Inspirert: Når regler blir tåpelige...

[Anonym bruker]

... denne er til deg, Pashla:

 

"På samme måte tror jeg det føles for disse konservative myndighetspersonene når andre (enn de heterofile) skal "myke opp" reglene ustanselig. Det er ikke morsomt å være den (myndighetspersonen) som må minne andre, dvs de homofile og de som støtter dem, på at de bryter reglene. DERE, dvs de homofile og som støtter dem setter dem (dvs de konservative myndighetspersonene) i en gjentatt pinlig og plagsom situasjon ved å fortsette å foreslå at alle skal bryte reglene like mye."

 

Dette ville vært en helt plausibel uttalelse i norge før avskaffelsen av loven mot homofili i 1972. Legg merke til at jeg har brukt dine egne ord, men bare erstattet foreldre (som er mot egenbetaling) med "konservative myndighetspersoner" og andre foreldre (som er for egenbetaling) med "homofile og folk som støtter dem".

 

Staaaakars de konservative som ble satt i en slik plagsom og pinlig situasjon av at noen utfordret logikken og konsekvensene av å følge en regel helt bokstavtro. Eller forsøkte å finne andre løsninger enn å forby noe bare fordi det var vanskelig for noen få.

 

Følg med! Snart skal vi se om vi ikke kan finne noen morsomme uttalelser angående religion og forkynning i skole også, og se hva som dukker opp hvis vi erstatter noen ord.

 

Anonymous poster hash: 46435...5f1

[Anonym bruker]

Jah... det blir jo akkurat det samme.

Anonymous poster hash: 95b38...eec

[skjotta]

_{sammenligner du homofiles menneskerettigheter og foreldrebetaling? nå vet jeg ikke hva du er inspirert av, men det var da litt søkt?}

[Anonym bruker]

Her var det mange store ord og liten relevans. Om dette er å sette noen på plass så er Bjørn Kjos kongen av Norge

Anonymous poster hash: bfc29...555

[Anonym bruker]

Inspirert av en annen tråd. Og oppgitt over alle prinsippfaste folk som mener at regler og lover er absolutte, over alt og alltid. De er ikke det. Regler og lover må endre seg i takt med samfunnet ellers. De har ikke en verdi i seg selv. Hvis de var de ville vi endt opp med at Norges lover fikk omtrent samme status som Koranen: hellige, uforanderlige, ikke gjenstand for den minste fortolkning.

 

Lover settes i en bestemt samfunnskontekst, og i en bestemt hensikt. Når samfunnet endrer seg kan man ende med lover som i praksis er "sovende", slik loven mot homofili i Norge var de siste tiårene.

 

Paragrafen i opplæringsloven om at skolen ikke kan kreve betaling av foreldre er viktig fordi den markerte at ALLE skulle ha mulighet til utdanning i Norge, uansett familiens økonomi. De første lovene om "almueskole" kom på slutten av 1800-tallet, den viktige grunnskoleloven i 1969. Den norske økonomien var en helt annen da. Samfunnet også. Statusen til skolen og ansatte var høyere, forventningene til hva barna skulle gjøre i skolens regi var lavere.

 

Tillegget om at skolen ikke kunne KREVE egenbetaling til utstyr og aktiviteter kom først i 2003, som en reaksjon på at skolen i lang tid hadde sakket etter samfunnsutviklingen, kanskje på grunn av for trange økonomiske rammer. Mao: skolen hadde blitt avhengig av en betydelig foreldreinnsats for å kunne tilby barna oppdatert utstyr, bygninger, tilbud, utflukter, osv. Og dette kan selvfølgelig være for dyrt eller krevende for noen foreldre.

 

Men det er virkeligheten! Foreldre MÅ regne med å bidra for å gi barna en skolehverdag som er slik som de fleste ønsker. Foreldre MÅ regne med å betale for arrangementer, utflukter, klasseturer, kanskje til og med datautstyr, lekeapparater, o.l. Enten direkte, eller via dugnader, loddsalg, hjelp til skyss, kakebaking, foreldrevakt. For kommunene har som regel ikke midler nok ellers. Slik er det i dag, og slik var det også når vi var små!

 

Men heller ikke indirekte bidrag er gratis. Anonyme bidrag koster også for noen. De er ikke et direkte krav, og dermed ikke ulovlige. Fordelen er at de IKKE stigmatiserer de som har for dårlig økonomi. De som tror at det er mulig at barna deltar på kjekke aktiviteter uten at noen foreldre betaler er ofte de prinsippfaste, litt gjerrige som ikke ser hvor mye andre bidrar for at det skal løse seg. De som lever i en ideell drømmeverden. De med virkelig dårlig økonomi er ofte smertelig klar over hva det koster og prøver å bidra der de kan for sin egen samvittighets skyld.

 

Poenget er vel at i praksis er $ 2-15, andre halvdel av ledd 2 i opplæringsloven svært "sovende".

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 46435...5f1