Er du redd for barnevernet?

[Anonym bruker]

Hvorfor/hvorfor ikke?

Anonymous poster hash: f3655...77b

[Anonym bruker]

Nei, det er jeg ikke. Jeg har ikke noen grunn til å være redd dem. Det blir som posten eller Mattilsynet. Jeg er ikke redd for dem heller.

 

Anonymous poster hash: a44be...57f

[Anonym bruker]

Nei, overhodet ikke. Fordi det ikke finnes noen grunn til at jeg skulle være det.

Anonymous poster hash: 1cc42...448

[Anonym bruker]

Nei

Anonymous poster hash: b7bee...896

[Katapult]

Nei. Er oppvokst med personer som jobber innad i barnevernet, mine foreldre samt deres venner og kolleger. Har også noe utdannelse som relaterer til barnevern, samt er i en arbeidssituasjon der vi har til dels kontakt med barn under barnevern.

 

 

Kunnskap er nøkkelen, mener jeg. Både kunnskap om instansen og kunnskap/innsikt om seg selv som forelder.

[Anonym bruker]

Det fantes ingen grunn til at jeg skulle være det hellet, annet enn et menneske som tydeligvis er sjalu eller vil hevne seg...
Så JA, jeg er redd! Der det ikke er behov for dems hjelp så ødelegger de i stedet en hel familie.

Anonymous poster hash: cefea...42c

[Anonym bruker]

Nei.. Kan ikke se at jeg skulle ha noen grunn til det. Jeg er en normal mot med normale barn... Skader de ikke og plager de ikke og de har det de trenger av mat, klær og kjærlighet.. Og de har et ryddig rent hjem..

 

Anonymous poster hash: 4bace...512

[Anonym bruker]

Jeg har ingenting og bekymre meg for bv, men er redd for at noen melder oss, siden vi har en unge som det høres ut som du slå i hjel når det ikke går som hun vil. Har snakket med bhg og helsestasjonen om det, og dem har sett det. Mens om sakt veit jeg at dem ikke kommer noen vei om dem skulle ha kommet.

Har også sakt fra til noen av naboene

 

Anonymous poster hash: a4f76...9ba

[Anonym bruker]

Nei.

 

Men jeg var redd for dem da jeg ble truet med bekymringsmelding da barnet mitt var baby. Da holdt jeg fortsatt på å bli kjent med barnet og finne meg til rette i mammarollen, og følte jeg ville komme dårlig ut i en vurdering av om jeg gjorde ting "riktig".

 

Nå vet jeg hva jeg gjør og at jeg er en god mor.

Anonymous poster hash: 49f7e...c61

[Anonym bruker]

Både ja og nei egentlig. Ja fordi man hører så mye skremmende, så det er forståelig om folk blir redde. Og nei fordi jeg vet at jeg ikke gjør noe som er så innmari galt så det skal ikke være noe grunn for at de skal kunne ta barnet mitt fra meg. 

Anonymous poster hash: 7d883...979

[Firekids]

 

_{Slekta er stappfull av psykologer, så de ville vel i tilfelle ha avslørt meg for lenge siden. :-)}

 

_{Barnevernet er der for å verne barn, så hurra for dem!!}

[Anonym bruker]

Nei, overhodet ikke. Ser ingen grunn til det, ser ikke helt hva jeg skal frykte. Så vidt jeg vet, har vi heller ingen "fiender" som har noe å hevne, og jeg kan med min beste vilje ikke se at vi "vanskjøtter" ungene, så nei, jeg tror neppe barnevernet kommer hit for å sjekke. 

Anonymous poster hash: 2d5f1...a78

[Anonym bruker]

Nei, og jeg har heller aldri ofret det en tanke før jeg leste en tråd her inne ang det. Har overhodet ingenting å frykte, jeg vet jeg er en veldig god mor.

 

Anonymous poster hash: 46596...374

[Anonym bruker]

Ikke redd for de, jeg har bare positive erfaringer.

En tidligere kjæreste av meg var barneværnet inne i bilde hos. Snakket med de da også, siden jeg da vsr en del av familien og hverdagen. Selv om det ene barnet ble flyttet ut av hjemmet var det ikke noe negativt med det, det var til det beste for alle. Barnet trengte det, og mor trengte det. Selv om barnet flyttet ett stykke unna, ble ikke kontakten brutt.

 

Jeg har hatt samtale med barneværnet for å rådføre meg med hva jeg kan gjøre for mine barn. Har skjedd endel i forhold til deres far, så trengte å snakke med de om hva jeg kunne gjøre og hva jeg måtte gjøre. Kun positive erfaringer etter dette også, selv om dette var en annen kommune.

 

Anonymous poster hash: 0bf47...7ae

[Anonym bruker]

Ja det må jeg innrømme at jeg er.

Søsteren min ba barnevernet om hjelp da hun har en veldig voldelig unge som tar kvelertak og generelt er veldig stygge med småsøskene sine.

Barnet var også veldig stygg mot moren sin så søsteren min hadde ofte merker.

Vi er ganske sikker på at hun har ADHD men har enda ikke fått noe utredning.

Hun er også stygg med andre på skolen,å blir tatt ut av timene pga oppførsel.

Det endte med at barnevernet tok fra hun alle tre ungene

At barnevernet tok hun eldste skjønner jeg egentlig godt,for det hadde rett å slett gått altfor langt med hun.

Tror faktisk det var til både mor og datter sitt beste,selv om mor selvsagt ikke ser det selv.

Men at hun mistet de to andre skjønner ingenting av oss noe av!

Søsteren min er en god mor som er kjærlig,følger de opp og gjør alt for ungene sine!

Så etter dette har jeg fått skrekken for barnevernet ja!

Anonymous poster hash: 05e69...848

[Anonym bruker]

Nei, ikke i det hele tatt. Jeg har ingen grunn til å være redd dem, og vet såpass mye om barnevernet og hvordan de jobber at jeg ikke ser på dem som noen trussel.

 

Anonymous poster hash: 49298...8d9

 

Anonymous poster hash: 49298...8d9

[Anonym bruker]

Ja men ikke fordi det er noe galt jeg gjør men mange historier om bv skremmer meg når det gjelder falske anklager og anmeldelser uten grobunn i virkeligheten. Men jeg er redd for å møte på en " feil" person der og om den gjør oss til en hjertesak å ta oss på noe. I tilleg blir jeg lett stressa så å ha en sak ( selv uten hold) ville vært tragisk for meg . Barna mine er livet mitt og tanken på at noen skulle kunne ta dem er grusom. Når det er sagt, jeg vet de gjør mye bra , det er de idiotene som melder falsk for å ødelegge jeg blir kvalm av.

 

Anonymous poster hash: 015ac...de1

[Anonym bruker]

Nei, jeg har ingen grunn til å frykte barnevernet.

 

Vi skal være sjeleglad for at vi har et slikt vern! Det er bare så forferdelig synd at det som oftest er fæle historier, og da kun fra ene siden, som blir frontet i media. Jeg syns vi fikk et fint innblikk i hvordan barnevernet jobber i mange saker gjennom TV-programmet Til barnets beste, som gikk i fjor(?).

De gjør en uvurderlig og viktig jobb. Det er bare så synd de ikke har midler eller kapasitet nok til å hjelpe alle de som trenger det så sårt.

 

Anonymous poster hash: 05eff...302

[storepus]

Nja... ikke helt sikker jeg

Er redd for at noen skal melde oss. Har barn som er ... hmmm... høylytte til tider, de kan få de værste raseri utbrudd..

Har også en med diagnose, men det vises ikke på utseende, kan bare virke uoppdragen og bortskjemt sånn ved første øyekast..

Så jeg er redd noen skal misforstå situasjoner og melde. (Spesielt etter at jeg begynte å lese her inne ble jeg redd for det. )

 

Tror ikke - nei, jeg VET barnevernet ikke hadde funnet noe galt om de hadde startet undersøkelse her, men liker ikke tanken på det likevel

[Anonym bruker]

Er glad for at vi har et barnevern, men har en manipulerende mor som truer med BV om hun ikke får det som hun vil. Hun har høyere sosial status enn meg og jeg er redd for at saksbehandlere ikke gjennomskuer hvis hun melder. Vet at vi er gode foreldre, og har ingenting å frykte, men jeg tror at også barnevernet kan gjøre feil.

 

Anonymous poster hash: f81b9...cbb

[*SommerFrisk*]

Nei. Kan heller aldri inbille meg at jeg blir det heller.

 

Fint at barnevernet finnes da, for det er mange som trenger dem. De er et godt organ, men desverre med for få ressurser.

[Anonym bruker]

Ja jeg er redd dem for folk melder for alt mulig om dagen. Jeg har både en bror og veninne i barnevernet så i utgangspunktet vet jeg at dem gjør en god jobb men følelsen av å skulle bli feilaktig meldt og ikke bli trodd er fryktelig skremmende. Det har nesten blitt en hets å melde om dagen og slik skal det ikke være.

Anonymous poster hash: 7066e...18e

[Anonym bruker]

nei.

Det har jeg ingen grunn til:)

 

eneste bekymringsverdige her er at jeg sliter litt med angst, og har vært deprimert en gang. Men har heldigvis grei selvinnsikt, oppsøkte hjelp selv, og psykologen har påpekt at hun aldri har følt bekymring for barna mine.

 

De har en flott far som sto på ekstra den perioden jeg var veldig sliten.

 

Anonymous poster hash: 996ba...a5d

[Øyne som ser!!]

Ja, Jeg vet hvor udugelige mange er. Tar ofte bare den enkleste utveien og ikke den som er best for barnet.

[Anonym bruker]

Jeg, som mange andre vet om saker der barnevernet har gjort feil. Det som virker merkelig for meg er at i de sakene det er gjort klare feil er så vanskelige å få rettet på. Barnevernet er bra, men noen foreldre blir desverre anklaget og "dømt" for ting som ikke er reelle.

Anonymous poster hash: b00df...17f