: 9508e...349

[Anonym bruker]

Det var lurt. Det med miljøforandring har jeg opplevd at fungerer, det holder gjerne med et bleieskift, så roer hun seg ofte når vi kommer tilbake til soverommet. Takk for fine innspill

 

Anonymous poster hash: 9508e...349

 

I forrige huset vårt hadde vi boblebad og det var helt fantastisk! Fylte i vann, satte oss oppi og skrudde det på, da sovna babyen nesten umiddelbart. Varmt vann, jevn during/vibrasjoner og liggende skrevs over mor med ansiktet mot mitt bryst, det var en sikker vinner hver gang. Åå som jeg savner det boblebadet En annen ting som kan virke beroligende/søndyssende er White Noise Apps på smartetelefon.

 

Anonymous poster hash: 9bf1c...17f

[Lurifaxa]

 

Det var lurt. Det med miljøforandring har jeg opplevd at fungerer, det holder gjerne med et bleieskift, så roer hun seg ofte når vi kommer tilbake til soverommet. Takk for fine innspill

 

Anonymous poster hash: 9508e...349

 

I forrige huset vårt hadde vi boblebad og det var helt fantastisk! Fylte i vann, satte oss oppi og skrudde det på, da sovna babyen nesten umiddelbart. Varmt vann, jevn during/vibrasjoner og liggende skrevs over mor med ansiktet mot mitt bryst, det var en sikker vinner hver gang. Åå som jeg savner det boblebadet En annen ting som kan virke beroligende/søndyssende er White Noise Apps på smartetelefon.

 

Anonymous poster hash: 9bf1c...17f

 

Å, det skal jeg huske! Vi har bobblebad! Hvor gamel var baby da?

Hva med temperaturen i vannen? Jeg er så redd for å ha det for varmt. På sykehuset sa de at man skal putte albuen nedi for å kjenne hvor varmt det er. Men det som føles passelig ut på albuen er ikke veldig varmt akkurat. Har lest at man kan ha opp til 37 grader. Stemmer det?  Gjelder det nyfødte også?