Grensesetting bonusbarn/egne barn.

[Anonym bruker]

Ja damer, nå vil jeg gjerne høre deres meninger om dette. Skal stemor/far få sette grenser for bonusbarn på lik linje som de gjør med sine egne barn ? Hva når steforelderen og partner er enige om grensene, skal da steforelder sette grenser for bonusbarnet når f.eks. partneren ikke er tilstede, eller skal bonusbarnet få gjøre som det vil til forelderen er tilbake og kan sette grenser for sitt barn ?

 

Anonymous poster hash: 503b6...952

[valkyrien]

Selvfølgelig må man få sette grenser hjemme hos seg selv! Men man må være enig med partneren synes jeg.

[Anonym bruker]

Jeg er noens bonusbarn.

Og det ble satt like grenser fra foreldre/steforeldre. Dette er jo mange år siden, men jeg husker jeg synes det var helt greit :-)

Men noen avgjørelser ble gjort av kun mamma/pappa (avhengig av hvor jeg var). Det var for eksempel om jeg kunne dra på den festen, ligge over til den og den..

 

Anonymous poster hash: 9eda2...03a

[Hun med alle ungene]

Her blir alle behandlet likt

[Superdolly]

Jeg synes det er en selvfølge at den som har ansvaret for et barn, enten det er en bonusforelder, en forelder, besteforeldre eller en tilfeldig barnevakt, har og tar på seg det ansvaret. Selvfølgelig skal en voksen sette grenser for et barn!

 

Bare for å sette det på spissen: Dersom barnet plutselig bestemte seg for å leke på motorveien eller tenne bål i stua, skulle det få lov fordi mamma eller pappa ikke var hjemme?

 

Et barn kan faktisk finne på ting som kan skade dem selv, andre, eller familiens eller andres eiendeler. Fordi de ikke alltid greier å forstå konsekvensen av ting. Derfor må og skal de voksne passe på og ta det ansvaret.

[Gjest Sekretøsa]

Her blir alle behandlet likt av oss begge. Mannen er ikke eldste sin far, men han oppfører seg sånn med alt det innebærer

[Anonym bruker]

Takk for svar. Da er vi enige da. Hilsen HI som har et bonusbarn på 5 år som jeg visstnok ikke har noe med å sette grenser for ifølge mor.

 

Anonymous poster hash: 503b6...952

[Anonym bruker]

Takk for svar. Da er vi enige da. Hilsen HI som har et bonusbarn på 5 år som jeg visstnok ikke har noe med å sette grenser for ifølge mor.

 

Anonymous poster hash: 503b6...952

Hehe.. Du måtte bare du, hi.. "Sier mor"..

Så det er det det gjelder

 

Anonymous poster hash: 1458b...ada

[Appelsinpiken]

Her er dt både bonusbarn og fellesbarn. I vårt hjem er det de voksne som bestemmer. Forskjellsbehandling av barna er ikke greit uansett så lenge de hører til i samme hjemmet.

[Anonym bruker]

I utgangspunktet mener jeg mor og far bør ha ansvaret for å sette grensene, men det bør jo skje i samarbeid med dem de bor sammen med. Når det kommer til håndteringen av grensene i hverdagen bør imidlertid alle voksenpersonene hjelpe hverandre. Far og mor bestemmer for eksempel at barnet bare får spise godteri på lørdagene. Da er det de som har bestemt, men om det bare er bonusspor som er hjemme må hun kunne håndheve reglene. Det bør være helt i orden at hun sier nei til å rane godteskapet på en tirsdag.

 

Anonymous poster hash: cf766...fba

[Anonym bruker]

Den som har ansvar for barnet har også ansvar for å sette grenser. Jeg hadde blitt litt skremt om barnet mitt var i hjem der hun fikk gjøre som hun ville hele tiden, kun fordi jeg eller far ikke var tilstede.

Anonymous poster hash: 32477...c78

[Anonym bruker]

Jeg var i et forhold med en "helge-pappa".. Der var det kun han som skulle bestemme. Jeg fikk ikke irettesette datteren når hun ikke oppførte seg (lugget, slo og klorte meg), og hvis jeg sa at hun ikke fikk lov. Gikk hun til pappa som trøstet henne, fordi jeg hadde snakket til henne. Hun var 3-4 år.

 

Er dette normalt?

 

Anonymous poster hash: 59ff9...1f7

[Anonym bruker]

Den som er sammen med barnet må selvsagt håndheve grensene, men det er de med foreldreansvaret som bestemmer grensene.

 

Anonymous poster hash: 9634d...26a

[Anonym bruker]

Jeg var i et forhold med en "helge-pappa".. Der var det kun han som skulle bestemme. Jeg fikk ikke irettesette datteren når hun ikke oppførte seg (lugget, slo og klorte meg), og hvis jeg sa at hun ikke fikk lov. Gikk hun til pappa som trøstet henne, fordi jeg hadde snakket til henne. Hun var 3-4 år.

Er dette normalt?Anonymous poster hash: 59ff9...1f7

Det er ikke normalt. Klart at man som voksen skal kunne irettesette et barn som ikke oppfører seg som folk

 

Anonymous poster hash: 32477...c78

[BellaSuz]

Jeg var i et forhold med en "helge-pappa".. Der var det kun han som skulle bestemme. Jeg fikk ikke irettesette datteren når hun ikke oppførte seg (lugget, slo og klorte meg), og hvis jeg sa at hun ikke fikk lov. Gikk hun til pappa som trøstet henne, fordi jeg hadde snakket til henne. Hun var 3-4 år.

 

Er dette normalt?

 

Anonymous poster hash: 59ff9...1f7

OMG! Ikke ok!

[Anonym bruker]

Ja det synes jeg. Min samboer er ikke faren til barnet mitt men han bestemmer like mye som meg i det daglige. Det har også skjedd at han har tatt avgjørelser jeg ikke har vært enig i der og da. Men har sett i ettertid at han hadde rett. Men jeg har det siste ordet i de avgjørelsene jeg juridisk sett må ta på egen hånd. 

 

Slik jeg har forstått det så bestemmer stemor like mye hos barnefar, muligens mer enn han. men det syns jeg er helt greit da han ikke er like engasjert som henne. Dessuten virker det som om hun er hakket smartere enn han. 

Anonymous poster hash: 47ce7...96a